Disse sakene  behandles i Høyesterett denne uken

Denne uken skal Høyesterett ta stilling til fire prinsipielle saker. 

Hvor mange aksjonærer skal til for et boligaksjeselskap?

I 2024 mottok Kartverket et skjøte til tinglysning for overføring av hjemmel til en eiendom i Oslo fra et aksjeselskap til en privatperson.

Den nye eieren ba om at dokumentavgiften skulle settes ned etter dokumentavgiftsvedtaket § 1 (2), som følge av at hjemmelsoverføringen var knyttet til oppløsning av et boligaksjeselskap. Kartverket mente derimot at vilkårene for å anse selskapet som et boligaksjeselskap ikke var oppfylt. 

Lagmannsretten kom i mars 2025 til at selskapet som hjemmelen ble overdratt fra, ikke kunne anses som et boligaksjeselskap fordi selskapet bare hadde én aksjonær og én bruksenhet. 

Tirsdag skal Høyesteretts første avdeling ta stilling til hvor mange aksjonærer og boenheter det må være i et aksjeselskap for at det skal anses som et boligaksjeselskap.

Dommen fra Borgarting, LB-2025-2105, kan leses her.

Pilot-sak om eiendomsskatt i Fredrikstad kommune

Samme dag skal Høyesteretts annen avdeling ta stilling til gyldigheten av vedtak om utskrivning av eiendomsskatt i Fredrikstad kommune for året 2022.

Kjernen i saken ble av lagmannsretten oppsummert slik: 

«Saken gjelder gyldigheten av Fredrikstad kommunes vedtak om utskriving av eiendomsskatt for 2022 på basis av ny allmenn taksering, samt gyldigheten av klagevedtakene for ankende parters eiendommer samme år. Spørsmålet er særlig om kommunen kunne anvende ny allmenn taksering etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 i et tilfelle hvor kommunen over flere år hadde anvendt kontorjusteringsregelen i eiendomsskatteloven § 8 A-4»

I 2020 besluttet kommunen å foreta ny allmenn taksering for alle eiendommer i Fredrikstad, med virkning fra 1. januar 2022.

De nye takstene førte til en vesentlig økning i skattegrunnlaget for mange boliger og fritidseiendommer i kommunen.

I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at kommunen kunne foreta en ny allmenn taksering, og at bystyrets vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for 2022 var gyldig. 

Les også:

Varsler nytt gruppesøksmål om eiendomsskatt

«Lagmannsretten mener – i likhet med tingretten – at kommunen etter å ha anvendt kontorjusteringsregelen i esktl. § 8 A-4 over noen år, kunne foreta ny allmenn taksering etter § 8 A-3. Hovedregelen om allmenn taksering i esktl. § 8 A-3 og unntaksregelen om kontorjustering i esktl. § 8 A-4, må samlet sett tolkes slik at fristreglene for allmenn taksering skyves ut i tid når kommunen anvender kontorjusteringsregelen. Dette følger av en naturlig ordlydsforståelse av esktl. § 8-4 annet ledd siste punktum, og denne lovforståelsen har også støtte i forarbeidene og øvrige rettskilder. De krav legalitetsprinsippet oppstiller for kvalitativt hjemmelskrav er oppfylt.»

Dommen fra Borgarting lagmannsrett, LB-2024-95358, kan leses her. 

Rettsmøtet i Høyesterett strømmes. 

Betydning av omsorgsforpliktelse ved straffeutmåling

To personer ble i ting- og lagmannsretten dømt for omfattende økonomisk kriminalitet, i form av heleri, skattesvik og grove bedragerier.

Den ene ble i lagmannsretten dømt til fengsel i ti måneder. Den andre til ett år og åtte måneder.

Forsvareren til sistnevnte anførte i lagmannsretten at dommen burde gjøres om til samfunnsstraff. 

Den domfelte hadde et barn på fem år med diagnosen «uspesifisert psykisk utviklingshemming». I tillegg var hans kone hundre prosent ufør som følge av en ME-diagnose og en ryggsykdom.

Kriminalomsorgen vurderte mannen som egnet for samfunnsstraff. 

Lagmannsretten kom likevel til at fengselsstraffen på ett år og åtte måneder skulle bli stående. Det ble lagt vekt på at lovbruddenes alvorlighet talte mot samfunnsstraff. I tillegg la retten vekt på at mannen ikke var alene om omsorgen for barnet, og mente at barnet ville få forsvarlig omsorg fra moren og det offentlige.

Spørsmålet Høyesteretts første avdeling skal ta stilling til torsdag 11. desember er hvilken betydning særlige omsorgsforpliktelser har ved straffeutmålingen.

Eidsivatings dom, LE-2024-121099, kan leses her.

Lurte 81 år gammel kvinne til Dubai

I 2024 utga to menn seg for å være polititjenestemenn og lurte en 81 år gammel kvinne til å tro at hun var svindlet og at pengene hun hadde tapt var overført til en konto i Dubai.

Mennene forledet kvinnen til å gi fra seg bankkort, PC og telefon, og lurte henne til å bli med til Dubai hvor hun angivelig skulle få tilbake pengene fra svindlerne.

Både før og under oppholdet i Dubai fikk kvinnen beskjed om ikke å gå ut eller snakke med noen.

Spørsmålet for Borgarting lagmannsrett, LB-2025-24121, var om dette kunne anses som en frihetsberøvelse, jf. straffeloven § 254.

- Personlig frihet begrenset

Til tross for at kvinnen ikke var fysisk forhindret fra å forlate leiligheten sin og hotellet i Dubai kom flertallet etter en helhetsvurdering til at det var tale om en ulovlig frihetsberøvelse.

Det ble blant annet lagt vekt på at fornærmedes personlige frihet var begrenset i en periode på 19 dager, og at hun over en to-ukers periode ble tatt med til et fremmed land.

Et mindretall på to dommere mente derimot at de to mennene skulle frifinnes. De la avgjørende vekt på at kravet om en klar lovhjemmel ikke var oppfylt jf. Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7.

«Fornærmede valgt selv å slippe de to tiltalte inn i leiligheten, og hun lot dem bli der i flere dager. Hun valgte videre selv å bli med til Dubai. Fornærmede hadde på ethvert tidspunkt i perioden mulighet til å forlate sin egen leilighet eller hotellrommene hun oppholdt seg på i Dubai, og hun hadde mulighet til å kontakte utenforstående. [...] Å kalle dette en «frihetsberøvelse» vil være å strekke lovens ordlyd.»

Torsdag skal Høyesteretts annen avdeling ta stilling til spørsmålet.