Fersk dom fra Høyesterett avklarer rammene for bruk av samfunnsstraff ved utelivsvold.

Høyesterett: Ikke samfunnsstraff for utelivsvold

Dom på samfunnsstraff vil innebære en senkning av den høye terskelen for samfunnsstraff ved kroppsskade, og individualpreventive hensyn veide ikke tyngre enn hensynet til allmennprevensjonen, mener Høyesterett.

Publisert

Høyesterett avsa onsdag 15. juni dom i sak som gjaldt utmåling av straff for kroppsskade.

Saken gjaldt tiltalte og fornærmede som kom i krangel på en McDonald's-restaurant i Tønsberg. De var begge beruset, og ble bedt om å gå ut av restaurantens personale. På vei ut tok de av seg jakkene og gjorde seg klare for å slåss, og fornærmede ble straks slått hardt i ansiktet av tiltalte med knyttet hånd, slik at førstnevnte gikk i bakken. Mens han lå nede, fikk han et spark eller tramp mot hodet. Fornærmede fikk flere brudd i ansiktet og var sykmeldt i én måned.

I Vestfold tingrett (TVEFO-2020-133335) ble tiltalte dømt til 8 måneder i fengsel, hvor 2 måneder ble gjort betinget med prøvetid på 2 år. Saken ble anket til Agder lagmannsrett, som under tvil fastslo samfunnsstraff i 207 timer med gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff på 7 måneder.

Et hovedspørsmål for Høyesterett var hvorvidt tiltalte skulle få samfunnsstraff, eller om fengselsstraff var påkrevet.

Det ble vist til at tiltalte hadde tatt positive grep for å komme inn på et bedre spor: «Det opplyses videre at han har flyttet fra Tønsberg for å komme bort fra et dårlig miljø. Han er i tett kontakt med NAV for å forsøke å komme i arbeid og deltar nå på et lavterskel sysselsettingstilbud gjennom Kirkens bymisjon».

Etter Høyesterett sitt syn var tiltalte likevel ikke i en rehabiliteringssituasjon som kunne tilsi samfunnsstraff. Samfunnsstraff krever særlige omstendigheter. Den forutgående krangelen mellom fornærmede og tiltalte kunne ikke rettferdiggjøre volden. Det ble videre uttalt at dom på samfunnsstraff ville innebære en senkning av den høye terskelen for samfunnsstraff ved kroppsskade, og at de individualpreventive hensynene ikke hevet seg markant over hensynet til allmennprevensjonen.

Ved den konkrete straffutmålingen ble det tatt utgangspunkt i en fengselsstraff på seks måneder. Det ble gjort et tillegg i straffen for en tidligere voldsdom, og et mindre fradrag for saksbehandlingstiden. Straffen for overtredelsen av straffeloven § 273 ble satt til fengsel i syv måneder, hvorav to måneder ble gjort betinget.

Les avgjørelsen i sin helhet her: HR-2022-1180-A

Powered by Labrador CMS