Torsdag startet forhandlingene mellom Lovdata og Rettspraksis.no

Muntlige forhandlinger. FotoAdvokat Jon Wessel-Aas (t.h) startet de muntlige forhandlingene med sitt innledningsfordrag. Her sammen med juridisk konsulent i Lovdata, Vegar Robertsen (f.v), direktør i Lovdata Odd Storm-Paulsen og advokat Vegar Waage.

Nesten nøyaktig tre måneder etter at Lovdata tok ut søksmål mot initiativtakerne bak Rettspraksis.no og midlertidig forføyning ble et faktum, møttes de i dag til muntlig forhandlinger hos byfogden. Et av hovedstridspunktene var hvorvidt Lovdata kan regnes som et offentlig organ og dermed er omfattet av offentlighetsloven.

Tidlig i sitt innledningsforedrag sa prosessfullmektig for Lovdata, advokat Jon Wessel-Aas, at de frafaller sitt opprinnelige standpunkt og mener rettsavgjørelsene fra før 2002 havner utenfor databasevernet fordi de er eldre enn femten år. Dermed ble 166 år med rettsavgjørelser fra Høyesterett frigitt.

Saken dreier seg derfor om høyesterettsavgjørelser fra en tidsperiode på fem år fra 2002 til 2007. Lovdata mener disse har blitt hentet ut fra deres nettsider, noe Rettspraksis.no bestrider.

Dermed fastholder Lovdata at Rettspraksis.no har krenket databasevernet og argumenterer med at vernet for deres databaser på nett aldri vil utløpe.

– Databasen er innrettet på en måte som gjør at den hele tiden endres og bearbeides, slik at vernetiden egentlig aldri begynner og da heller ikke slutter. Databasen er aldri den samme og endrer seg hele tiden, sa Wessel-Aas.

Advokat Halvor Manshaus er prosessfullmektig for initiativtakerne bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone. Han mener den midlertidig forføyningen er tatt ut på feilaktig grunnlag, og at hypotesen om at Rettspraksis.no har hentet rettsavgjørelsen fra Lovdatas nettsider ikke stemmer overens med virkeligheten.

Hentet rettsavgjørelser på biblioteket

Da Rettspraksis.no ble lansert 17. mai i år, inneholdt nettsiden blant annet høyesterettsavgjørelser fra 2005, hentet fra en DVD utgitt av Lovdata og lånt på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Denne DVD-en regnes som en statisk database, og for å unngå å havne på kollisjonskurs med databasevernet ble disse rettsavgjørelsene byttet ut med dommer fra 2002.

Heller ikke disse avgjørelsene ble hentet fra nettet, men lånt på CD fra det samme biblioteket, ifølge Manshaus. Denne utskiftningen var også en av grunnene til at Lovdata gikk bort fra sitt opprinnelige standpunkt, samt et av hovedargumentene for at Wium Lie og Fredrik Ljone ikke har krenket databasevernet.

Manshaus skisserte videre hva Rettspraksis.no eventuelt kommer til å inneholde dersom nettsiden blir relansert. Han nevnte høyesterettsavgjørelser fra før 2002, 740 høyesterettsavgjørelser fra 2006 og 2007 tilbudt fra en tredjepart, høyesterettsavgjørelser fra etter 2008 og noen dommer fra lagmannsretten og et par fra tingretten.

Han understreket at det ikke var Wium Lie og Ljones hensikt å konkurrere mot Lovdata, men at de ønsker å gi et tilbud til dem som ikke vil eller har anledning til å betale 12.500 kroner for full tilgang på Lovdatas nettsider.

– Offentlighetsloven er ikke relevant

Både Wessel-Aas og Manshaus agrumenterte grundig for hvorvidt Lovdata kan regnes som et offentlig organ og dermed er omfattet av offentlighetsloven eller ikke.

– Det finnes unntak for vern i åndsverksloven § 14 for visse dokumenter, slik som vedtak og avgjørelser fra offentlig myndighet. Det gjelder ikke bare åndsverk, men også databaser dersom den er et produkt av en uttalelse fra offentlig myndighet. Lovdata er ikke en slik offentlig myndighet og omfattes derfor ikke av dette unntaket, sa Wessel-Aas.

1. juli 2018 trådte den nye åndsverksloven i kraft. I det som nå er § 14, tidligere § 9, står det blant annet:

«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Tilsvarende er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven.»

– Lovdata er en privat stiftelse. Offentlighetsloven er ikke relevant for denne saken, fortsatte Wessel-Aas.

– Motparten har også anført EMK artikkel ti om ytringsfrihet, som i visse tilfeller kan gi borgerne krav på informasjon fra staten. Den gjelder utelukkende dokumenter som staten har krav på og ikke mot Lovdata. Det er ingen rettspraksis som tilsier at ytringsfriheten i seg selv gir en borger krav til innsyn i noe en annen borger har. Wium Lie og Ljone kan ikke trekke ut og utnytte en kommersielle database, slik de har gjort, sa han.

Halvor Manshaus og Håkon Wium Lie. Foto

Advokat Halvor Manshaus med en av sine klienter, Håkon Wium Lie. Lie sa han ble veldig overrasket da Lovdata valgte å gå bort fra sitt opprinnelige standpunkt.

– Lovdata hadde monopol

Manshaus mente på sin side at Lovdata i perioden mellom 2002 og 2007 var å regne som et offentlig organ. Blant annet fordi nettstedet var den eneste aktøren som hadde full tilgang til avgjørelser fra Høyesterett på dette tidspunktet.

Han la frem dokumentasjon som viste at Høyesterett hadde en egen FTP-linje som sendte rettsavgjørelser i kryptert versjon til Lovdata, inkludert dommer unntatt offentlighet. Manshaus viste også til at flere andre aktører ba om å få tilsvarende tilgang, men fikk avslag. Samtidig hadde Lovdata en eksklusiv avtale med både lagmannsrettene og tingrettene.

– Dermed hadde Lovdata monopol. Dette ble først problematisert da flere andre aktører kom på banen i 2008, det ble satt krav til konsesjon og så videre, fastholdt han og sa videre at:

– Monopol er det motsatte av fri konkurranse, og i akkurat denne perioden var Lovdata et offentlig organ som jobbet på vegne av nettopp det offentlige. Lovdata slåss i realiteten for å ivareta et konkurransefortrinn fra før 2008.

Manshaus mente derfor at høyesterettsavgjørelsene fra perioden mellom 2002 og 2007 lovlig kan gjengis på Rettspraksis.no, fordi Lovdata etter hans skjønn var å regne som et offentlig organ.

Avgjøres i morgen

Wessel-Aas la på vegne av Lovdata ned påstand om at den midlertidige forføyningen blir opprettholdt med alle forbehold.

Manshaus på sin side mente forføyning må forkastes og la også ned påstand om at Lovdata skal dekke saksomkostningene for Rettspraksis.no.

– Lovdata legger i forføyningen til grunn at Rettspraksis.no har brukt flere år på å hente ut saker fra Lovdatas nettsider, men sannheten er at dette har bitt gjort på biblioteket via CD-er, sa han.

De muntlige forhandlingene fortsetter i morgen 31. august. 

LES OGSÅ: Lovdata saksøker Rettspraksis.no

LES OGSÅ: Lovdata mener nytt nettsted bedriver stoff-tyveri

LES OGSÅ: – Rettspraksis.no vil gjenoppstå