Møt Advokatforeningens mest aktive lovutvalg!

Gry Hvidsten, partner i Wikborg Rein og leder for selskapets faggruppe for personvern, har siden årsskiftet vært leder av Advokatforeningens lovutvalg for personvern og IKT.

Utvalget består av totalt åtte advokater, og fire av dem er å finne på Kapital JUS' oversikt over landets beste personvernadvokater: Gry Hvidsten på 5. plass og Eli Karine Navestad i Thommessen på 6. plass, mens Ole Martin Moe i Bull er kåret som nr. 1 i kategorien lovende talenter og Kjetil Wick Sætre i Haavind som nr. 2 i samme kategori.

Også de erfarne advokatene Torunn Hellvik Olsen (Simonsen Vogt Wiig), Henriette Standnes Brochmann (NG Nordic), Knut-Erik Jakhelln (Equinor) og Odd Rangaard Kleiva (DNB Bank) sitter i utvalget.

Utvalget ble nylig utvidet fra sju til åtte medlemmer.

- Det er kommet ganske mye tung, ny lovgivning fra EU på teknologiområdet de siste årene, så vi trengte å styrke laget, forteller Hvidsten.

Se lovutvalgets høringsuttalelser i 2025 nederst på siden.

Vil ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene

Totalt avgir Advokatforeningen om lag hundre høringsuttalelser årlig.

Hver eneste uttalelse åpner slik: 

«Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.»

Alle uttalelsene avgis på vegne av Advokatforeningen og undertegnes av leder og generalsekretær, men det spesifiseres alltid hvilket lovutvalg som har arbeidet med den.

Ifølge Advokatforeningens tall, leverte foreningens 29 lovutvalg i snitt tre  høringssvar i 2025.

Lovutvalget for IKT og personvern, derimot, arbeidet med hele 16 høringer.

- Vi gir også innspill til andre lovutvalg i høringer der vårt lovutvalg ikke har hovedansvaret, men der våre fagfelt berøres, forteller Hvidsten.

- En stor jobb

En av de mest arbeidskrevende uttalelsene utvalget har jobbet med de siste par årene, var høringen knyttet til etterkontroll av personopplysningsloven i november 2024.

Loven er supplert av flere særregler om behandling av personopplysninger på mange områder, for eksempel om arbeidsgivers innsyn i e-posten til ansatte. Her pekte utvalget på flere uklarheter i loven.

- Det var et ganske omfattende arbeid å jobbe seg gjennom loven og samkjøre våre innspill til den. En ting vi ser ganske ofte, er at personvernkonsekvensene av et lovforslag kan være for dårlig utredet, sier Hvidsten.

Heving av aldersgrensen for bruk av SoMe

I oktober i fjor arbeidet utvalget med et forslag til endringer i personopplysningsloven. Departementet foreslo å heve aldersgrensen for barns samtykke ved bruk av sosiale medier fra 13 til 15 år. 

Utvalget støttet forslaget, som det mente vil gi barn bedre beskyttelse mot skadevirkninger som økt risiko for overvåkning, manipulering og eksponering for skadelig innhold.

Samtidig pekte utvalget på ulike personvernrisikoer ved aldersverifisering, og på at dette vil kunne svekke muligheten til å være anonym på nett, en viktig rettigheten etter Grunnloven § 100 om ytringsfrihet. 

Ulike verifiseringsmetoder kan også skape utenforskap blant barn, advarte utvalget.

- Kollegialt fellesskap

Å delte i et lovutvalg gir utbytte på flere plan, mener utvalgsmedlemmene.

- Det gir en unik mulighet til å samarbeide med kolleger i andre firmaer, sier Eli Karine Navestad i Thommessen.

- Det oppleves som en faglig anerkjennelse å bli invitert inn i arbeidet, og som et uttrykk for tillit til den kompetansen man representerer, sier Ole Martin Moe i Bull.

- Å gå i dybden i et lovforslag fører til kritiske og overordnede refleksjoner, sier Kjetil Wick Sætre i Haavind.

Flere trekker frem nytten med å bli kjent med andre eksperter på fagfeltet.

- Vi får et kollegialt fellesskap som har verdi, og det er også fint å bli kjent med inhouse-advokater og eksterne advokater på en annen måte, sier Hvidsten.

- Holder deg faglig oppdatert

Også å kunne påvirke lovgivningsprosessen og bidra til bedre lover, er gledelig, mener utvalget.

- Hvor stor innflytelse vi har, er vanskelig å måle, men det er jo å håpe at lovgiver tar til seg innspillene våre og gjør noe med dem, sier Hvidsten.

Å sitte i et lovutvalg holder deg faglig oppdatert, påpeker Odd Rangaard Kleiva i DNB Bank.

- Innenfor våre fagfelt kommer det en strøm av nye reguleringer, også på områder som vi kanskje ikke kommer direkte i kontakt med i vår arbeidshverdag. Å vite hva som kommer av lovendringer er veldig nyttig, sier han.

Man får også god oversikt over de ulike EU-regelverkene og hvor de ligger i lovgivningsløypa, påpeker utvalget.

Kan bite fra seg

Lovutvalget kan bite fra seg når det mener det er nødvendig. I desember leverte utvalget en kritisk uttalelse om forslaget til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Forslagets formål - å beskytte sårbare personer mot alvorlig kriminalitet og undertrykkelse - er åpenbart svært viktig, påpekte utvalget.

Men lovteksten er for vag og uforutsigbar med hensyn til personvernet, mente utvalget, og viste til at taushetsplikten er avgjørende for at folk skal tørre å søke hjelp.

For konsekvensen av lovforslagets § 5, påpekte utvalget, er at offentlige organer kan dele opplysninger med hverandre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når de finner det «nødvendig».

Dette kan få svært uheldige konsekvenser, mente utvalget:

«Den tilliten du som borger har til at en lege (helseopplysninger), en NAV-veileder (sosiale ytelser) eller en lærer (skoleforhold) holder opplysningene dine konfidensielle, kan bli redusert. Hvis man frykter at det man forteller en lege eller en rådgiver deles med politiet, UDI eller barnevernet, er det en risiko for at man ikke søker hjelp i det hele tatt.»

Fordeler ansvaret

Arbeidet organiseres ved at ett utvalgsmedlem får hovedansvar for hver enkelt høring.

- Vi er jo eksperter innen ulike deler av teknologifeltet, uten at vi har fordelt områder mellom oss. Alle jobber med alle saker. Men rent praktisk har vi satt opp en ordning som gjør at en person alltid har hovedansvaret for en høring, og da er det denne personen som setter seg særlig grundig inn i høringsnotatet og forslagene i det, og som vil komme med forslag til innspill til oss andre i utvalget, som vi deretter har diskusjonsrunder på, forteller Hvidsten.

Størsteparten av arbeidet i utvalget foregår på e-post, men utvalget møtes også fysisk.

- I arbeidet med forslag til ny lov om kunstig intelligens og gjennomføringen av EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett, så avholdt vi digitale work shops, forteller Hvidsten.

Høringsnotatet inneholdt både KI-forordningen, Europarådets rammeverkskonvensjon om kunstig intelligens og menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten og EUs KI-forordning, totalt 222 sider.

Flinke til å finne kjernen

- Som jurister er vi ganske gode til å identifisere hva som er relevant. Vi er godt trent til å forholde oss til store mengder tekst og finne frem til de viktigste tingene, sier Hvidsten.

- Men vi har selvsagt en del diskusjoner i utvalget når store saker kommer, typisk vil dette være EU-forordninger og direktiver. Da blir vi gjerne enige om å konsentrere oss om hvilke muligheter norske lovgivere har til å gjøre tilpasninger i den nye loven. Vi prøver å ha en prinsipiell tilnærming, sier Hvidsten.