DATABASESTRIDEN:

Lund & Co-partner Jon Wessel-Aas er prosessfullmektig for Lovdata.
Lund & Co-partner Jon Wessel-Aas er prosessfullmektig for Lovdata.

Lovdata vant over Rettspraksis.no i Høyesterett

Høyesterett slår fast at Rettspraksis.no ikke kunne publisere materiale hentet fra Lovdatas databaser etter 2005. Dermed forkastes anken og Rettspraksis.no må betale over 770.000 kroner i saksomkostninger.

Publisert   Sist oppdatert

En rekke dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett ble hentet fra Lovdatas databaser og publisert på nettstedet Rettspraksis.no, som har som formål å gjøre alle rettsavgjørelser gratis tilgjengelig på nett.

Rettspraksis.no hadde både hentet avgjørelser fra Lovdatas onlinedatabser og kopiert fra en DVD utgitt av Lovdata i 2005. Det hadde de ikke lov til mener Høyesterett og skriver at:

«Åndsverkloven bygger på internasjonale rettskilder og reflekterer lovgivers bevisste avveining av rettighetshavernes legitime rettigheter på den ene siden og ytringsfriheten på den andre siden. Hensynet til ytringsfriheten kunne i denne saken ikke slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser.»

Høyesterettsanken ble forkastet, og initiativtakerne bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, må betale drøye 773.000 kroner til Lovdata i sakskostnader.

Les hele kjennelsen her!

Lovdata kan ikke ansees som offentlig myndighet

Det sentrale spørsmålet i saken var om retten til ytringsfrihet medfører innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter åndsverkloven.

Førstvoterende, den forholdsvis ferske høyesterettsdommeren Erik Thyness, påpeker at avgjørelser avsagt av Høyesterett ikke har opphavsrettslig vern, men:

«Dette er imidlertid ikke avgjørende for vernet etter § 24 mot uttrekk fra og gjenbruk av Lovdatas databaser. For at databaser skal være uten vern etter § 14, må databasene som sådanne være å anse som «forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse», og være «avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»

Initiativtaker bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie, sammen med nettstedets prosessfullmektig, Schjødt-partner Halvor Manshaus.
Initiativtaker bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie, sammen med nettstedets prosessfullmektig, Schjødt-partner Halvor Manshaus.

« (...) jeg finner det klart at Lovdatas databaser uansett ikke «gjelder offentlig myndighetsutøvelse» eller «er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»

Selv om Lovdata i en tidlig fase fikk offentlige tilskudd, kan ikke Lovdatas databaser over høyesterettsavgjørelser ansees «utarbeidet som ledd i offentlig myndighetsutøvelse», mener Høyesterett.

Krenker ikke ytringsfrihet

Høyesterett kan heller ikke se at EMK artikkel 10 har blitt krenket i denne saken. I kjennelsen står det:

«Min konklusjon er etter dette at uttrekket av høyesterettsavgjørelser fra 2005-DVD-en og Lovdatas onlinedatabaser, og tilgjengeliggjøringen av disse avgjørelsene på Rettspraksis.no, er i strid med Lovdatas enerett til databasene etter åndsverkloven. Lovdata har følgelig et krav som kan sikres ved midlertidig forføyning dersom tvistelovens generelle vilkår for dette er oppfylt.»

- Høyesterett enig med oss

Lovdatas prosessfullmektig, Jon Wessel-Aas, sier stiftelsen er godt fornøyd med resultatet.

- Sånn som jeg har lest avgjørelsen, har Høyesterett fulgt vår argumentasjon. Det at Rettspraksis.no fikk alle sakskostnadene bekrefter det. Lovdata er selvfølgelig fornøyd. Høyesterett har vært enig med oss om at denne saken ikke dreier seg om tilgang til rettsavgjørelser som sådan, men om databasevernet til en aktør som har investert store summer i å bearbeide, sammenstille og systematisere rettsavgjørelsene.

- Dette har vært viktig fordi dette databasevernet har blitt til for å muliggjøre at noen aktører i informasjonssamfunnet er villig til å investere penger og ressurser i å utvikle, eksempelvis rettsinformasjonssystemer, uten å risikere at andre forsyner seg av det. Rettsinformasjonssystemene i seg selv er et samfunnsgode. Spørsmålet om tilgang til rettsavgjørelser må man vende seg til staten med for å få innsyn på vanlig måte.

Håkon Wium Lie, en av de to initiativtakerne bak Rettspraksis.no, er naturlig nok ikke like positiv.

- Rettssikkerheten tapte. Dagen er trist for rettssikkerheten, rettsstaten og demokratiet. Høyesterett gir Lovdata enerett til høyesterettsavgjørelser, basert på en EU-regel om databasevern og en muntlig avtale mellom Høyesterett og Lovdata.

- Kan bare konstatere at vi ikke fikk medhold

Schjødt-partner Halvor Manshaus, som er prosessfullmektig for Rettspraksis.no, mener Høysterett unnlot å problematisere særlig et viktig spørsmål.

- Det springende punkt lå i sakens gjenstand for Høyesterett, som kun gjaldt avgjørelser hentet fra Lovdata fra perioden 2003-2007. I denne perioden var Lovdata eksklusiv mottaker av digitale avgjørelser levert på direktelinje fra Høyesterett. Samtlige andre aktører som begjærte tilsvarende tilgang fikk avslag. Lovdata fikk dette materialet i ikke-anonymisert form uten konsesjon fra datatilsynet, og nektet andre aktører tilsvarende tilgang, sier han til Advokatbladet.

- Det er denne helt spesielle situasjonen Rettspraksis.no viste til da det ble anført en intensiv prøving under ytringsfriheten - der tilgang til Høyesterettssavgjørelser og lik praktisering av meroffentlighet sto sentralt. Høyesterett har i liten grad problematisert dette sentrale spørsmålet i saken, og denne side kan bare konstatere at vi ikke har fått medhold.

Aksjon mot myndigheter og domstolene

Det har stormet rundt nettstedet Rettspraksis.no siden det ble lansert den 17.mai i fjor av Lie og Fredrik Ljone.

Kort om saken

I de to første rettsrundene mellom Lovdata og Rettspraksis.no var et av hovedstridspunktene om Lovdata kan regnes som et offentlig organ, og dermed er omfattet av offentlighetsloven. Både byfogden og lagmannsretten konkluderte med at dette ikke er tilfelle.

Rettspraksis.no argumenterte for at Lovdatas høyesterettsdommer er omfattet av åndsverkloven paragraf 14, som blant annet sier at rettsavgjørelser ikke har opphavsrettslig vern.

Lagmannsretten konkluderte med at «databaseparagrafen», altså paragraf 24, veier tyngre.

Både Oslo byfogdembete og Borgarting lagmannsretten påla Rettspraksis.no å slette høyesterettsdommer fra 2003 til 2007.

Rettspraksis.no la ut et stort antall dommer gratis tilgjengelig på nett, og kalte etableringen «en aksjon mot myndigheter og domstolene».

Lovdata, derimot, mente at Rettspraksis.no hadde begått et regelrett stoff-tyveri fra deres database, og krevde midlertidig forføyning.

I juni besluttet Oslo byfogdembete - uten forutgående muntlig forhandling - at Rettspraksis.no måtte fjerne alle rettsavgjørelser som hadde sitt opphav fra Lovdata i perioden fra 2003 og fram til 2007.

Rettsavgjørelser fra før dette tidspunktet havnet utenfor databasevernet, fordi de er eldre enn femten år.

Rettspraksis anket til Borgarting lagmannsrett, som opprettholdt Oslo byfogdembetes avgjørelse, og anket så saken videre til Høyesterett.

Redaktører og journalister støtter

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag leverte et felles støtteskriv til høyesterettsanken der de fremhever at «utfallet av saken har samfunnsmessig betydning, fordi flere av ytringsfrihetens aspekter berøres av saken».

Medierettsadvokat i NJ, Ina Lindahl Nyrud, har fulgt rettsbehandlingen av databasestriden mellom Lovdata og Rettspraksis.no tett.
Medierettsadvokat i NJ, Ina Lindahl Nyrud, har fulgt rettsbehandlingen av databasestriden mellom Lovdata og Rettspraksis.no tett.

Da støtteskrivet ble kjent på nyåret, reagerte advokat Jon Wessel-Aas på det han mente var en sammenblanding fra presseorganisasjonenes side. Saken handler ikke om retten til innsyn, men om hvilke databaser nettstedet Rettspraksis.no har forsynt seg fra, sa Wessel-Aas til Advokatbladet.

- Som Lovdata har hevdet hele veien - og fått medhold i både hos byfogdembetet og lagmannsretten - er denne vinklingen på saken helt feilslått. De ankende partenes argumentasjon på dette punkt preges sterkt av at de generelt ikke skiller mellom på den ene side deres (og offentlighetens) generelle krav om innsyn i rettsavgjørelser hos staten, og på den annen side det databasevern som loven gir Lovdata for de bearbeidede versjonene av høyesterettsavgjørelser som inngår i de filene som finnes i den uavhengige aktøren Lovdatas avanserte databaser, sa Wessel-Aas.

Den ferske kjennelsen fra Høyesterett gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter åndsverkloven og ytringsfriheten. Kjennelsen gir videre veiledning om tolkningen av åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.

Dommere: Thyness, Arntzen, Bull, Ringnes og Indreberg.