- Norges mangelfulle krisesentertilbud bryter med menneskerettighetene

Vold i nære relasjoner og krisesentertilbudet i Norge er politisk høyaktuelt. 2024 har så langt vært preget av flere drapssaker i nære relasjoner, krisesenterloven er under revisjon og regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner ligger for tiden til behandling i Stortinget.

Gatejuristen og flere andre har lenge ment at dagens krisesenterlovgivning er mangelfull når det kommer til å gi et forsvarlig tilbud til den mest voldsutsatte gruppen, nemlig mennesker i aktiv rus. 

Selv om regjeringen virker å være bevisst på problemstillingen i den nevnte opptrappingsplanen, er planen likevel lite ambisiøs og forpliktende på dette punktet.

- Dekker ikke rusavhengige

Kommunene er i utgangspunktet pålagt å sørge for å ha et krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Dessverre ser vi likevel at tilbudet ofte ikke dekker dem som lever i aktiv rus. 

I 2022 oppga kun 23 prosent av krisesentrene at de hadde et uforbeholdent tilbud til kvinner med kjent rusproblematikk, og kun 22 prosent hadde et tilbud til menn i samme situasjon. 

Dette er både kritikkverdig og bekymringsfullt, særlig når vi vet at voldsbruken i rusmiljøet er langt høyere enn i resten av befolkningen.

- Svikter menneskerettighetene til de mest sårbare

At krisesentertilbudet til mennesker i aktiv rus ikke bare er mangelfullt, men også i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, er nylig også påpekt av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Norge har tidligere fått kritikk fra FNs kvinnekomité og Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO for at krisesentertilbudet er utilstrekkelig, og i NIMs årsmelding for 2023 som ble lansert like før påske, er styrking av krisesentertilbudet til utsatte grupper trukket frem som én av fem utvalgte menneskerettslige anbefalinger til Stortinget.

At staten ikke overholder sine menneskerettslige forpliktelser overfor noen av de mest utsatte og sårbare, mener vi både er dypt alvorlig og noe som myndighetene må rette opp i snarest.

- Må stilles strengere krav

For å sikre et reelt krisesentertilbud til alle, i tråd med menneskerettighetene, mener Gatejuristen at det må stilles mye strengere krav til ansvaret kommunene har for å gi et krisesentertilbud som er individuelt tilpasset den enkeltes behov. 

Dagens krisesenterlov pålegger kommunene å gi et tilpasset tilbud «så langt råd er». 

En slik uforpliktende ordlyd gjør det for lett å avvise dem som ikke passer inn i det ordinære tilbudet, særlig når kommuneøkonomien er presset mange steder.

Når ny krisesenterlovgivning forhåpentligvis kommer på plass i løpet av 2025, må krisesentertilbudet være et reelt tilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, også dem som sliter med rusproblematikk. 

Mer om NIMs årsmelding for 2023:

Norges institusjon for menneskerettigheter med konkrete anbefalinger til Stortinget