Mener staten må domfelles for å få ned isolasjonsbruken i norske fengsler

Hverken politikere, påtalemyndigheten eller Kriminalomsorgen ville gjøre noen endringer uten at de blir tvunget til det, hevder Advokatforeningen.

Publisert   Sist oppdatert

På vårparten i fjor la Sivilombudsmannen fram en særskilte melding for Stortinget, som viste en urovekkende høy grad av isolasjon i norske fengsler fordi Kriminalomsorgen mangler ressurser til å aktivisere og sosialisere de innsatte.

I meldingen pekes det blant annet på at myndighetene ikke har oversikt over isolasjonsbruken, svake tilsynsordninger, svakt helsetilbud og dårlig oppfølging av psykisk syke innsatte.

Undersøkelser viser at flere innsatte, som i utgangspunktet soner på fellesskapsavdeling, satt innelåst opp mot 22 timer på cellen flere dager i uken som følge av manglende bemanning.

Tirsdag var denne melding gjenstand for høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, hvor blant annet Advokatforeningen var kalt inn, representert ved advokatene Thomas Horn og Frode Sulland, som begge sitter i Advokatforeningens isolasjonsgruppe.

- Vi vil fokusere på advokatenes og domstolenes bidrag til å påvirke den ulovlige bruken av isolasjon. Disse bidragene og resultatene av dem viser hvordan det på dette feltet er advokatene og domstolene som, på tross av mangelfull rettshjelpsdekning, etter lang tid har måttet tvinge fram endringer for at våre internasjonale forpliktelser skal bli i ivaretatt. Dette er en felles problemstilling i hele straffesakskjeden, åpnet Sulland.

Mener ingen vil gjøre endringer uten å bli tvunget til det

Gjennom sitt innlegg fokuserte han på de tre stegene domstolene og advokatene har tatt for å sette en stopper for den ulovlige bruken av isolasjon.

- Etter svært mange år med nasjonal og internasjonal kritikk forstod Advokatforeningen for noen år tilbake at hverken politikere, påtalemyndighet eller kriminalomsorg ville gjøre noen endringer uten at de ble tvunget til det. Etter grundig vurdering ble det som et første steg reist et sivilt søksmål mot staten for Oslo tingrett, som i 2014 slo fast at den systematiske og rutinemessige bruken av isolasjon i politiarrest var i strid med EMK artikkel åtte om privatliv og artikkel 14 om diskriminering, sa Sulland og refererte til den såkalte glattcelledommen.

- Saksøkeren ble tilkjent erstatning, og allerede før dommen var rettskraftig ble det gjennom retningslinjer fra politidirektoratet og riksadvokat nye, sterke begrensninger i bruken av glattcelle. Virkningene av denne dommen har vært fundamentale. Bruken av glattcelle har blitt betydelig redusert.

Advokatene Frode Sulland og Thomas Horn redegjorde for advokatenes og domstolenes arbeid med å få bukt med den ulovlige bruken av isolasjon under tirsdagens høring på Stortinget.
Advokatene Frode Sulland og Thomas Horn redegjorde for advokatenes og domstolenes arbeid med å få bukt med den ulovlige bruken av isolasjon under tirsdagens høring på Stortinget.

- Faktisk isolasjon også i strid med EMK

Det andre steget har vært bruk av domstolene for å bekjempe ulovlig faktisk isolasjon under varetekt.

- Flere ulike avgjørelser i 2019 baserer seg på at faktisk isolasjon, det vil si at det foregår uten at det foreligger rettsgrunnlag fra hverken domstoler eller kriminalomsorg, også er i strid med EMK. Dette har ført til økt fradrag for varetekt ved utmåling av straff, og dette ble også fulgt opp av Høyesteretts i begynnelsen av november, sa Sulland.

Ifølge den tidligere lederen av Forsvarergruppen skjedde det mest dramatiske i denne sammenheng da Borgarting lagmannsrett beordret løslatelse av en varetektsfengslet klient. Retten mente han gjennom isolasjon i varetekt var utsatt for en vesentlig krenkelse og brudd på EMK.

- Fortsatt varetekt i denne situasjonen ville være et uforholdsmessig inngrep, selv om isolasjonen hadde opphørt og selv om det etter rettens syn forelå nærliggende fare for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. Den ulovlige isolasjonen veide altså tyngre enn samfunnsvernet, og domstolen slapp ut på gata det de selv mente var en farlig lovbryter. Avgjørelsen ble ikke anket og således akseptert av påtalemyndigheten.

Dette var heller ikke noe enkeltstående tilfelle, men et eksempel på det som har vært rutinemessig isolasjon under varetekt i mange fengsler, påpekte Sulland.

- Slike løslatelser av farlige forbryter som følge av ulovlig isolasjon vil også dermed lett kunne skje i andre saker. Denne viktige avgjørelsen fikk umiddelbare virkninger. Ved Oslo fengsel ble rutinene endret og sjefen for fengselet har beskrevet avgjørelsen som et tidsskille.

Forventer ny domfellelse av staten

Som følge av løslatelsen ble det gitt instruks om at alle innsatte skal ha minst to timer fellesskap hver dag, og i september i fjor sendte Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ut et høringsnotat med betydelig mer ambisiøse forslag. Blant annet foreslås det at minstestandarden for fellesskap skal være ti eller tolv timer per døgn, slik det er i Sverige og Danmark.

KDI understrekte samtidig at disse tiltakene vil kreve betydelige ressurser i forhold til bygg, nybygg og økt bemanning.

Som et tredje steg trakk Sulland fram isolasjonsgruppens pågående søksmål mot staten, hvor målet er å få konstatert brudd på EMK artikkel tre som følge av grov bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng overfor en psykiatrisk syk innsatt.

- Det er isolasjonsgruppen i Advokatforeningen som på vegne av en klient vil regne med at staten vil bli domfelt også her.

Ber om regelgjennomgang

Tidligere tirsdag ettermiddag deltok også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), representert av direktør Adele Matheson Mestad, i høringen. Der ba blant annet Mestad om at man må gjennomgå og endre reglene, og det må settes en tidsfrist.

- Vi mener Stortinget må følge sin plikt og sikre menneskerettighetene etter Grunnloven § 92 ved å be regjeringen i et konkret anmodningsvedtak om å gjennomføre anbefalingene i Sivilombudsmannens særskilte melding om isolasjon. Videre foreslår vi at Stortinget ber regjeringen gjennomgå klageordningen, domstolskontrollen og rettshjelpsordningen i saker om isolasjon, og så bør det settes tidsfrister for oppfølging. Dette har vi snakket om for lenge nå, sa Mestad.

Dette forslaget sluttet også advokatene Horn og Sulland seg til.

- Den siste tiden har det i dette lokalet pågått en høring hvor det store spørsmålet var hvem som visste, hvem som ikke visste og hvem som visste, men unnlot å handle. Den saken har vært betegnet som en skandale. I vår sak er det sånn at alle vet. Det er en sak som gjelder menneskerettighetsbrudd og risiko for menneskerettighetsbrudd, og da kan man ikke unnskylde seg med at man ikke har fått beskjed og at man ikke vet. Da må man handle.

- Menneskerettighetene må man holde, og derfor vil vi slutte oss til det forslaget som NIM fremmet.

Hele høring finner du i Stortingets videoarkiv her!