Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kjenner seg ikke igjen i deler av kritikken som er kommet frem mot Høyesteretts rolle.

Slår tilbake mot kritikken

– Bør drøfte mer

Publisert Sist oppdatert
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kjenner seg ikke igjen i deler av kritikken som er kommet frem mot Høyesteretts rolle.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er uenig i at Høyesterett er lukket, og ute av stand til å vurdere konsekvensene av sine egne avgjørelser. – Kritikken mangler substans, sier han.

I hvilken grad er Høyesterett en politisk domstol? Og hvordan forvalter landets øverste domstol sin makt? Dette er noen av spørsmålene som i vår har vært oppe til debatt, først i Bergen på symposiet «Høyesterett: To hundre år med rettsavklaring og rettsutvikling», deretter på et jubileumsseminar om Høyesterett i Tromsø, arrangert av Hålogaland lagmannsrett og Advokatforeningens kretser i Finnmark, Troms og Nordland.

I en paneldebatt i Bergen om Høyesterett som uavhengig institusjon, sa jusprofessor Jan Fridthjof Bernt at Høyesterett er «lite villig til eksplisitt å uttale sitt samfunnsansvar, og for opptatt av å trekke seg tilbake til sine egne avgjørelser».

– Hvis Høyesterett skal oppfylle sin oppgave, er Høyesterett nødt til å være åpen på at domstolen forvalter en plikt til rasjonalitet og rettferdighet, og dette må komme klarere til uttrykk. Diskusjoner må tas. Er Høyesteretts argumenter noe fornuftige mennesker kan slutte seg til? Hvis ikke avgjørelsene består den testen, vil de ikke ha legitimitet. Høyesterett bør i større grad vise sine avveininger i dommene, og drøfte hvilke hensyn de har vurdert, og ikke bare være så formelle at folk flest ikke forstår avveiningene, sa Bernt, som er professor ved Universitetet i Bergen.

Justitiarius Tore Schei er uenig i kritikken.

– Vi er helt åpne i argumentasjonen vår. Det er knapt noe land, sett bort fra de engelske domstolene, som gir så brede begrunnelser som vi gjør. Hos oss er det ingen skjult argumentasjon. Vi er åpne, noe som er viktig for vår legitimitet, og for tilliten til oss. Bernts påstander er vanskelige å forholde seg til, fordi de holdes på det helt generelle planet. Han sier jo også, og det stusser jeg veldig over, at Høyesterett er for opptatt av å trekke seg tilbake til sine egne avgjørelser.

– Tidligere avgjørelser trekkes inn, særlig hvor disse avgjørelsene gjelder rettsspørsmål som ligger nær opp til det som det skal tas stilling til i saken. Høyesterett er – og skal være – en prejudikatdomstol. Sakene velges jo nettopp ut for å gi veiledning i tilsvarende saker. Vi skal vektlegge tidligere avgjørelser for lignende rettsspørsmål. Dette er viktig for å skape forutsigbarhet og likhet for loven, sier Schei.

Høyesterett er seg svært bevisst sitt samfunnsansvar, understreker han.

Tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs mener at nyansene mangler i referatet fra hans innlegg i Tromsø.

– Vårt ansvar er å dømme på en skikkelig og korrekt måte, ut fra den lovgivningen som finnes. Nettopp lovgivningen er sentral her; i de aller fleste sakene som kommer for domstolen, har vi en lovregel å forholde oss til. Vi skal foreta en lovtolkning, der lovens bokstav, formål og forarbeider er vårt sentrale utgangspunkt. Rettferdighet og fornuft er også reelle hensyn som vil vektlegges der det skal utøves et skjønn, sier Schei.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått for stor innflytelse på bekostning av Høyesterett, mener professor Bernt i Bergen.

– Norsk høyesterett må i en avgjørelse kunne si at en EMD-avgjørelse ikke bør opprettholdes. Vi må komme bort fra holdningen der de er så livredde for å ta feil, sa Bernt.

Et svært generelt «statement», kommenterer Schei.

– De europeiske menneskerettene skal ha et likt innhold for alle land som er tilsluttet konvensjonen, og EMD er konvensjonens primære fortolker, og har på viktige rettsfelt trukket opp retningslinjer, for eksempel om dobbeltstraff. Vi kan ikke hos oss operere med en egen «norsk EMK-rett» som avviker fra den som er fastlagt av EMD.

– Fra tid til annen støter vi på uklare avgjørelser fra EMD, hvor det kan være tvetydighet eller usikkerhet om hva som ligger i avgjørelsen. I slike tilfeller – i den grad vi mener at avgjørelsen vil føre til en uheldig løsning – vil vi snevre inn rekkevidden av avgjørelsen til det høyst nødvendige.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i utsagnet om at vi er «livredde» for å ta feil. Jeg mener at vi har et helt avslappet forhold til at våre avgjørelser kan bli overprøvet i Strasbourg. Vår ambisjon er å anvende EMK på en fullt ut faglig forsvarlig måte, sier Schei.

På seminaret i Tromsø sa tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs at Høyesterett ikke har forutsetning for å vurdere konsekvensene av sine enkeltavgjørelser (les artikkelen her).

– Jeg er uenig i at vi har for stor makt. Vi har den makten vi er nødt til å ha for å utøve de funksjonene vi skal utøve. Det er nokså drøyt å si at vi generelt ikke kan vurdere rekkevidden av våre avgjørelser. Jeg har ikke noen problemer med å se at det kan være saker som har sider det kan være vanskelig å få øye på, men da er det advokatenes oppgave å få frem de konsekvensene en avgjørelse vil ha, sier Schei.

Regjeringsadvokaten har, på ethvert fagfelt, et stort utredningsapparat til disposisjon gjennom den forvaltningsgrenen han representerer i saken, sier han.

– Da er det Regjeringsadvokatens oppgave å belyse konsekvensene, og hvorvidt saken vi har til behandling, er typisk eller ikke.

Fagernæs etterlyste også et apparat «som gjør at samfunnet kan føle seg trygge på at sakene til behandling er typiske, og at domstolen har fått inn alle rettskildene som gjelder».

– Dette stiller jeg meg helt uforstående til. Et apparat som kontrollerer domstolene, hva mener han med det? Det er forvaltningen som må fremskaffe opplysningene som trengs. Hvis man mener at domstolen mangler materiale, så slår det i adskillig grad tilbake på ham selv og hans advokater. Er det noen som har ressurser, så er det Regjeringsadvokaten og staten, sier Schei.

Sven Ole Fagernæs, eks-regjeringsadvokat, ønsker å presisere at Advokatbladets referat fra hans foredrag i Tromsø manglet noen viktige nyanser.

–Jeg ga utrykk for at vi i Norge hadde funnet en god balanse mellom domstolsmakt og flertallsstyre, og var ikke kritisk til Høyesterett slik den fungerer i dag, sier Sven Ole Fagernæs.

– Jeg ønsket å advare mot at domstolene skulle gå for langt i dynamisk utvikling gjennom tolkning av internasjonale konvensjoner, og ikke minst de nye grunnlovsbestemmelsene. Dels ville dette kunne lede til en politisering av domstolene, og dels var min oppfatning at domstolene er dårligere egnet til å utvikle reglene for velferdsstaten enn det demokratiske system med sine brede lovgivningsprosesser. Går domstolene langt i regelutvikling som kan få grunnlovshøyde, må man sikre seg at sakene forberedes på en bredere måte enn i dag, sier Fagernæs.

MER OM HØYESTERETTS JUBILEUM OG MAKT:

Vil knurre og skubbe mot Høyesteretts makt

Ingen regnbue i domstolene

200 år med Høyesterett

Jørn Øyrehagen Sundes bok lansert: Høyesteretts ferske historie

Powered by Labrador CMS