Detalj fra interiør på justitiarius' kontor i Høyesterett.
Detalj fra interiør på justitiarius' kontor i Høyesterett.

- Det pågår et skifte i kulissene i domstolene

Utredere ved Høyesterett og i Borgarting og Gulating lagmannsretter utfører til en viss grad dommeroppgaver, påvirker beslutninger fattet i domstolene og bidrar til institusjonalisering av domstolene, ifølge ny analyse.

Publisert Sist oppdatert

- Det er viktig å være oppmerksom på at det foregår et skifte i kulissene knyttet til hvordan domstolene opererer. De tre domstolene vi har analysert har fått et nytt korps av dyktige jurister som avlaster dommerne og gjør arbeid som tradisjonelt har vært dommmeroppgaver, sier Gunnar Grendstad.

Han er professor i statsvitenskap ved Institutt for sammenlignede politikk ved UiB, og står bak flere undersøkelser knyttet til domstolenes makt, blant annet en undersøkelse om Høyesteretts statsvennlighet.

Professorene Jørn Øyrehagen Sunde, Bill R. Shaffer, Eric Waltenburg og Gunnar Grendstad var i januar aktuelle med en bok om utredernes makt i Høyesterett. Nå har de gjort en ny analyse.
Professorene Jørn Øyrehagen Sunde, Bill R. Shaffer, Eric Waltenburg og Gunnar Grendstad var i januar aktuelle med en bok om utredernes makt i Høyesterett. Nå har de gjort en ny analyse.

Sammen med jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved UiO og de to amerikanske forskerne William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg, har Grendstad gjort en analyse av utrederenhetene i Høyesterett og i de to største lagmannsrettene Gulating og Borgarting. Analysen ble i forrige uke publisert i tidsskriftet International Journal of Court Administration.

Artikkelen From Backlogs to Quality Assurance. The Development of Law Clerk Units at Norwegian Courts er en av flere i et spesialnummer i tidsskriftet om utredere i europeiske domstoler, forteller Gunnar Grendstad.

Hvordan påvirker utrederne?

Grendstad poengterer at det er ikke nødvendigvis er noe galt i å etablere utrederenheter i domstolene.

- Det er ingen ting som tilsier at utrederne tar over dommernes dømmende funksjon. Men det foregår en institusjonalisering av utrederkorpsene, og det ser ut til å være et ønske om å etablere tilsvarende enheter i de fire andre lagmannsrettene, sier Grendstad.

I artikkelen stiller forskerne to spørsmål som de mener er sentrale når utredernes innmarsj i norske domstoler skal undersøkes: Påvirker utrederne beslutningsprosessen, og avgjør de saker?

I analysen vurderes årsakene domstolene oppgir for å ansette utredere, selve etableringen av utrederenhetene, det økende antall oppgaver utrederne utfører, og rekruttering og demografisk profil.

«Vi studerer også utviklingen av utrederenhetene, og hvordan de har blitt stadig mer integrert i domstolenes beslutningsprosesser», heter det i artikkelen

Fire typer oppgaver

I dag har utrederne i hovedsak fire oppgaver, ifølge analysen:

  • Å skrive notater i forbindelse med straffeanker. Her redegjøres det for om de formelle kravene til anke er tilstede, om det er unike omstendigheter, og notatet inneholder også en anbefaling om å avvise anken eller tillate den fremmet. Dersom ankes foreslås avvist, vil notatet inneholde et utkast til avslag, og henvisning til relevant presedens.
  • Å skrive notater eller skrive et fullstendig utkast til domstolens avgjørelse i sivile anker. Typisk har en utreder en kø av ti anker som han eller hun jobber med fortløpende.
  • Å bistå private parter med anker til Høyesterett. Loven pålegger lagmannsrettene å tilby partene administrativ veiledning.
  • Av og til må utredere utføre andre type oppgaver som ikke er spesifisert i utlysningsteksten.

Kvinner er overrepresentert

I utrederenhetene er det en tydelig kjønnsubalanse, påpeker forskerne.

Da Gulating søkte tre utredere i 2019, var de fleste av de 25 søkerne kvinner. Til en ledig stilling i januar, var alle søkerne kvinner. Også i Høyesteretts utrederenhet er kvinner i overvekt.

«Kvinner kan finne normalarbeidstiden ved domstolen mer attraktiv for balansen mellom jobb og privatliv, og tilstrekkelig forskjellige fra uforutsigbarheten som politiadvokat eller dommerfullmektig», heter det i artikkelen.

- Tilgjengelige under domsavsigelsen

Forskerne oppsummerer sine funn i fire punkter:

Høyesterett begrunner behovet for utredere i dag med hensynet til å sikre kvalitet i avgjørelsene, mens Borgarting og Gulating begrunner behovet med hensynet til å unngå restanser, sakenes kompleksitet og domstolens effektivitet. Dommerne erkjenner at utrederne sørger for høyere kvalitet i avgjørelsene, og en økt standardisering i avgjørelsene.

I Høyesterett førte det store antallet utredere til at de måtte organiseres som en egen enhet.

Mens utredere til å begynne med bare håndterte et begrenset antall straffeanker for ankeutvalgene, så er de i dag tilgjengelig for dommerne under rådslagning og utforming av dommen.

Alle de tre domstolene har som mål å tiltrekke seg utredere av høy kvalitet, og fordi det er et stort flertall av kvinner som studerer juss, og mange av disse har svært gode karakterer, så utgjør kvinner en uforholdsmessig stor andel av utrederne.

- Gjør dommeroppgaver

Til slutt i artikkelen stiller forskerne spørsmål om utredernes makt og innflytelse. Her er et utdrag fra artikkelens siste del:

«Utfører utrederne dommerens oppgaver? Ja. Både i Høyesterett, Borgarting og Gulating går utrederne gjennom store dokumenter og aspekter av anken, som i utgangspunktet er dommerens oppgave. Over tid, og økende i hver av domstolene vi har undersøkt, er utrederens oppgave å legge frem all relevant informasjon om saken til dommeren. Så i arbeidet med anker, gjør utredere dommeroppgaver.»

«Erstatter utredere dommere? Ja. Rapporten Domstoladministrasjonen bestilte for å evaluere utrederenheten i Gulating, viste at oppgaver som tidligere ble utført av dommere, på en rimeligere og mer effektiv måte kunne utføres av utredere.»

Europarådets rådgivende råd maner til forsiktighet:

Europarådets rådgivende råd for europeiske dommere ( The Consultative Council of European Judges, CCJE) mener at utredere har en viktig rolle ved domstolene, men advarer samtidig at utredere kan erstatte dommere.

I et arbeidsdokument identifiserer rådet fire områder der utredere deltar direkte i beslutningsprosessen og der det ifølge rådet bør manes til forsiktighet:

  • Ved siling av dokumenter. Utredere siler store saksmengder og risikerer å overlappe dommerens eneansvar for å fastslå og evaluere fakta.
  • Utkastskriving: Utredere skriver notater eller utkast til avgjørelser som kan påvirke dommerens tenkning gjennom en såkalt forankringseffekt.
  • Prosessuelle spørsmål: Utredere som bestemmer prosessuelle spørsmål i mindre saker, kan bare gjøre det under tilsyn av dommeren.
  • Valg av saker: Utredere som oppsummerer anker og foreslår at anker tillates fremmet eller ikke, kan få innflytelse på valget av saker.

Kilde: The role of court clerks and legal assistants within the courts

and their relationships with judges, arbeidsdokument fra CCJE.

«Er utredere også dommere? Nei. Men gapet blir mindre og rollene fremstår mer flytende. Enkelte utredere har tidligere vært dommerfullmektiger og tar med seg en dypere forståelse av dommerrollen til enheten. Tre tidligere utredere – to i Høyesterett og én i Gulating – er blitt ansatt som dommere i den samme domstolen de jobbet som utredere i.»

«Bestemmer utrederne? Nei. Det er ingen indikasjoner på at dommere gir fra seg sitt dømmende ansvar. Dommerne mener selv at avgjørelsene ville vært de samme, uten utredernes tilstedeværelse.»

«Har utrederne innflytelse over den dømmende virksomheten? Mest sannsynlig. Teorien om «ankereffekten» viser at det kan være vanskelig for dommerne å komme forbi utredernes utkast og innledende referansepunkter eller mulig partiskhet.»

- Mer uavhengige

Forskerne konkluderer med at domstoler som etablerer egne utrederenheter, blir mer motstandsdyktige og robuste, mer profesjonaliserte, bedre definerte enheter, øker kapasiteten og effektiviteten, og blir mer uavhengige av andre politiske aktører.

- Med utrederenheter blir det en sterkere og tydeligere institusjonalisering av domstolene, og domstolene blir mer uavhengige når utredere kommer inn i prosessene. Dette henger sammen med at lovgivningen gir lagmannsrettene en større mulighet til å sile ankene, som jo er en viktig oppgave som utredere er med på, sier Grendstad.

Intervjuet utredere

I arbeidet med analysen har Grendstad og hans kolleger intervjuet utrederningslederne i Borgarting og Gulating, samt fått tilgang til årsrapporter, en konsulentrapport som har undersøkt Gulatings utrederfunksjon og en del annet skriftlig materiale fra Domstoladministrasjonen.

I tillegg bygger artikkelen på forskernes tidligere analyse av utrederenheten i Høyesterett, som beskrives i deres bok Proactive and Powerful. Law Clerks and the Institutionalization of the Norwegian Supreme Court. Boken kom i januar i år.

Kapital: Utredertopp Norges 14. mest mektigste kvinne i juss-sektoren

Kapital har i dag kåret Norges 100 mektigste kvinner. De har også laget egne oversikter fra forskjellige sektorer, som medie-Norge, finans og juss.

På oversikten over Norges 20 mektigste juss-kvinner, står Birthe Aspehaug Buset (46) på 14.plass. Hun er leder for Utredningsenheten i Høyesterett.