– For veldig mange parter er det viktig å få avgjørelser raskere i voldgiftssaker enn det som har vært mulig til nå, sier Haavind-partner Mikal Brøndmo .
– For veldig mange parter er det viktig å få avgjørelser raskere i voldgiftssaker enn det som har vært mulig til nå, sier Haavind-partner Mikal Brøndmo .

- Etterlengtede endringer i internasjonal voldgift

Det mest anerkjente voldgiftsinstituttet i verden, International Chamber of Commerce (ICC), speeder opp prosessen og innførte nye regler fra nyttår.

Publisert Sist oppdatert

– De nye voldgiftsreglene speiler utviklingen innen fagfeltet de siste årene, og er en etterlengtet endring, sier partner og voldgiftsekspert Mikal Brøndmo i Haavind.

Det nye er at tvister opp til tre millioner dollar nå skal gå i et såkalt fast track-spor og dermed avgjøres raskere.

Det mest anerkjente voldgiftsinstituttet i verden, International Chamber of Commerce (ICC) i Paris, får nye regler fra 1. januar 2021. Det skjer like etter at London Court of International Arbitration (LCIA) i London innførte nye regler fra 1. oktober 2020.

– I Norge har vi tradisjonelt benyttet ad hoc-voldgift i stedet for å la voldgiftssaken styres av et voldgiftsinstitutt, forteller Brøndmo.

– Her skiller vi oss fra resten av verden, der institusjonell voldgift er den desidert mest vanlige voldgiftsformen. I Haavind registrerer vi likevel en stadig økende trend med bruk av institusjonell voldgift. Dette skyldes blant annet en stigning i antall kontrakter over landegrensene, der utenlandske parter ønsker mer forutberegnelighet enn hva norsk ad hoc-tradisjon kan tilby med mindre tilgjengelige regler, sier Brøndmo.

International Chamber of Commerce (ICC)

Verdens ledende voldgiftsinstitutt, med hovedkontor i Paris og cirka 850 nye saker i året.

Ved slutten av 2019 var den totale verdien av alle løpende saker 230 milliarder dollar.

I et såkalt «Terms of reference»-dokument definerer partene sine rettslige posisjoner, krav og påstander i samarbeid med voldgiftsretten.

Mer fast track

De nye reglene ved ICC trer i kraft for tvister som igangsettes etter 1. januar 2021. Ifølge Brøndmo er målet å sikre en mer effektiv og fleksibel prosess.

Haavind-partneren tror særlig to endringer vil bli sentrale.

– Hurtigsporet har frem til nå vært tilgjengelig for alle tvister med tvistesum under to millioner dollar. Nå heves terskelen til tre millioner dollar, sier Brøndmo.

Fordelen er at denne type tvister nå vil gå raskere gjennom systemet.

– Erfaringene vi har hatt med fast track-systemet er veldig gode. Mange av tvistene med disse tvistesummene egner seg godt for en rask avgjørelse. Dette er noe partene også setter pris på, sier Brøndmo.

Én dommer, ikke tre

Forskjellen mellom fast track og ordinær behandling er at det i fast track-systemet er kortere tidsfrister og kun én dommer som avgjør sakene, ikke tre.

Stockholms voldgiftsinstitutt (SCC) har lenge har hatt et slikt fast track-system. Der avgjøres om lag tretti til førti prosent av sakene. Også oppnevnelsesprosessen av dommerne tar kortere tid under fast track-sporet, forteller Brøndmo.

– Tradisjonen i Norge er at partene prøver å bli enige om en voldgiftsdommer sammen. Dette fungerer godt for legitimiteten.

Reglene får også endringer om digital kommunikasjon.

London Court of International Arbitration (LCIA)

Holder til i London og mottar om lag fire hundre saker i året, hvorav cirka åtti prosent er uten engelske parter involvert.

LCIA-voldgift kjennetegnes blant annet av regler som tilsier et begrenset antall prosesskriv, at voldgiftsretten har rett til å pålegge parter å fremskaffe bevis (discovery), og vederlagsmodellen.

De aller fleste voldgiftsinstitusjoner, også Oslo Chamber of Commerce, har regler om vederlag basert på tvistesummen. LCIA skiller seg ut her med at både LCIAs administrasjon og voldgiftsretten får betalt per time, der timesatsen maksimalt kan være £ 500.

– For eksempel blir elektronisk kommunikasjon standardløsningen, slik norske advokater har vært kjent med gjennom Aktørportalen i flere år. Det blir nå tydeliggjort i reglene at rettsmøter kan foregå virtuelt. Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt, ikke minst etter at Covid-19 begrenset reising over landegrensene. Jeg tror disse endringene kan bidra til å gjøre voldgift enda mer populært, også i rene norske tvister.

Endringer i London

Tidligere i høst innførte også London Court of International Arbitration (LCIA) mindre endringer knyttet til konfidensialitet, teknologi, samt informasjonssikkerhet og personvern, forteller Brøndmo.

– Reglene om konfidensialitet for partene og voldgiftsretten er tydeliggjort. Hvis voldgiften skal ha sete i Norge, gjelder det som kjent konfidensialitet bare der partene har avtalt dette. Når parter skal innta klausuler om voldgift i avtaler, og skal velge mellom de ulike voldgiftsinstituttene, kan forskjellene i konfidensialitet være noe å vurdere.

– Mens altså voldgiftsinstituttet i London og også i Singapore har regler om konfidensialitet for partene, må partene ved ICC i Paris og SCC i Stockholm avtale dette spesifikt, sier Brøndmo.

Videre reflekteres teknologiutviklingen i de nye reglene; som ved LCIA i London, har nå ICC i Paris tydeliggjort at ulike typer rettsmøter kan foregå digitalt. Digitale høringer har vi også fått erfaring med i norske domstoler, konstaterer Brøndmo – som selv var voldgiftsdommer i en digital sak i Stockholm i vår.

Nordisk voldgift

Det nordiske voldgiftsinstituttet Noma / Nordic Arbitration retter seg spesielt mot offshore-sektoren og maritime næringer, og ble opprettet i november 2017, etter initiativ fra sjørettsforeningene i Sverige, Danmark, Finland og Norge.

Advokater fra Schjødt, BAHR, Wiersholm, Thommessen og Wikborg Rein bidro til opprettelsen av instituttet, som har styremedlemmer fra de fire landene. Fra Norge sitter tidligere justitiarius Tore Schei, og advokatene Harald Kobbe og George Scheel.

– Det er nok lettere å si at det fungerer godt fra et dommerperspektiv der man skal lytte, enn fra et advokatperspektiv der man skal prosedere, medgir han.

Beskytter informasjonen

Regelendringene om informasjonssikkerhet og personvern gjenspeiler det økte behovet for å sikre at informasjon ikke kommer i hendene på uvedkommende, forteller Brøndmo. Han har erfaring som voldgiftsdommer fra blant annet Stockholm, Lausanne og London, og ser at dette er et tema som stadig oftere dukker opp internasjonalt.

– Og man må opptre i tråd med de personvernreglene som gjelder. LCIA i London ser ut til å være i front med å innta regler, ikke bare retningslinjer, om dette.

Advokatene i Haavind ser at partene i voldgiftsprosesser, ikke minst i internasjonale saker, er opptatt av at kommunikasjonen mellom partene og voldgiftsretten foregår på en trygg måte, opplyser han.

– For eksempel er det blitt vanlig å bruke datarom i stedet for å sende dokumenter på e-post, som lett kan komme på avveie.

Ad hoc voldgift vs. institusjonell voldgift

Ved ad hoc voldgift etablerer partene selv voldgiftsretten, basert på voldgiftsklausulen, og den oppnevnte voldgiftsretten styrer prosessen. Rammen for prosessen er voldgiftsloven.

Ved institusjonell voldgift avtaler partene at prosessen skal gjennomføres etter et voldgiftsinstitutts vedtekter

Powered by Labrador CMS