Her er høyesterettsdommerens råd til prøveadvokatene

Tirdag denne uken kunne Høyesterett for første gang siden før pandemien invitere til formell mottakelse av advokatene som fikk møterett i 2020 og 2021.

I løpet av disse to årene var det 38 advokater som bestod prøven. De fleste prosederte sakene sine digitalt og fikk dermed bestått uten nødvendigvis å ha satt sine føtter i Høyesterett, fortalte justitiarius Toril Marie Øie.

Strykandelen i 2020 og 2021 lå på nesten tjue prosent, mens normalen tidligere har ligget stabilt på rundt 12 prosent.

Lav kvinneandel blant møterettsadvokatene

I sin velkomsttale til advokatene etterlyste Øie en større andel kvinner blant møterettsadvokatene. Av de 38 advokatene som fikk møterett i 2020 og 2021, var kun 13 kvinner.

I 2019 var situasjonen derimot en annen. Da var det en knapp overvekt av kvinner blant advokatene som bestod prøven, med 13 kvinner av 25 totalt.

– Fortsatt er det flest møterettadvokater som er menn, og overvekten av kvinner med bestått prøve i 2019 var det vel ingen som helt skjønte hvor kom fra. Vanligvis ligger kvinneandelen på mellom ti og tjue prosent. Jeg både håper og forventer at vi får se stadig flere kvinner i skranken, og særlig nå som jusstudentene har en overvekt av kvinner, sa Øie.

– Søk hjelp!

Det hviler mye ansvar på advokatenes skuldre, og med møteretten følger både ønsker og forventninger fra Høyesterett, fortsatte hun.

– Vi ønsker at dere benytter møteretten og kommer tilbake i skranken, og forventer at dere ikke hviler på laurbærene, men at dere presterer minst like godt fremover som da dere sto til prøve. Mange erfarne møterettsadvokater gir råd og veiledning til de nye og mer uerfarne, og dette er en fin tradisjon som jeg håper at dere fortsetter med. Hjelp hverandre, og hjelp andre frem, oppfordret Øie.

Denne tradisjonen var velkjent for flere av de oppmøtte advokatene, og Advokatbladet tok en prat med noen av dem.

– Mitt beste råd til de som kommer etter: Søk hjelp! Rydd kalenderen og sett av god tid til forberedelsene, snu hver eneste stein og konferer med folk som kan stoffet og som har gjort det før. Du jobber nærmest som en forsker, og for meg som er forsvarer og går i retten hele tiden, fikk døgnet mer enn 24 timer i denne beintunge forberedelsesfasen, fortalte Øivind Sterri som fikk møterett i 2020.

– Ikke undervurder hvor mye tid som trengs

Også Bente Mostad Tjugum og Sigrid Broch sverger til vanntette forberedelser. De fikk møterett i 2020 og 2021.

– Jeg hadde min første prøvesak for ti år siden, og etter min andre sak i 2020 innså jeg hvor naiv jeg må ha vært den første gangen. Jeg brukte ikke så mye ressurser på å forberede meg som det jeg kanskje burde, så jeg skjønner ikke helt hvordan det kunne gå så bra som det faktisk gjorde, fortalte Broch.

Rådet om å sette av god nok tid skal ikke undervurderes, ifølge henne.

– Du trenger virkelig tiden til å lage gode disposisjoner med materiale som er gjennomarbeidet i hodet ditt mange, mange ganger, og til å innøve en god flyt i det du skal legge frem, sa Broch.

Tjugum hadde en storkammersak som sin første prøvesak, med et stort antall aktører til stede i rettssalen.

– Læringskurven i prosessen frem mot slike saker er veldig bratt, og jeg var heldig som hadde begge mine prøvesaker i 2020 og innenfor samme rettsområde. Det er mye som skal modnes, og det er en spennende måte å jobbe på, fortalte hun.

Burer seg inne alene

Jon Anders Hasle var sikker på at han kom til å stryke da han prosederte sin andre prøvesak i 2021. Han bestod, og siden har han hatt hele fem saker i Høyesterett.

– Det er stort å få muligheten til å føre saker for Høyesterett, men jeg må ærlig innrømme at første gang var en skrekkelig opplevelse. Spørsmålene jeg fikk var helt sikkert betimelige, men jeg ble helt satt ut likevel. Heldigvis er atmosfæren i Høyesterett så rolig at når du først har kommet over den første og andre kneika i skranken, så forsvinner frykten og du får en større ro i deg, forklarte Hasle.

Noe av det vanskeligste med å ta slike prøvesaker er at man må famle seg frem i et lende som andre gjerne ikke har så mye erfaring med, synes han.

– Det er ofte vanskelig å vite om man er på rett spor i det hele tatt. Mitt beste tips er egentlig bare å sette seg ned i et rom helt for seg selv, og bure seg inne i minst fire uker før prøvesaken. Du må rett og slett bare leve i det, påpekte Hasle.

– Fordel med stort støtteapparat

De fleste av høyesterettsdommerne var til stede på mottakelsen. Også for dem er det spennende med prøveadvokater i skranken, fortalte Ragnhild Noer.

– Dette er jo advokater vi ikke har sett før. De fleste er veldig flinke, har forberedt seg masse og har et flott opplegg. Da er det bare gøy! Litt mindre gøy er det jo når det ikke funker så godt. Det hender jo det også, for det er absolutt krevende å prosedere i Høyesterett, sa hun.

– Hva er det som skiller de som står og de som stryker?

– Det går både på form og innhold. Det ene er evnen til å dykke ned i rettsstoffet og analysere det nøye, og det andre dreier seg om presentasjonsteknikk. Jeg tror det har ganske mye å si hvor mye hjelp man får fra firmaet man kommer fra. Det er forskjell på de som kommer fra et lite firma med tre advokater uten møterett, og de som kommer fra Regjeringsadvokaten, for eksempel. Det er gjerne litt enklere for de som kommer fra et miljø med et større støtteapparat i ryggen, der de kan hente inspirasjon fra flere som har gått foran og som kan gi råd og veiledning, forklarte Noer.

«Kill your darlings»

Hun mener også det er viktig å huske på at høyesterettsdommerne er generalister, og ikke spesialister.

– Når man fordyper seg veldig i en sak er det ofte lett å tro at dommerne du prosederer for er eksperter. Det er vi ikke! man må ikke glemme å presentere hovedreglene og det store bildet. Det lønner seg heller ikke å være altfor teoretisk og opptatt av petitessene, påpekte Noer.

Evnen til å være pedagogisk og tydelig skal det heller ikke kimses av, ifølge henne.

– Ofte er det veldig mye rettsstoff og rettskilder, og det er mange som snakker altfor fort fordi de vil være sikre på at de får tid til å si alt. Det er ikke alltid en god taktikk, så det å ta det med ro er et godt tips. «Kill some darlings», rett og slett!