– Rettspraksis.no vil gjenoppstå

Rettspraksis.no begjærer muntlige forhandlinger etter å ha blitt saksøkt av Lovdata.

Rettspraksis.no ber om muntlige forhandlinger etter at kravet fra Lovdata om midlertidig forføyning og stengning av nettstedet fikk fullt medhold fra byfogden. – Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettsavgjørelser, skriver Rettspraksis.no i en pressemelding.

1. juni var det klart at Lovdata fikk fullt medhold fra Oslo byfogdembete etter at de dagen før tok ut søksmål mot to av de ansvarlige bak nettstedet Rettspraksis.no. Lovdata krevde at alt innhold som er hentet fra dem blir slettet, og at de to hovedansvarlige bak nettstedet, Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie, må betale saksomkostninger. På under et døgn var avgjørelsen fra byfogden klar. Dette reagerer gutta bak Rettspraksis.no sterkt på.

– Rettspraksis.no ble stengt på under 24 timer, kun basert på Lovdatas påstander. Det er et grunnleggende prinsipp at begge sider i en sak skal høres, og terskelen for å stenge nettsted bør være svært høy i Norge, sier Wium Lie og fortsetter:

– Vi ble også idømt saksomkostninger på over hundretusen kroner. Uten at vi fikk forklare oss.

Hele prosesskrivet fra Rettspraksis.no kan du lese HER.

En drastisk beslutning fra byfogden

I skrivet påpekes det at Lovdata og Rettspraksis.no ikke har hatt noe kontakt før begjæringen fra førstnevnte var et faktum.

«Det synes drastisk å fremme begjæring om midlertidig forføyning («begjæringen») for retten uten å undersøke hva som har skjedd eller presentere sine krav for de saksøkte i forkant.»

Håkon Wium Lie er initiativtaker og mediekontakt for Rettspraksis.no. Foto: Kmosman

Videre står det at fjerningen av informasjonen på Rettspraksis.no sine sider er problematisk av flere årsaker.

«Pålegget om fjerning av rettsavgjørelser på nettstedet Rettspraksis.no er problematisk under henvisning til flere sentrale rettsregler knyttet til publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon. Disse er alle fundert i rettsstatens forpliktelser knyttet til innsyn, tilgjengeliggjøring og debatt rundt rettsavgjørelser.»

Skrivet fortsetter med at:

«Ytringsfriheten slik denne er beskyttet både etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10 kommer inn som selvstendige skranker – og retten plikter å foreta en konkret vurdering og gi en konkret begrunnelse for slike inngrep i ytringsfriheten som kjennelsen innebærer.»

Ber om muntlige forhandlinger

De saksøkte mener at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger et hovedkrav.

«Lovdata har anført at deres database nyter vern etter åndsverksloven § 43 og at Rettpraksis.no sin bruk av deres database strider mot Lovdatas enerett (…) Det anføres imidlertid likevel at bestemmelsen ikke kan gi vern for Lovdatas database slik Rettspraksis.no har anvendt den i den foreliggende sak.»

Det påpekes også at byfogdens kjennelse pålegger nettstedet å fjerne alle rettsavgjørelser og datafiler med opphav fra Lovdatas database, hvilket er avgjørende for Rettspraksis.nos videre drift.

«Da den avgjørelse retten har fattet er svært dramatisk for Rettspraksis.no og i realiteten innebærer at det ikke er mulig å drive nettstedet som forutsatt, anmodes det om at retten
snarlig berammer tid for muntlig forhandling. Nettstedet er helt nylig lansert, og det er viktig å få normalisert driften.»

Rettspraksis.no legger ned følgende påstand:

  1. Begjæring om midlertidig forføyning fra Lovdata forkastes.
  2. Forføyningen oppheves.
  3. Stiftelsen Lovdata dømmes til å betale Fredrik Ljone og Håkon Wium Lie sakens omkostninger innen 14 dager fra forkynnelse av kjennelsen.

Ønsker gratis åpenhet

Nettstedet Rettspraksis.no ble lansert som et dugnadsprosjekt 17. mai 2018, med et mål om å gi allmennheten økt tilgang til rettsavgjørelser fra de norske domstolene. Nettstedet argumenterer med at dommene er offentlige dokumenter som allerede er betalt for gjennom skattepenger, og at folk flest dermed burde stå fritt til å lese dem – uten å måtte gå gjennom en betalingsmur først.

– Vi har ikke gjort noe ulovlig. Vi har laget en aksjon som er nødvendig for å gi borgerne tilgang til rettavgjørelser, sier Wium lie og suppleres av redaktør Fredrik Ljone:

– Rettavgjørelser er ikke vernet etter Åndsverksloven og alle skal ha fri tilgang til disse viktige dokumentene.

LES OGSÅ: Lovdata saksøker Rettspraksis.no

– Lovdata tar feil

I pressemeldingen skriver Rettspraksis.no om hvordan Lovdata, i sin begjæring om midlertidig forføyning, tror Rettspraksis.no har brukt nettroboter til å hente stoff fra deres database. Lovdata mener også at de er vernet av databasevern, etter åndsverksloven paragraf 43, som følge av omfattende bearbeiding av rettsavgjørelsene før de publiseres. Paragrafen gir databaser et vern som varer i 15 år.

Håkon Wium Lie hevder de har hentet høyesterettsdommene fra Nasjonalbiblioteket. Foto: Håkon Wium Lie

– Lovdata tar feil om hvordan vi har funnet gamle høyesterettsdommer. Dommene er publisert på CD-er utgitt av Lovdata på 2000-tallet. Jeg har selv lånt disse CD-ene på Nasjonalbiblioteket, sier Wium Lie.

Prosessfullmektig for Rettspraksis.no er advokat Halvor Manshaus fra Advokatfirmaet Schjødt. Han sier spørsmålet handler om statens informasjonsplikt og hvorvidt rettsavgjørelser på samme linje som lover og forskrifter må gjøres tilgjengelig for allmennheten.

– Her er det snakk om materiale som er av betydning for å føre kontroll med domstolene og sette seg inn i gjeldende rett, altså har dette en sterkt prinsipiell side.

– En stadig viktigere kamp

Dugnadsgjengen bak det ferske nettstedet har fått både støtte og kritikk fra flere hold etter at Rettspraksis.no så dagens lys.

Blant annet har både Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk redaktørforening markert seg som tilhengere av nettstedets ambisjon om mer åpenhet rundt rettsavgjørelser.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, har tidligere skrevet et innlegg til Advokatbladet om at det behøves en endring i praksisen for publisering av dommer.

«Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forbeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten.»

Som en kommentar til pressemeldingen til Rettspraksis.no, skriver medierettsadvokat for NJ, Ina Lindahl Nyrud, i en epost til Advokatbladet at nettstedets kamp nå blir enda mer betydningsfull.

– Kampen som Rettspraksis.no har startet for å spre rettsavgjørelser til allmennheten, blir desto viktigere når Oslo byfogdembete påla å fjerne alle rettsavgjørelser på nettsiden uten forutgående muntlig forhandling og på grunnlag av Lovdatas feilaktige saksfremstilling, skriver hun og fortsetter:

– Dette dreier seg om publisering og tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon, og kjennelsen er derfor problematisk i lys av de hensynene som må tillegges vekt når ytringsfriheten begrenses på denne måten.

Direktør for Lovdata, Odd Storm-Paulsen, bekrefter at de har mottatt begjæringen.

– Vi går nå igjennom den og ingen kommentarer utover det, sier han.