Nå er Advokattilsynets første overtredelsesgebyr for hvitvaskingsbrudd på vei til Advokatnemnda

På tampen av juni kom det en historisk avgjørelse fra Advokattilsynet: For første gang ble et advokatfirma - under dissens - ilagt overtredelsesgebyr på 200.000 kroner for brudd på hvitvaskingsloven. 

For to år siden gjennomførte KPMG tilsyn hos advokatfirmaet Aabø-Evensen & Co. Der skal det ha blitt avdekket flere alvorlige og varige mangler ved foretakets virksomhetsinnrettede risikovurdering og interne rutiner, ifølge Advokattilsynet.

I tillegg til gebyret har advokatfirmaet fått frist på seks måneder til å lage ny risikovurdering og nye rutiner. 

Siste nytt er at Aabø-Evensen har klaget på selve overtredelsesgebyret, som nå venter på behandling av Advokatnemnda. Hva gjelder påleggene om retting, aksepterer firmaet disse fullt ut. 

- Vi har åpent erkjent at den formelle dokumentasjonen av risikovurdering og rutiner hadde et forbedringspotensial, og vi er allerede i gang med å utbedre dette. Vi forsøker ikke å rettferdiggjøre manglene, forteller daglig leder Torstein Schroeder til Advokatbladet.

LES OGSÅ: 

Under dissens har Advokattilsynet for første gang ilagt et advokatfirma gebyr for brudd på hvitvaskingsloven

Bestrider gebyr

Samtidig er advokatfirmaet klar på at det mener det ikke er rettslig grunnlag for gebyret.

- Overtredelsesgebyr er straff i EMKs forstand, og etter både Høyesteretts praksis og den juridiske litteraturen skal det mye til før formelle mangler ved første gangs tilsyn – uten tidligere overtredelser – kan møtes med pønal sanksjon, utdyper Schroeder.

Ifølge han har advokatbransjen lenge etterlyst mer konkret veiledning om hva kravene i hvitvaskingsloven §§ 7 og 8 faktisk innebærer. 

- Dette er en problemstilling som gjelder langt flere advokatforetak enn oss.

- Vi merker oss også at Advokattilsynets eget styre var delt i spørsmålet. Styrets leder, Anders Brosveet, stemte mot gebyrileggelse og la til grunn at det konkrete antihvitvaskingsarbeidet i foretaket holder god kvalitet. Når tilsynsorganets fremste strafferettslige kompetanse konkluderer slik, mener vi det illustrerer at rettsgrunnlaget for gebyr er tvilsomt.

- Forholdsmessige risikovurderinger er avgjørende

Jon Petter Rui er både professor og academic counsel i Wiersholm. Bak seg har han en lang merittliste, som blant annet inneholder lovkommentar om hvitvaskingsloven. Rui var i 2015 leder for lovutvalget for hvitvasking, som hadde som mandat å vurdere endringer i hvitvaskingsloven. 

Selv om han ikke kan kommentere saken mot Aabø-Evensen konkret, er han klar på følgende: Det er ikke lengden på risikovurderingen som er styrende for om hvitvaskingslovens forpliktelser er overholdt. Det er innholdet.

Aabø-Evensen har blant annet fått kritikk fra Advokattilsynet for at firmaets risikovurdering var for snau. Den utgjorde 16 linjer i stikkordsform. 

- Det er svært viktig at det virkelig avgjørende er om den rapporteringspliktige har gjennomført forholdsmessige risikovurderinger i konkrete tilfeller, konstaterer Rui. 

- Risikovurderingen er altså et middel, og ikke et mål i seg selv når det gjelder hvitvaskingslovens kjerneforpliktelse om at rapporteringspliktige rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim, slik at Økokrim kan stanse og/eller etterforske hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger.

Mål om selvregulering

Advokater er underlagt hvitvaskingsloven fordi den som ønsker å hvitvaske, ikke skal kunne unngå hvitvaskingsregelverkets forpliktelser ved å bruke en advokat til å gjennomføre transaksjoner.

Det er et bevisst poeng fra lovgivers side at krav om risikovurderinger består av vage og skjønnsmessige kriterier, ifølge Rui.

- Tanken er at de rapporteringspliktige i ganske stor grad skal regulere seg selv ved å gjøre risikovurderinger av egen virksomhet, og utarbeide skreddersydde rutiner for å forebygge og avdekke hvitvasking, utdyper han. 

- Med en slik reguleringsteknikk, og valget av en slik framgangsmåte, er skjønnsmessige krav uunngåelige. Motsetningen til denne reguleringsteknikken, er firkantede og faste regler. Det er vanskelig å forene med prinsipper om risikovurdering, og ganske stor grad av selvregulering.

Forholdsmessighetsprinsippet

Det er helt klart at mangler på papiret ikke bør utløse samme reaksjoner som faktisk medvirkning til hvitvasking, fortsetter Rui. 

- Sanksjoner og straff for rene formalovertredelser kan skape problemer for systemets legitimitet. I slike tilfeller kan kanskje heller veiledning fra myndighetene være en mer forholdsmessig, og ikke minst effektiv, fremgangsmåte, sier han. 

Mens de rapporteringspliktige må ta forpliktelsene på alvor, må tilsynsmyndighetene på sin side ta høyde for at lovverket nettopp er risikobasert.

- I stor grad gir det anvisning på selvregulering i form av utforming av risikovurderinger og rutiner. Hvis tilsynsmyndigheten mener disse ikke er tilstrekkelige, er første skritt å veilede.

Rui mener det er viktig at lovverket gir anvisning på et forholdsmessighetsprinsipp.

- Et advokatfirma med en eller to advokater skal ikke ha de samme risikovurderinger og rutiner som et advokatfirma med fire hundre advokater, eksemplifiserer han. 

- I tillegg er det avgjørende om advokatfirmaet har vist at det i praksis – i konkrete saker – har gjennomført forholdsmessige tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking. Det er det essensielle.