Høyesterett fastslår at innreisekarantenen for hytteeierne i Sverige var lovlig

Selv om Høyesterett aksepterte at karanteneplikten grep inn i retten til respekt for hjemmet etter Grunnloven og EMK, og i retten til fri kapitalbevegelse etter EØS-avtalen, ble det likevel konkludert med at inngrepet var forholdsmessig og dermed lovlig.

Publisert

I 2020 gikk over tusen hytteeiere til søksmål mot staten, da de med hjemmel i Covid-19-forskriften ble pålagt innreisekarantene ved overnatting på sine hytter i Sverige. Tingretten kom til at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert og begrunnet om inngrep i hytteeiernes rettigheter etter Grunnloven og EMK var rettferdiggjort.

Tingretten mente den ikke hadde grunnlag for å vurdere om disse rettighetene faktisk var krenket, og fastslo derfor at de omtvistede delene av forskriften måtte kjennes ugyldig.

Lagmannsretten kom til motsatt resultat. Her ble det fastslått at domstolene ikke kunne unnlate å vurdere om det forelå faktiske krenkelser av hytteeiernes menneskerettigheter, noe lagmannsretten selv kom til at ikke var tilfelle: Inngrepene var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi, og karanteneplikten var også innenfor hjemmelsgrunnlaget i smittevernloven, mente retten.

- Ingen unntak for hytteeierne

Hytteeierne har i utgangspunktet ikke bestridt at kravet om innreisekarantene på generelt grunnlag er lovlig og forholdsmessig. De har derimot pekt på at rekkevidden av karantenekravet ikke er lovlig.

Spørsmålet for Høyesterett var derfor om det skulle ha vært mer omfattende unntak fra en karanteneplikt som i utgangspunktet oppfylte smittevernlovens krav.

«Sammenlignet med andre tiltak som ble iverksatt overfor norske borgere, fremstår innreisekarantene overfor personer med fritidseiendom i Sverige ikke som særskilt inngripende. Innreisekarantene var et generelt tiltak som ikke rammet denne gruppen spesielt. De vilkårene som de har angrepet, innebar at de ble stilt i samme stilling som alle andre som ønsket å dra på fritidsreise til utlandet», skriver førstvoterende dommer Bergh.

Høyesterett konkluderte med at det forelå en klar medisinskfaglig begrunnelse for å opprettholde reglene om innreisekarantene uten ytterligere unntak for personer med fritidseiendom i Sverige. Karanteneplikten oppfylte derfor vilkårene etter smittevernloven, ble det fastslått.

- Inngrepet var forholdsmessig

Også karantenepliktens forhold til reglene etter Grunnloven, EMK og EØS-avtalen ble satt på spissen i ankebehandlingen, fordi hytteeierne mente det var gjort uforholdsmessige inngrep i retten til hjem og fri kapitalbevegelse.

Høyesterett vurderte at innreisekarantenen utgjorde et inngrep i retten til respekt for den enkeltes hjem etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, men at inngrepet likevel var forholdsmessig og dermed lovlig.

«Norske myndigheter la under covid-19-pandemien vekt på en høy grad av beskyttelse. Ut fra risikoen for manglende etterlevelse, som ble særskilt fremhevet, gikk man etter mitt syn ikke lenger enn det som var nødvendig for å nå de målsettingene som var fastsatt om begrensing av covid-19-smitte, når myndighetene besluttet å opprettholde karantenereglene uten videre unntak for reisende til fritidseiendommer i Sverige», skriver dommer Bergh.

Selv om det ble konkludert med at karanteneplikten grep inn i hytteeiernes rettigheter både etter Grunnloven, EMK og EØS-avtalen, slo et enstemmig dommerpanel fast at de iverksatte restriksjonene var egnede, nødvendige og forholdsmessige.

Staten vant dermed frem i Høyesterett. Som følge av de prinsipielle spørsmålene som ble reist i saken, ble ingen av partene tilkjent sakskostnader.

Her kan du lese hele avgjørelsen fra Høyesterett.

Powered by Labrador CMS