Når kvinnelige dommere er i flertall i Høyesterett, øker vinnersjansene for private parter

Dette ifølge en analyse av 830 sivile saker i Høyesterett som er publisert i siste utgave av Retfærd, et nordisk fagtidsskrift om rettsvitenskap.

Bak står de to nordmennene Gunnar Grendstad, professor ved UiB, og Olav Laug Bjørnebekk, utreder i det samfunnsfaglige analyseinstituttet Ideas2evidence, samt de to amerikanske statsviterne William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg.

Bjørnebekk tok sin mastergrad i sammenlignende politikk på dommeradferd i Høyesterett, og har vært med å utvikle et datasystem som analyserer domsavsigelser fra Høyesterett.

I artikkelen har forskerne blant annet undersøkt betydningen av seier i lavere instans og advokatens erfaring for å vinne saker i Høyesterett.

– Vi analyserte 830 sivile saker i Høyesterett der en offentlig part møtte en privat part i perioden 1963-2015 og saken angikk et økonomisk spørsmål, og undersøkte om den ene parten stilte med en prøveadvokat versus en advokat med møterett. I så fall har parten med advokaten med møterett en mer erfaren advokat, forteller Gunnar Grendstad.

Kvinnelige flertall

Her er forskernes hovedkonklusjoner:

• Parten med en mer erfaren advokat har 8 prosent større sjanse for å vinne saken i Høyesterett.
• Parten som har vunnet i to runder i underrettene har 32 prosent høyere sjanse for å vinne i Høyesterett.
• I saker med spørsmål om ekspropriasjon har den private parten 9 prosent større sjanse for å vinne.
• Når kvinnelige dommere er i flertall er det 16 prosent større sjanse for at den private parten vinner.
• Når et flertall av dommerne har bakgrunn fra lovavdelingen i Justisdepartementet, har den offentlige parten 8 prosent større sjanse for å vinne.
• Når et flertall av dommerne i panelet er utnevnt av eller under en sosialdemokratisk regjering, har den offentlige parten 7 prosent større sjanse for å vinne saken.

Les også: Analyse av utrederenhetene i Borgarting og Gulating

- Det pågår et skifte i kulissene i domstolene

– Våre data omhandler et tidsrom på over femti år fra 1963 til 2015, sier Grendstad, som forteller at forskerne ikke har noen god teori for å forklare hvorfor private parter statistisk stiller sterkere med et kvinnedominert dommerpanel.

- Forventer at kvinner er mer statsvennlige

«På generelt grunnlag forventer vi at kvinner skal være mer statsvennlige i spørsmål om offentlig velferd. Det ser ut til at holdningene kan fungere annerledes i et kollega-panel», skriver forskerne i Retfærd-artikkelen, og viser til at forskning gjort av Jon Kåre Skiple ved UiB og kolleger konkluderer med at dette er tilfelle.

«Når et panel består av et flertall av kvinnelige dommere, som representerer elitekvinner, er det mer sannsynlig at hele panelet stemmer for den private parten. Dette funnet antyder at denne predikatoren ikke bør ignoreres», heter det videre.

Å vinne i underrettene øker sjansen for å vinne i Høyesterett, spesielt for den offentlige parten, ifølge analysen.

– Vi ser at dersom den offentlige parten både har vunnet i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten vinner saken 75 prosent. Dersom den private parten både har vunnet i begge underrettene og har en mer erfaren advokat, så er sjansen for den offentlige parten til å vinne saken i Høyesterett på 35 prosent, sier Grendstad.