Økokrim vurderer hvitvaskingsrisikoen for advokater som «betydelig»
Det kommer frem i den nasjonale risikovurderingen for 2026. Tilsynsdirektør Tonje H. Skjelbostad ser et tydelig skille mellom grundige og overfladiske risikovurderinger blant advokatforetakene, mens ekspertutvalgsleder Kristine F. Rørholt savner konkret veiledning til bransjen.
Tonje H. Skjelbostad og Kristine F. Rørholt.Foto: Sturlason / DNB
I sommer har Økokrim publisert en ny nasjonal risikovurdering for hvitvasking. Den forrige kom i 2022. Nå, som da, mener Økokrim at hvitvaskingsrisikoen for advokater er «betydelig».
Kristine Frivold Rørholt er godt fornøyd med at en ny risikovurdering er på plass, og mener rapporten kan være nyttig lesing for alle advokater og foretak hvis tjenester rammes av hvitvaskingsloven. Samtidig er det enkelte ting hun savner.
Annonse
- Rapporten burde hatt en konkret veiledning som kan hjelpe advokatene med hvordan denne risikovurderingen skal innarbeides og hensyntas i advokatenes egne risikovurderinger, konstaterer hun.
Rørholt er advokat i DNB og leder av Advokatforeningens ekspertgruppe mot hvitvasking.
- Det er fortsatt behov for økt kompetanse både om hvordan advokater kan misbrukes til hvitvasking og hva som kreves av advokatene etter hvitvaskingsloven. Nå som det er kommet en ny risikovurdering, er det viktig å gjennomgå egen risikovurdering og vurdere behov for oppdatering, og å tilpasse rutinene deretter. Det er fortsatt mange advokater som bruke standardrutiner uten tilstrekkelig tilpasning til den virksomheten de driver, og det holder ikke.
Mistenker underrapportering
I slutten av april hadde 1589 advokatforetak sendt inn egenerklæringsskjema til Advokattilsynet. Av disse opplyste 573 at de hadde hatt oppdrag omfattet av hvitvaskingsloven. Totalt ble det registrert over 29.300 transaksjoner via firmaenes klientkontoer.
«Hvert år er advokatenes bistand knyttet til transaksjonsvirksomhet betydelig. De ti mest aktive advokatforetakene rapporterte selv å ha bistått med transaksjoner til en samlet verdi av 1372 milliarder kroner i 2023. Sektoren er attraktiv for hvitvasking i plasserings- og integreringsfasene», skriver Økokrim.
En antakelse om underrapportering er blant grunnene for at hvitvaskingsrisikoen for advokater ansees som betydelig.
«Antallet MF-rapporter har vært stabilt lavt over flere år til tross for økt oppmerksomhet om hvitvaskingsrisiko, økning i antall transaksjoner og økt MF-rapportering generelt. Det er for øvrig mistanke om mørketall», står det i rapporten.
«Misbruk av klientbankkonto forsterker risikoen, ettersom opplysninger om transaksjoner via denne kontoen er beskyttet av advokatens lovbestemte taushetsplikt.»
Kristine F. Rørholt.Foto: DNB
- Forpliktelsen vil ikke stoppe advokater
Klientkonto er helt klart et produkt som kan misbrukes til hvitvasking, kommenterer Rørholt.
- Jeg synes ikke risikovurderingen skiller tydelig mellom der advokater burde avdekket hvitvasking ved å etterleve hvitvaskingsloven, og der advokater faktisk bevisst medvirker til hvitvasking.
Utvalgslederen poengterer at forpliktelsen til å etterleve hvitvaskingsloven for advokater ikke vil stoppe de advokatene som selv medvirker til hvitvasking og er klar over det.
- Heldigvis er flertallet av advokater ikke interessert i å bidra til hvitvasking, og jeg kunne ønske at risikovurderingen var tydeligere på misbrukssituasjoner advokatene bør være særlig obs på.
- Varierende kunnskapsnivå
De siste årene har Advokattilsynet avdekket flere saker hvor det har vært mistanke om at advokater bevisst har tilrettelagt for økonomisk kriminalitet, skriver Økokrim.
«Videre er det eksempler på at kontrollen med advokatforetak i realiteten utøves av andre enn de personene som formelt står oppført som daglig leder eller eier av advokatforetak.»
«Det kan for eksempel skje gjennom familierelasjoner eller andre former for avhengighetsforhold. Det er også eksempler på bakmenn som har vært tidligere dømt, mistenkt for alvorlig kriminalitet eller for medvirkning til dette.»
Tonje H. Skjelbostad.Foto: Sturlason AS Polyfoto
Advokattilsynet erfarer at det er varierende kunnskapsnivå om risikofaktorene blant advokater, utdyper direktør Tonje H. Skjelbostad.
- Mange foretak, særlig de som jevnlig håndterer transaksjoner, eierstrukturer og klientmidler, må ha god forståelse og solide rutiner. Samtidig ser vi eksempler på at kjennskapen til både regelverket og interne ressurser til oppfølging ikke er god nok, særlig i foretak som ikke har prioritert dette som en del av den løpende driften, sier hun.
- Risikoforståelse er ikke er noe man skaffer seg én gang for alle – den må oppdateres etter hvert som trusselbildet endrer seg. Og også når interne forhold i virksomheten endrer seg.
Frykter at advokatenes tillit kan misbrukes
Fordi det er få saker, vurderes selve hvitvaskingstrusselen blant advokater som «moderat». Uklart regelverk gjør samtidig at sårbarheten vurderes som «betydelig». Også konsekvensnivået vurderes som «betydelig».
«Advokater nyter generelt stor tillit i samfunnet, og den kan også misbrukes. Mislighold og brudd på etterlevelsen av sentralt hvitvaskingsregelverk bidrar til å undergrave tillit til advokatbransjen og rettsstaten», heter det i risikovurderingen.
«Et viktig prinsipp er også advokaters taushetsplikt som innebærer at klienter skal kunne snakke fortrolig med en advokat for å få gode råd. Dersom taushetsplikten misbrukes og man mister tilliten til advokatbransjen, kan det igjen gå ut over klientene.»
Det er et sprik mellom foretak som gjør en reell og grundig jobb, og foretak som har utarbeidet dokumenter som i praksis er en formalitet og som ikke bruker disse i praktisk arbeid, ifølge tilsynsdirektør Skjelbostad.
- Vi ser også eksempler på at begge deler mangler. Det følger av lovens krav at en vurdering skal bygge på erfaringsbaserte analyser av egen virksomhet, vise til relevante kilder og skille mellom ulike kunde- og risikotyper. Et kortfattet dokument kan i prinsippet være tilstrekkelig dersom det faktisk dekker disse elementene. Vår erfaring er imidlertid at svært kortfattede vurderinger ofte nettopp mangler denne substansen, sier hun.
At foretak i praksis gjennomfører risikobaserte tiltak i konkrete saker – altså kundetiltak og løpende oppfølging - er poenget med kundetiltaksreglene. De er dermed viktige. Etter loven er kundetiltak derimot ikke tilstrekkelig.
- Loven pålegger også foretakene en selvstendig plikt til å ha oppdaterte, dokumenterte rutiner og en risikovurdering som grunnlag for arbeidet med vurderinger i konkrete saker. Det er verktøyet som skal sikre at tiltakene i det hele tatt er risikobaserte og treffer virksomhetens faktiske risiko. Mangler denne dokumenterte og oppdaterte forankringen, foreligger det brudd på loven, uavhengig av om foretaket i enkeltsaker skulle ha gjort noe fornuftig.
