<html><head></head><body> Advokat Halvor Manshaus med en av sine klienter, Håkon Wium Lie. Lie sa han ble veldig overrasket da Lovdata valgte å gå bort fra sitt opprinnelige standpunkt.</body></html>
Advokat Halvor Manshaus med en av sine klienter, Håkon Wium Lie. Lie sa han ble veldig overrasket da Lovdata valgte å gå bort fra sitt opprinnelige standpunkt.

Rettspraksis.no tapte mot Lovdata

Dermed må initiativtakerne Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone slette alle rettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser mellom 2002 og 2007, samt betale 370.000 kroner i omkostninger til stiftelsen.

Publisert

- Lovdata legger ned et omfattende arbeid med å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig. Det er ikke fritt for andre å benytte seg av det materialet vi utarbeider. Det er vi glade for at har Oslo byfogdembete i dag gitt oss fullt medhold i, skriver Odd Storm-Paulsen, direktør i Lovdata, i en pressemelding.

Nesten nøyaktig tre måneder etter at Lovdata tok ut søksmål mot initiativtakerne bak Rettspraksis.no og midlertidig forføyning ble et faktum, møttes de til muntlig forhandlinger hos byfogden i slutten av august.

Et av hovedstridspunktene var hvorvidt Lovdata kan regnes som et offentlig organ og dermed er omfattet av offentlighetsloven.

Nå er det klart at aksjonistene bak Rettspraksis.no, Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie, må slette alle rettsavgjørelser fra Høyesterett utgitt av Lovdata på DVD i 2005, samt alle avgjørelser hentet fra Lovdatas database på nett fra 2006 og 2007.

Retten slår også fast at Lovdata har krav på fulle saksomkostninger, og dermed må Rettspraksis.no punge ut med 370.000 kroner i saksomkostninger.

Les hele kjennelsen HER!

- Lovdata er ikke en offentlig myndighet

Da Lovdata og Rettspraksis.no startet de muntlige forhandlingene 30. august, gjorde prosessfullmektig for førstnevnte, Jon Wessel-Aas, det tidlig klart at stiftelsen frafaller sitt opprinnelige standpunkt og mener rettsavgjørelsene fra før 2002 havner utenfor databasevernet fordi de er eldre enn femten år. Dermed ble 166 år med rettsavgjørelser fra Høyesterett frigitt.

Saken dreier seg derfor om høyesterettsavgjørelser fra en tidsperiode på fem år fra 2002 til 2007, primært kopiert fra en DVD.

Både Wessel-Aas og Halvor Manshaus, prosessfullmektig for Rettspraksis.no, argumenterte grundig for hvorvidt Lovdata kan regnes som et offentlig organ og dermed er omfattet av offentlighetsloven eller ikke.

– Det finnes unntak for vern i åndsverksloven § 14 for visse dokumenter, slik som vedtak og avgjørelser fra offentlig myndighet. Det gjelder ikke bare åndsverk, men også databaser dersom den er et produkt av en uttalelse fra offentlig myndighet. Lovdata er ikke en slik offentlig myndighet og omfattes derfor ikke av dette unntaket, sa Wessel-Aas.

– Lovdata er en privat stiftelse. Offentlighetsloven er ikke relevant for denne saken.

<html><head></head><body> Advokat Jon Wessel-Aas (t.h) startet de muntlige forhandlingene med sitt innledningsfordrag. Her sammen med juridisk konsulent i Lovdata, Vegar Robertsen (f.v), direktør i Lovdata Odd Storm-Paulsen og advokat Vegar Waage.</body></html>
Advokat Jon Wessel-Aas (t.h) startet de muntlige forhandlingene med sitt innledningsfordrag. Her sammen med juridisk konsulent i Lovdata, Vegar Robertsen (f.v), direktør i Lovdata Odd Storm-Paulsen og advokat Vegar Waage.

Mente Lovdata hadde monopol

Manshaus mente på sin side at Lovdata i perioden mellom 2002 og 2007 var å regne som et offentlig organ. Blant annet fordi nettstedet var den eneste aktøren som hadde full tilgang til avgjørelser fra Høyesterett på dette tidspunktet.

– Dermed hadde Lovdata monopol. Dette ble først problematisert da flere andre aktører kom på banen i 2008, det ble satt krav til konsesjon og så videre, fastholdt han.

I kjennelsen står det at:

"Retten er kommet til at Lovdata ikke er omfattet av offentlighetsloven. Retten vil presisere at det er Lovdatas situasjon i dag som må være avgjørende. De saksøkte påberoper offentlighetsloven som argument for at de ikke har krenket databasevernet i månedene før mai 2018 og fram til i dag. Den påberopte særstilling for Lovdata i tiden fram til 2008 behøver retten for dette spørsmål ikke vurdere."

"Rettsavgjørelsene er satt fri!"

Det var 17. mai i år at Ljone og Lie lanserte nettstedet Rettspraksis.no med den hensikt å gjøre alle rettsavgjørelser tilgjengelig for allmennheten til evig tid.

Da Rettspraksis.no delte en melding om lanseringen av nettsiden på Facebook, kommenterte Wium Lie selv: «Gisseldrama i Høyesterett: Rettsavgjørelsene er satt fri!"

Det meste av innholdet ble hentet fra stiftelsen Lovdata, som derfor mente det ferske nettstedet drev stofftyveri og hadde krenket deres databasevern.

31. mai begjærte Lovdata midlertidig forføyning og fikk fullt medhold fra byfogden på under et døgn.

I dag kom kjennelsen som slår fast at Lovdata hadde rett. Her er hovedpunktene i slutningen:

1. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie pålegges straks å slette alle rettsavgjørelser fra

Høyesterett, hentet fra DVD utgitt av Stiftelsen Lovdata i 2005 og avgjørelser fra

Høyesterett, hentet fra Stiftelsen Lovdatas onlinedatabase herunder fra 2006 og

2007 uavhengig av hvem som er kilden for disse avgjørelser. Plikten gjelder også

sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett hentet fra disse kilder.

2. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie forbys å overdra eller å medvirke til

overdragelse av rettsavgjørelser, sammendrag og tilhørende data som nevnt i punkt

1 til tredjemenn, samt selv å tilgjengeliggjøre eller medvirke til tilgjengeliggjøring

av det samme på enhver måte herunder på enhver digital plattform.

3. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie pålegges, i tillegg til sletteplikten etter nr. 1, å

slette sammendrag av avgjørelser fra Høyesterett hentet fra Lovdatas databaser

herunder fra CD utgitt av Lovdata i 2002, så fremt det gjelder sammendrag til

avgjørelser avsagt i 1945 eller senere.

4. Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie dømmes solidarisk til å betale sakskostnader til

Stiftelsen Lovdata med kroner 370 000 innen to uker etter forkynnelsen av denne

kjennelsen.