Er advokatbransjen en økende risikofaktor for økonomisk kriminalitet?

Nei, vil jeg starte med å svare. Ikke som sådan. Vi er rundt ni tusen registrerte advokater i Norge, som hver dag gjør en solid og hederlig innsats for våre klienter og for rettsstaten.

Blant annet gjennom å gi råd til og veilede næringslivet slik at denne viktige, verdiskapende sektoren i samfunnet vårt nettopp klarer å manøvrere mest mulig effektivt og, ikke minst, lovlig, i et stadig mer komplekst og gjennomregulert samfunn.

Men det finnes advokatforetak i Norge som trolig kontrolleres av andre enn daglig leder eller eier av foretaket, advarer Økokrim og PST i fersk risikovurdering. Betalingsforetak, advokater og regnskapsførere vurderes å ha høyere risiko enn i forrige nasjonale risikovurdering.

Advokater siktet for økonomisk kriminalitet

I et eget kapittel viet advokater, vises det til at det i Norge finnes advokater som er siktet eller mistenkt for økonomisk kriminalitet, og at sakene ofte gjelder skattesvik, bedrageri, konkurskriminalitet, regnskapskriminalitet, økonomisk utroskap, underslag eller hvitvasking.

Rapporten viser til internasjonale erfaringer der det settes opp fiktive lån for å muliggjøre finansielle transaksjoner til og fra klienters kontoer.

I risikovurderingen siteres også Tilsynsrådets årsrapport for 2021, der det står at «Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har også avdekket flere tilfeller hvor advokater bistår med låneformidling og oppgjør uten å kunne dokumentere særlig kunnskap om realiteten bak låneavtalene, og saker hvor advokater brukes for å skjule reelle eierforhold i et foretak», og det vises til at Tilsynsrådet har «avdekket flere eksempler på at advokater i realiteten driver ren betalingsformidling via sin klientkonto».

Slike beskrivelser er urovekkende. At det også i vår bransje finnes brodne kar, skal vi ta på alvor, selv om de er få.

Avhengige av tillit

Advokater og advokatens rolle i rettstaten er helt avhengige av samfunnets tillit, akkurat som de øvrige aktørene og deres roller. Ingenting er mer ødeleggende for den tilliten enn at advokater, bevisst eller ubevisst, bidrar til kriminalitet.

Å forebygge slikt har Advokatforeningen selv vært den fremste til å gjøre, blant annet ved å ha utviklet og sørget for håndheving av Regler for god advokatskikk (RGA) – og ved for lengst å ha innført obligatorisk etterutdanning, herunder i etikk, som betingelse for å være medlem av foreningen. Etter forslag fra oss, er det i den nye advokatloven bestemt at dette kravet skal gjelde også for advokater som ikke er medlemmer av advokatforeningen.

Det som ikke må gjøres i forsøk på å forebygge slik kriminalitet, er å rokke ved de strenge kravene til advokatvirksomhet som danner rammene for klientens krav på forsvarlig, uavhengig rettshjelp.

Ivaretar klientens behov

Vi må for eksempel ikke akseptere uthuling av klientens krav på fortrolighet, som sikres gjennom vår yrkesmessige taushetsplikt. Den er et grunnleggende rettsstatsprinsipp som ivaretar klientens integritet og klientens behov for å søke rettslig bistand i fortrolighet.

Taushetsplikten er en forutsetning for en velfungerende rettspleie, og den gir økt etterlevelse av samfunnets vedtatte regler. Høyesterett har i en rekke avgjørelser understreket at taushetsplikten er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

Les mer om Økokrims og PSTs ferske risikovurdering

- Risikoen for hvitvasking knyttet til advokater er vurdert å være betydelig

Svekkelser vil kanskje gjøre det vanskeligere å gjemme kriminalitet bak taushetsplikten, men på samfunnsnivå vil rettsetterlevelsen minke. For ingen vil lenger kunne søke rettslig bistand i fortrolighet.

Vi må heller ikke gjøre det enklere for kriminelle elementer å få kontroll med driften av advokatvirksomheter. Det er derfor viktig at den nye advokatloven opprettholder regelen om at advokatvirksomheter ikke kan eies av eksterne aktører.

- Alle må ha gode rutiner

Så hvordan kan Advokatforeningen og dere, medlemmene, bidra til å forebygge de ytterst få brodne karene blant advokater skal bli flere?

For det første må alle advokater ha gode rutiner for å følge gjeldende rett. Jeg vil anbefale å gå på kurs om dette hos oss i Advokatforeningen, eller hos Tilsynsrådet. Les også de veiledninger vi har på Advokatforeningen.no, samt Tilsynsrådets veileder om hvitvasking.

Økokrim v/ Enheten for finansiell etterretning (EFE) har dessuten utarbeidet en liste for oss advokater, over faktorer som kan indikere mistenkelige transaksjoner. Denne kan du laste ned fra Tilsynsrådets hjemmeside her.

Dersom du mistenker at en klient eller et oppdrag forsøker å dra deg over til feil side av loven; ring Advokatforeningen på 22 03 50 50 – tastevalg 3. Du blir da satt over til en av foreningens jurister, som kan diskutere dette med deg – i fortrolighet.

- Sørg for effektivt tilsyn

For å få stanset advokater som bevisst bidrar til kriminalitet, må vi sette vår lit til Tilsynsrådet. Et godt bidrag fra deg som lovlydig advokat, er å sørge for at et eventuelt tilsyn skjer raskt og effektivt. Slik frigjør du tilsynsressurser til jakten på de advokater vi alle ønsker å stanse. Les derfor Advokatforeningens veileder om tilsyn i advokatvirksomheter, som ligger på vår hjemmeside.

Et forhold som skaper noe grus i dette viktige maskineriet, er tilsynsmyndighetenes taushetsplikt overfor den informasjon som gis under tilsyn. Dette er i dag regulert etter forvaltningsloven § 13, og omfanget er omdiskutert. I ny advokatlov § 63 er regelen om Advokattilsynets og den nye Advokatnemndas taushetsplikt heldigvis tydeliggjort.

I forarbeidene fremkommer det at Advokattilsynets og Advokatnemndas taushetsplikt i utgangspunktet skal strekke seg like langt som advokatens egen taushetsplikt.

Jeg er ganske sikker på at den beste måten å forebygge at de – etter mitt syn lett overdramatiserte – scenariene som Økokrim, Tilsynsrådet med flere har tegnet, blir et reelt problem, er å hegne om de rammene som gjelder for advokatvirksomhet, som den nye advokatloven gjør. Så må vi, sammen med tilsynsmyndighetene og innenfor disse rammene, sørge for at de få brodne karene tas ut av våre rekker.