Høyesterett endrer grunnlaget for å omregne bøter til fengsel fra 500 til 1000 kroner pr. dag

Aksjonen gikk langt ut over den forstyrrelsen som er forventet ved en ordinær, fredelig demonstrasjon, og var derfor utenfor kjernen i EMK artikkel 11 nr. 1, avgjorde Høyesterett.

Det var i september 2020 at den internasjonale klima- og miljøorganisasjonen Extinction Rebellion aksjonerte i Oslo.

Sammen med noen flere demonstranter, la de to tiltalte aksjonistene seg ned i veibanen og sperret Ring 1 i Oslo sentrum i morgentrafikken i halvannen time.

De var lenket sammen med rør av plast og metall. Iølge politiets uteleder skapte demonstrasjonen farlige trafikale situasjoner når biler forsøkte å manøvrere seg ut av stillestående kø, samt fare for at utrykningskjøretøyer kunne bli sittende fast.

- Skapte farlige situasjoner

«Demonstrasjonen i vegbanen skapte ein farleg situasjon og innebar ein risiko for liv og helse. Aksjonen hindra trafikken og skapte kø som ramma tredjepersonars fridom og rettar og ålmenn ro og orden. Avviklinga av aksjonen tok ressursar frå andre oppgåver i politiet. Forstyrringa var alvorleg og medviten. Føremålet med aksjonen var nettopp å lamme trafikken på Ring 1. Trafikkblokaden var ingen indirekte effekt av ein demonstrasjon, men sjølve verkemiddelet», skriver Høyesterett.

Samme dag som lenkeaksjonen i veibanen - som foregikk i tre ulike kryss - arrangerte Extinction Rebellion også politiske markeringer foran Stortinget og Klima- og miljødepartementet.

-Tre kriterer må oppfylles

En demonstrasjon i form av en trafikkblokade skal i utgangspunktet regnes som en fredelig aksjon som er vernet av EMK art. 11, ifølge EMD, påpeker Høyesterett.

Likevel:

«Å medvite hindre trafikken og dagleglivet på ein måte som alvorleg forstyrrar aktivitetane til andre, er likevel ikkje i kjernen av den fridomen som er verna av EMK artikkel 11, jf. avsnitt 97.» (Avsnitt 22).

For at et inngrep i forsamlingsfriheten etter EMK art. 11 skal være lovlig, må tre vilkår være oppfylt, poengterer Høyesterett:

Det må: «i) ha heimel i lov, (ii) vareta eit legitimt føremål nemnt i konvensjonsteksten – nasjonal eller offentleg tryggleik, førebyggje uorden eller kriminalitet, verne helse eller moral eller verne fridomane og rettane til andre – og (iii) vera nødvendig i et demokratisk samfunn».

Høyesterett konkluderer med at ilegging av straff i form av bøter og subsidiær fengselsstraff ikke vil innebære en krenkelse av EMK art. 11 og forsamlings- og demonstrasjonsfriheten.

Doblet kronebeløp pr. fengselsdag

«Eg legg til at dette etter mitt syn ikke er eit grensetilfelle», skriver førstvoterende, dommer Borgar Høgetveit Berg.

De to tiltalte ble idømt bøter på 18.000 kroner hver, subsidiært 20 dager fengsel.

Frem til nå, har praksis vært å ilegge subsidiær fengselsstraff på én dag pr. 500 kroner i bot. Dette ble fastsatt i Ot.prop. nr.90 (2003-2004), basert på datidens pengeverdi.

Påtalemyndigheten anførte at tiden nå er moden for å doble beløpet, noe Høyesterett var enig i.

S«jølv om pengeverdien ikkje har dobla seg sidan då, meiner påtalemakta at tida no er mogen for å doble beløpet til 1000 kroner. Då vil ein kunne halde fast ved dette rettsteknisk tenlege beløpet ei tid framover. Eg er samd i dette. Den subsidiære fengselsstraffa blir såleis sett til 20 dagar», heter det i dommen.

De to fikk opprinnelig hver sitt forelegg på 17.000 kroner for ordensforstyrrelser, som de ikke vedtok. I Oslo tingrett ble de dømt til å betale 13.000 kroner i bot, subsidiært 23 dager i fengsel. I Borgarting lagmannsrett ble bøtene økt til 15.000 kroner for begge.

Hele dommen kan du lese her.