Privat selskap stevner ESA for å få opphevet vedtak om ulovlig statsstøtte

Masserud Utvikling AS stevner EFTAs overvåkningsorgan, ESA, for EFTA-domstolen. 

Selskapet, som driver eiendomsutvikling i Lørenskog, krever å få opphevet et vedtak om ulovlig statsstøtte. Vedtaket ble fattet av ESA tidligere i år. 

Altså er det den private parten, som blir direkte påvirket av vedtaket, som bringer saken inn for EFTA. 

– Det skjer ikke så ofte, kommenterer Selmer-partner Fredrik Lilleaas Ellingsen til Advokatbladet.

– Vanligvis er det staten et vedtak retter seg mot, i dette tilfelle Norge, som tar en sak inn for den internasjonale domstolen i Luxembourg. Slik er det altså ikke nå. 

Glemte å fakturere eiendomskjøp

Tilbake i 2014 kjøpte Masserud Utvikling en eiendom av kommunen for drøye 7,7 millioner kroner. Da det fire år senere ble oppdaget at kommunen hadde glemt å fakturere selskapet for eiendomskjøpet og den da forsøkte å få betalt, svarte Masserud Utvikling med at kravet var foreldet. 

Kommunen rapporterte så seg selv til ESA, som konkluderte med at kommunens unnlatelse av å kreve inn betaling i tide, var ulovlig statsstøtte til Masserud Utvikling. Dermed måtte selskapet tilbakebetale kjøpesummen likevel. 

Som sagt, så gjort, men selv om selskapet har forholdt seg til vedtaket og betalt summen tilbake, er ikke siste punktum satt i denne fortellingen ennå. Nå vil Masserud Utvikling prøve de prinsipielle spørsmålene saken reiser. 

Ifølge en pressemelding sendt fredag formiddag, heter det at Nærings- og fiskeridepartementet var enig med Masserud Utvikling i at saken ikke gjaldt statsstøtte. Likevel ønsket ikke departementet å overprøve ESAs beslutning.  ESA må inngi tilsvar i saken innen 28. januar 2026.

– Bruker EØS-reglene som strategisk våpen

Ellingsen, som er prosessfullmektig for Masserud Utvikling, mener ESAs vedtak skaper en usikker rettstilstand. 

– ESAs vedtak åpner for at offentlige myndigheter kan sette seg over nasjonal lovgivning ved å gå til sak mot seg selv for EØS-organer, fremfor å ta konsekvensene av egne forsømmelser slik alle andre må, sier han. 

– Dette er nok et eksempel på hvordan offentlige myndigheter bruker EØS-reglene som strategisk våpen mot sin egen nasjonale rett for å oppnå fordeler.

Ifølge ESA vil det oppstå et «smutthull» i statsstøttekontrollen dersom foreldelse tillates. Ellingsen er ikke enig. 

– Hva hvis offentlige myndigheter glemmer å overholde søksmålsfrister, reklamasjonsfrister eller ankefrister – er det da å anse som ulovlig statsstøtte til motparten? ESAs logikk ville i så fall innebære at enhver fristoverskridelse fra det offentlige kan omklassifiseres til statsstøtte. Det kan ikke være riktig, konstaterer han.