Odd Storm-Paulsen er direktør i Lovdata.
Odd Storm-Paulsen er direktør i Lovdata.

Lovdata anonymiserer rettsavgjørelser med kunstig intelligens

Treffsikkerheten er nær 100 prosent, ifølge stiftelsen selv.

Publisert Sist oppdatert

Lovdata innførte i fjor en ny såkalt maskinlærings-algoritme som brukes til å anonymisere rettsavgjørelser.

Maskinlæring er en form for kunstig intelligens der datamaskinen læres til å gjenkjenne komplekse mønstre og ta intelligente beslutninger basert på store mengder data.

«Systemet oppdager, kategoriserer og strukturerer identifiserbar informasjon i dokumentet automatisk. Maskinlærings-algoritmen baserer seg på flere dype nevrale nettverk som er trent på en del av Lovdatas samling av strukturerte rettsavgjørelser. Algoritmen er basert på den siste forskningen på området i Norge og internasjonalt, og utarbeidet basert på Lovdatas datagrunnlag».

- Staten må ta ansvar

I årsrapporten skriver styreleder Herman Bruserud om striden med nettstedet Rettspraksis.no, som Lovdata vant i Høyesterett.

«Vi er godt fornøyd med at Høyesterett understreket databasevernet i denne saken. Også Lovdata er for at rettsavgjørelser gjøres gratis tilgjengelig, men det er staten som må ta ansvar for og kostnadene ved publiseringen. Tilgang til rettsavgjørelser er viktig i en rettsstat, men det er også annen rettslig informasjon som er nødvendig for å vite hvordan plikter og rettigheter skal forstås», skriver Bruserud.

Dette skriver Lovdata i sin årsmelding for 2019.

Ifølge stiftelsen har det nye systemet en treffsikkerheten på 99,4 prosent. Hensikten er å øke antallet publiserte avgjørelser, samt «å være forberedt dersom det skulle komme ytterligere krav til avidentifisering av rettsavgjørelser».

Lovdata begynte å strukturere og anonymisere rettsavgjørelser i 1987.

- Dyrt å anonymisere

Det er nettopp å anonymisere rettsavgjørelsene og klargjøre dem for publisering som koster penger, påpeker Odd Storm-Paulsen, direktør i Lovdata, i årsrapporten.

I kjølvannet av striden mellom Rettspraksis.no og Lovdata om tilgjengeliggjøring av dommer, bevilget Stortinget halvannen millioner kroner til Domstoladministrasjonen i fjor.

Antall straffesaker behandlet i lagmannsrettene i 2019, fordelt på sakstyper

STRAFFESAKER i lagmannsrettene
Bevisanker med over 6 års strafferamme373
Bevisanker med under 6 års strafferamme349
Begrensede anker i meddomsrett163
Fagdommersaker285
Ankeprøvinger2859
Anker over kjennelse / beslutning2912
Overskjønn73
Totalt7014

Kilde: Domstoladministrasjonen

Pengene skal brukes til å oppnevne en arbeidsgruppe som skal klarlegge hva som kreves av teknologi og nye regler for å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelige for aktører som ønsker å publisere dem.

«Det er ikke opprettelsen av en nettside for allmenn publisering av rettsavgjørelser som vil være den store utgiftsposten», skriver Storm-Paulsen, men kostnadene knyttet til å klargjøre avgjørelsene for publisering.

«Mer enn seksti prosent av alle rettsavgjørelser må avidentifiseres og vi forventer at andelen vil øke. Lovdata ønsker å bidra til å tilgjengeliggjøre flere rettsavgjørelser for allmennheten, men domstolenes allmenngjøringsprosjekt må være realistisk, personvernet må tas på alvor og ambisjonene må stå i forhold til budsjettene over tid. Lovdata har systemene, kompetansen og erfaringen som skal til for å allmenngjøre domstolenes avgjørelser på en effektiv og god måte», fortsetter han.

Få tingrettsavgjørelser

Lovdata mottar alle rettsavgjørelser fra Høyesterett, de fleste avgjørelsene fra lagmannsrettene og et lite utvalg avgjørelser fra tingrettene, heter det i årsrapporten.

I fjor ble det publisert 2422 avgjørelser fra landets øverste domstol, fordelt på 1176 sivile saker og 1246 straffesaker.

Lovdata publiserte også avgjørelsene i 1600 sivile saker og 1231 straffesaker fra lagmannsrettene.

Antall sivile saker behandlet i lagmannsrettene i 2019

SIVILE SAKER i lagmannsrettene
Anker over dom1925
Anker over kjennelse / beslutning1442
Totalt3367

Kilde: Domstoladministrasjonen

Til sammenligning ble det avholdt 3367 sivile saker og 7014 straffesaker i lagmannsrettene i fjor.

Lovdata publiserte 278 avgjørelser fra tingrettene. Ifølge tall fra Domstoladministrasjonen ble det avsagt 13.343 avgjørelser i landets tingretter i 2019.

Årsresultat = 8.100.087 kroner

Tar man en titt på driftsregnskapet, ser man at Lovdata fikk inn inntekter på til sammen 54,1 millioner kroner. Av disse er 53,2 millioner kroner markert som salgsinntekter.

Driftskostnadene lå på nærmere 47 millioner kroner, mens finansresultatet viser 3,1 millioner kroner. Etter skatt satt stiftelsen igjen med et årsresultat på 8,1 millioner kroner for 2019 - nesten 1,8 millioner kroner mer enn året før.

I 2019 hadde stiftelsen lønnskostnader på nærmere 24,5 millioner kroner til sine 33 fast ansatte og 22 deltidsansatte studenter.

15 millioner tekstmarkeringer

De juridiske fakultetene tillater Lovdata Pro som hjelpemiddel på eksamen i stadig flere emner. Ifølge stiftelsen selv har Lovdata Pro «på kort tid blitt det viktigste hjelpemiddelet til studentene, ikke bare i studiehverdagen, men også på eksamen.»

Faktisk ble det laget over 15 millioner tekstmarkeringer i Lovdata Pro i fjor, hvor majoriteten av disse er laget av studenter, kan man lese i årsmeldingen. Totalt lå antall markeringer på 20 millioner ved årsskiftet, noe som er en firedobling fra året før.

I april 2019 signerte Lovdata også en avtale om å levere en ny tjeneste for rettskildesøk til NAV. Fire måneder senere var åtte tusen NAV-ansatte brukere av tjenesten.

Samtidig utviklet stiftelsen en egen flate for brukere som ikke oppsøker rettskilder så ofte, «hvor navigeringen er enkel, og søket forsøkt gjort logisk og presist», ifølge Lovdata.

Hele årsmeldingen for 2019 kan du lese her!