Håkon Wium Lie, en av to initiativtakere bak nettstedet Rettspraksis.no.
Håkon Wium Lie, en av to initiativtakere bak nettstedet Rettspraksis.no.

Rettspraksis.no vil at Høyesterett skal avgjøre databasestrid med Lovdata

Nettstedet Rettspraksis.no vil at landets øverste domstol skal vurdere hvorvidt høyesterettsdommer fra 2003 til 2007 er beskyttet av "databaseparagrafen" i åndsverkloven eller ikke.

Published   Updated

Rettspraksis.no har i dag anket saken om allmenn tilgang til høyesterettsdommer inn for Høyesterett.

- De fleste ankesaker blir jo avvist av ankeutvalget, så det blir vårt første hinder. Saken handler om to forskjellige paragrafer i åndsverkloven, som vi mener trenger en avveining som ikke ble gjort i de lavere domstolene. Nå har Høyesterett mulighet til å gi en vurdering i en veldig konkret sak av stor samfunnsmessig betydning. Vi håper selvsagt, dersom den kommer til behandling, at Høyesterett konkluderer med at det vi gjorde var riktig og viktig, sier Håkon Wium Lie til Advokatbladet.

Han og kollegaen Fredrik Ljone tok initiativ til å opprette Rettspraksis.no, et nettsted som har som mål å gjøre alle dommer fra Høyesterett gratis tilgjengelig for evig tid.

- Det er aksjoner som dette som burde framheies i en rettsstat. De burde ikke saksøkes til stillhet, sier han.

- Feilaktig fremstilt

Lovdata, på sin side, har fra første stund hevdet at Rettspraksis.no har begått stofftyveri fra deres databaser, og tok rettslig skritt for å stoppe Rettspraksis.no.

Lovdatas prosessfullmektig, advokat Jon Wessel-Aas, påpeker at Rettspraksis.no etter hans oppfatning fremstiller saken feil.

- Det er feilaktig fremstilt når de sier at saken nå kun dreier seg om tre årganger med høyesterettsavgjørelser. Saken dreier seg om databasevern, ikke vern av høyesterettsavgjørelser som sådanne, og det dreier seg prinsipielt om vern av hele Lovdatas online database over cirka 180 års høyesterettsavgjørelser, samt vern av hele databasen over cirka 180 års høyesterettsavgjørelser på DVD’er utgitt i 2005 og senere. Motparten anfører at Lovdata overhodet ikke har databasevern, skriver han i en epost.

Ikke omfattet av offentlighetsloven

I de to første rettsrundene mellom Lovdata og Rettspraksis.no var et av hovedstridspunktene om Lovdata kan regnes som et offentlig organ, og dermed er omfattet av offentlighetsloven. Både byfogden og lagmannsretten konkluderte med at dette ikke er tilfelle.

Rettspraksis.nos prosessfullmektig, Halvor Manshaus, argumenterte for at Lovdatas høyesterettsdommer er omfattet av åndsverkloven paragraf 14, som blant annet sier at rettsavgjørelser ikke har opphavsrettslig vern.

Lagmannsretten konkluderte med at "databaseparagrafen", altså paragraf 24, veier tyngre.

Retten kom til at Rettspraksis.no hadde krenket databasevernet, slik Lovdata anførte. Allerede tidlig i saken, da partene møttes til første runde hos byfogden i august i fjor, fravek Lovdata store deler av sitt opprinnelige krav, og 166 år med høyesterettsdommer ble "frigitt" fordi de er 15 år eller eldre.

Men både Oslo byfogdembete og Borgarting lagmannsretten påla Rettspraksis.no å slette høyesterettsdommer fra 2003 til 2007.

- For en rettsstat er lesetilgang til høyesterettsdommer essensielt. Vi synes ikke at denne tilgangen skal kunne begrenses av en paragraf som ble innført for å verne telefonkataloger, sier Håkon Wium Lie.

Hele anken kan du lese HER!

"Databaseparagrafen" av 1996

I anken ber Rettspraksis.no Høyesterett om å ta en avveining mellom de to paragrafene.

- Lovdata krever mer enn 16.000 kroner i årlig avgift for enkeltpersoner som ønsker å søke i, og lese, høyesterettsdommer. Rettspraksis.no mener at slike dommer må være tilgjengelig for alle. I en rettsstat må en kunne lese dommer som kan bli brukt mot en selv, og siden Høyesterett er offentlig finansiert, må også dommene være offentlig tilgjengelige, sier Fredrik Ljone.

"Databaseparagrafen" kom inn i norsk lov gjennom EUs Databasedirektiv fra 1996. Ingen land utenfor EU har slikt vern for databaser, og EU har også startet et arbeid for å revurdere databasevernet, ifølge Ljone og Wium Lie.

<html><head></head><body> Advokat Jon Wessel-Aas (t.h) var Lovdatas advokat i saken. Her sammen med juridisk konsulent i Lovdata, Vegar Robertsen (f.v), direktør i Lovdata Odd Storm-Paulsen og advokat Vegar Waage i forbindelse med de muntlige forhandlingene i saken, som fant sted i slutten av august. Foto: Thea N. Dahl</body></html>
Advokat Jon Wessel-Aas (t.h) var Lovdatas advokat i saken. Her sammen med juridisk konsulent i Lovdata, Vegar Robertsen (f.v), direktør i Lovdata Odd Storm-Paulsen og advokat Vegar Waage i forbindelse med de muntlige forhandlingene i saken, som fant sted i slutten av august. Foto: Thea N. Dahl

- Feilaktig fremstilt

I en epost skriver Lovdatas prosessfullmektig og partner i Advokatfirmaet Lund & Co, Jon Wessel-Aas, at de noterer seg anken og vil svare på den.

- Det er motpartens rett å anke nok en gang, men vi kan ikke se at anken inneholder annet enn hva de har anført tidligere uten å få medhold.

- Ikke en offentlig myndighet

– Det finnes unntak for vern i åndsverksloven § 14 for visse dokumenter, slik som vedtak og avgjørelser fra offentlig myndighet. Det gjelder ikke bare åndsverk, men også databaser, dersom den er et produkt av en uttalelse fra offentlig myndighet. Lovdata er ikke en slik offentlig myndighet og omfattes derfor ikke av dette unntaket, sa Wessel-Aas da saken ble behandlet i lagmansnretten.

– Lovdata er en privat stiftelse. Offentlighetsloven er ikke relevant for denne saken, sa Wessel-Aas.

Manshaus mente på sin side at Lovdata i perioden mellom 2002 og 2007 var å regne som et offentlig organ, og argumenterer med at nettstedet var den eneste aktøren som hadde full tilgang til avgjørelser fra Høyesterett på dette tidspunktet.

– Dermed hadde Lovdata monopol. Dette ble først problematisert da flere andre aktører kom på banen i 2008, det ble satt krav til konsesjon og så videre, fastholdt han.

<html><head></head><body> Advokat Halvor Manshaus og initiativtaker for Rettspraksis.no Håkon Wium Lie, møtte Lovdata til muntlige forhandlinger i august 2018. Foto: Thea N. Dahl</body></html>
Advokat Halvor Manshaus og initiativtaker for Rettspraksis.no Håkon Wium Lie, møtte Lovdata til muntlige forhandlinger i august 2018. Foto: Thea N. Dahl

Dette er saken

Rettpraksis.no hevder å være et "dugnadsprosjekt" som har til hensikt å tilgjengeliggjøre alle Høyesrettsdommer på nett, uten betalingsmur. Nettstedet ble saksøkt av Lovdata rett etter lansering 17. mai 2018.

Da Rettspraksis.no delte en melding om lanseringen av nettsiden på Facebook, kommenterte Wium Lie selv: «Gisseldrama i Høyesterett: Rettsavgjørelsene er satt fri!»

Det meste av innholdet ble hentet fra stiftelsen Lovdata, som derfor mente det ferske nettstedet drev stofftyveri og hadde krenket deres databasevern.

31. mai begjærte Lovdata midlertidig forføyning og fikk fullt medhold fra byfogden på under et døgn.

På tampen av sommeren i fjor, møttes de to partene hos byfogden i Oslo, som konkluderte med at Rettspraksis.no måtte slette alle rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser mellom 2002 og 2007, samt betale 370.000 kroner i omkostninger til stiftelsen. I Borgarting lagmannsrett ble resultatet nærmest det samme, men Wium Lie og Ljone slapp den nesten en halve millionen i omkostninger.