Kritiske til domstolens nye løsning for visning av bevis på skjerm - men den er sikrere enn dagens, ifølge DA

Domstoladministrasjonen (DA) har besluttet å utfase dagens ordning med visnings-PC’er i retten av sikkerhetsmessige årsaker, og har nylig vist frem den nye løsningen for representanter fra Advokatforeningen og påtalemyndigheten.

I dag kan aktørene koble seg på domstolens visnings-PC'er i om lag 65 prosent av norske rettssaler, en løsning som DA klassifiserer som sin største kjente risiko for sikkerhetsbrudd.

I de øvrige domstolene - som tingrettene i Hordaland, Agder, Søndre Østfold og Sogn og Fjordane - har man enten avviklet bruken av domstolens visnings-PC'er, eller ikke tatt dem i bruk, forteller direktør Leif Otto Østerbø i Domstoladministrasjonen.

- De vurderer den løsningen som vi anbefaler som sikrere og mer funksjonell, sier han.

Manglende identitetskontroll, manglende styring av hvem som har tilgang og at løsningen gjør DAs interne nettverk eksponert, er forhold som utfordrer sikkerheten, ifølge DA. 

- Beslutningen er endelig. Dagens visnings-PC'er vil bli fjernet senest ved årsskiftet. Ikke fordi løsningen er upraktisk eller kostbar, men fordi vi ikke vil kunne ivareta sikkerheten i løsningen etter årsskiftet. Så nå er det viktig at advokatene begynner å forberede seg, sier Østerbø.

- Løsningen er ikke aktuell

Men Riksadvokaten og Advokatforeningen har innvendinger til DAs nye løsning som innebærer at aktørene skal bruke sine egne PC'er når de skal vise frem dokumenter, bilder, lyd eller video som bevis i retten.

Advokat Petter Sogstad Grannes, som er nestleder i Forsvarergruppen, forteller at arbeidet ble påbegynt i forbindelse med bytte av IT-leverandør i Domstoladministrasjonen (DA).

- Etter en kort brukermedvirkningsrunde ble arbeidet fort flyttet internt i DA. Så ble det stille i nærmere to år, og da de kom tilbake til oss, hadde de bestemt seg for en løsning som var den samme som påtalemyndigheten i 2024 svært tydelig sa ifra om at ikke var aktuell. Sånn sett var det ingen stor overraskelse at Riksadvokaten nå sier at dette kommer de ikke til å være med på, sier Grannes.

Påtalemyndigheten sier nei

Riksadvokaten er altså ikke fornøyd. I et brev til Domstoladministrasjonen skriver han at løsningen innebærer betydelige utfordringer og risiko for aktorene.

Rett24 omtalte brevet først.

Maurud påpeker at aktorenes PC’er er et sentralt arbeidsverktøy for dem under hele hovedforhandlingen.

«Den benyttes blant annet til notater, søk i saksmaterialet, planlegging og disponering av bevisføringen, samt andre arbeidsoppgaver som ikke er ment for visning i retten. Når den samme PC-en skal benyttes til fellesvisning på rettens skjermer, legger det begrensninger på aktors mulighet til å bruke arbeidsverktøyet på en hensiktsmessig måte. En slik begrensning er etter riksadvokatens syn ikke forenlig med en forsvarlig og effektiv gjennomføring av aktoratets oppgaver under hovedforhandlingen.»

Aktor viste frem taushetsbelagt helseinformasjon

For det andre, fortsetter Maurud, «innebærer løsningen en løpende risiko for at dokumenter eller annet materiale som ikke er ment for fremleggelse, utilsiktet blir gjort tilgjengelig på rettens skjermer. Dette kan medføre brudd på taushetsplikt og/eller eksponering av sensitiv informasjon. Riksadvokaten er kjent med at slik feilvisning allerede har forekommet».

Advokatbladet er kjent med at en aktor i 2024 ved et uhell kom til å vise frem taushetsbelagt helseinformasjon på rettens skjermer. Aktoren ble først ilagt et forelegg  og underlagt etterforskning for grov tjenesteforsømmelse fra Spesialenheten for politisaker. Riksadvokaten opphevet til slutt forelegget og henla saken om grov tjenesteforsømmelse med begrunnelsen «intet straffbart forhold».

Riksadvokaten understreker videre i brevet at Domstoladministrasjonen derfor ikke kan basere seg på en løsning som innebærer at aktors PC skal benyttes som visningsenhet i retten for å ivareta domstolens behov for fremvisning av bevis.

Ikke redd for taushetsbrudd

Direktør Østerbø i DA frykter ikke taushetsbrudd, men sier at menneskelige feil vil kunne forekomme.

- Jeg tenker at den typen sikkerhetsavvik som riksadvokaten påpeker, vil kunne avverges dersom man setter opp skjermen sin og tester den noen minutter før saken begynner. Den nye løsningen er vesentlig bedre enn dagens også på dette området, sier han.

I prosessene med å finne en mer sikker løsning, har DA vurdert ni alternativet, forteller han.

- Konklusjonen legger altså opp til at den som skal vise et bevis, fører beviset selv. Det er ikke så veldig kontroversielt, og påvirker ikke det formelle ansvaret i og under rettsmøter. Samtidig anerkjenner jeg at mange vil oppleve den nye ordningen som mindre brukervennlig enn dagens ordning, og håper man vil vise litt tålmodighet med den, sier Østerbø.

DAs løsning er den samme typen som de fleste har på sine kontorer, der de i møter kan velge å dele skjerm, ifølge Østerbø.

- Aktoratet vil fortsette som før

Ifølge Riksadvokatens brev, vil aktoratet - inntil en annen løsning foreligger - fortsette å oversende dokumentutdraget digitalt til retten og øvrige aktører på vanlig måte.

«Aktor vil ikke benytte egen PC til fremvisning, og under rettsmøtet må aktørene følge dokumentfremleggelsen på egne datamaskiner. I en overgangsperiode vil aktor ved behov medbringe papirutdrag til bruk for utspørring av tiltalte, fornærmede, vitner og sakkyndige», skriver Maurud.

Det har de selvsagt anledning til, kommenterer Østerbø.

- Aktøren som har ansvaret for å føre beviset, må selvsagt gjøre det på den måten de mener det er mest hensiktsmessig. Dersom riksadvokaten vil føre sine bevis på papir, så vil de øvrige tilstedeværende kunne følge disse digitalt gjennom dokumentsamlingen. Riksadvokaten er en høyst profesjonell aktør som må føre sine bevis på den måten de vurderer som hensiktsmessig, og så skal vi ivareta rettens medlemmer og andre ikke-parter, sier han.

Et mål med den nye ordningen er også å gjøre domstolsbehandlingen mer forutsigbar og lik i hele landet, forteller Østerbø.

DA vil komme med detaljert informasjon om ordningen i god tid før nyttår.

- Jeg tenker at folk er endringsvillige, og vi vil strekke oss langt for å få gjennomført rettsmøtene på en god måte for alle. Vi vil fortsette dialogen med forsvarerne og påtale og andre aktører.

Tror visningsskjermene kan bli svarte fra januar

Advokatforeningen er enig med riksadvokaten.

- Innvendingene mot løsningene er flere, blant annet er vi bekymret for taushetsplikten, og for at ansvaret for å føre rettsboken hviler på dommeren, sier advokat Petter Sogstad Grannes.

I sivilprosessen er ikke avstanden mellom den valgte løsningen og måten saker blir gjennomført i dag veldig stor, påpeker han.

- Så der blir nok overgangen liten. I straffesaker vil konsekvensen være svarte visningsskjermer fra første januar, noe som vil være et vesentlig avvik fra hvordan sakene er blitt ført i de fleste domstoler i ganske mange år nå, sier han. 

- Skal DA få muligheten til komme videre sammen med aktørene, er det ikke umulig at Justisdepartementet må komme på banen, sier Sogstad Grannes.