Mange nordmenn har hytte i den svenske skjærgården, deriblant Bohuslän, som her på den idylliske øya Smögen.

Hytteiere vant mot staten

- Innreisekarantene for hytteeiere i Sverige og Finland er et inngrep i deres bevegelsesfrihet og rett til respekt for hjem og familieliv.

Publisert Sist oppdatert

Saken gjaldt Covid-19-forskriften som ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 27. mars 2020 med hjemmel i smittevernloven.

Forskriften samlet og supplerte flere bestemmelser som hadde vært i kraft siden 13. mars samme år. Covid-19-forskriften inneholder blant annet bestemmelser om karantene ved innreise fra land med stor smitte, såkalt innreisekarantene.

Andersen & Bache-Wiig-partner Lars Marius Holm førte saken for hytteeierne, mens Ida Thue og Marius Stub førte saken for Regjeringsadvokaten.

Uendret siden 13.mars 2020

Retten konstaterer at Covid-19-forskriften har blitt endret en rekke ganger siden den ble vedtatt, men hovedregelen om at man plikter å oppholde seg i innreisekarantene dersom man kommer fra et land med høyt smittetrykk, ikke har vært endret siden 13. mars 2020.

Etter forskriften kan personer med fritidseiendom i Sverige og Finland kun få unntak fra innreisekarantene om de reiser til fritidseiendommen for strengt nødvendig vedlikehold, og ikke overnatter.

I dommen som ble avsagt fredag, konstaterer retten at reglene om innreisekarantene for hytteeierne er et inngrep i deres bevegelsesfrihet og rett til respekt for hjem og familieliv.

- «Sterk tvil»

I dommen heter det at; «Retten mener at reglene om innreisekarantene gjør inngrep i hytteeiernes grunnleggende bevegelsesfrihet og deres rett til respekt for hjem og familieliv. Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til. Retten har derfor – under sterk tvil – kommet til at de omstridte vilkårene må kjennes ugyldige ».

Oslo tingrett forstår statens argumentasjon i saken som at de mener «at innreisekarantene ikke er et inngrep i bevegelsesfriheten fordi karantenen bare er en konsekvens av at hytteeierne frivillig har valgt å reise ut av landet først ».

Retten viser til at «flertallet av hytteeierne er norske statsborgere. Det følger av Grunnloven § 106 andre ledd at norske statsborgere ikke kan nektes adgang til riket. All den tid de ikke kan nektes adgang, kan karantenen heller ikke sies å være et vilkår de har akseptert for å få lov å komme tilbake».

- Direkte inngrep i bevegelsesfriheten

«Dersom staten uhindret av Grunnloven § 106 skulle kunne innskrenke den enkeltes bevegelsesfrihet som «en konsekvens» av noe annet, mener retten at bestemmelsen ville mistet mye av sin verdi som en grunnleggende rettighet. Rettens konklusjon er etter dette at covid-19-forskriftens bestemmelser om innreisekarantene gjør direkte inngrep i hytteeiernes grunnlovfestede bevegelsesfrihet. Selv om karanteneplikten har hjemmel i lov innebærer dette at inngrepet like fullt må være nødvendig og forholdsmessig ».

- Krisesituasjon tilsier tilbakeholdenhet

Oslo tingrett understreker i dommen at retten er enig med staten i at den ekstraordinære situasjonen som Norge befinner seg i tilsier at domstolene må være langt mer tilbakeholdne enn ellers med å gripe inn overfor forvaltningens beslutninger.

« (...) Samtidig må domstolene også i krisesituasjoner føre kontroll med forvaltningen. Domstolene skal sikre at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter blir ivaretatt av staten. Det er en kjensgjerning at slike grunnleggende rettigheter først og fremst settes på prøve i krisesituasjoner », påpeker retten.

Kan vedta nye bindende forskrifter

Oslo tingrett opplyser at ankefristen for denne dommen er 5. mars. De understreker at staten kan vedta nye forskriftsbestemmelser som hytteeierne vil være bundet av.

Retten understreker at dommen ikke gir hytteeierne et ubetinget eller varig fritak fra innreisekarantenen.

«Tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen viser i dommen til at dette må vurderes av forvaltningen, og sees i sammenheng med øvrige tiltak og utvikling i smittesituasjonen. Hytteeierne har derfor ikke fått medhold i sitt krav om en midlertidig avgjørelse (forføyning) for at vilkårene for karanteneplikten kjennes ugyldig straks. Dagens forskriftsbestemmelse gjelder derfor i utgangspunktet frem til saken er rettskraftig avgjort », påpeker Oslo tingrett.

Departementet anker

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil forberede en anke av dommen.

- Vi står overfor en alvorlig smittesituasjon, og våre fagmyndigheter har vært tydelige på at karanteneordningen bør være så generell som mulig for å beskytte oss mot importsmitte, og at den bør omfatte personer med fritidseiendommer i utlandet. Regjeringen har fulgt dette rådet. Vi vil derfor anke, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til regjeringens nettsider.

Departementet opplyser at det ikke vil bli gjort endringer i covid-19-forskriften vedrørende bruk av fritidseiendommer i utlandet som følge av avgjørelsen.

Les hele dommen her!

Powered by Labrador CMS