Constance Jessen Holm, advokat i Lund & Co og medlem i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. Her foran aksjonister på Karl Johan.

– Den første høyesterettsdommen i moderne tid som myndighetene bevisst ikke etterlever

– Fosen-saken illustrerer hvordan en seier i domstolene ikke manifesterer seg som en seier i praksis, sier advokat Constance Jessen Holm. Hun frykter for Norges troverdighet både hos befolkningen og på det internasjonale menneskerettighetsfeltet.

Publisert Sist oppdatert

«727 dager med menneskerettighetsbrudd. 11. oktober gjør vi det igjen – vi sees i Oslo.»

Det skriver den samiske aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen på Instagram.

11. oktober er det to år siden Høyesterett slo fast at vindturbinene på Fosen representerer et brudd på menneskerettighetene til reindriftssamene på Fosen-halvøya.

På toårsdagen har store folkemengder samlet seg foran Stortinget i Oslo sentrum. Deler av Karl Johans gate er sperret av og omgjort til en lavvo-leir, og koftekledde aksjonister er på plass for å demonstrere mot det de mener er et pågående menneskerettighetsbrudd.

I flere uker har aksjonister mobilisert til storaksjon foran Stortinget.

Ifølge Lund & Co-advokat Constance Jessen Holm, som sitter i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, er dette den første høyesterettsdommen i moderne tid som myndighetene bevisst unnlater å etterleve.

– Nå har det gått to år uten at staten har tatt grep, og tillitskrisen mellom den samiske befolkningen og myndighetene forverres, sier hun.

Ella Marie Hætta Isaksen på Fosen-dommens toårsdag.

Risikerer påfølgende menneskerettighetsbrudd

Etter demonstrasjonene i februar og mars, da Fosen-aksjonister lenket seg fast utenfor departementene i Regjeringskvartalet, innrømte også statsminister Jonas Gahr Støre at det pågår et menneskerettighetsbrudd på Fosen.

Da hadde fem hundre dager gått siden dommen falt i Høyesterett.

– Nå har det gått enda et halvt år uten tegn til handling fra politikernes side, og man kan spørre seg om det går mot et nytt konvensjonsbrudd i form av manglende reparasjon fra myndighetenes side, sier Holm.

På vegne av Menneskerettighetsutvalget har Constance Jessen Holm både skrevet kronikker og stilt opp i intervjuer i forbindelse med Fosen-dommen. Hun mener det vil kunne utgjøre en forskjell at flere i majoritetsbefolkningen engasjerer seg i saken - også advokatene.

I et brev til statsministerens kontor datert 2. oktober, advarer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om den rettslige siden ved manglende tiltak.

– Slik vi ser det, er ikke reparasjonsplikten oppfylt. Det er derfor nå en klar risiko for at også forpliktelsene staten har til å reparere dette bruddet, er i ferd med å brytes, skriver NIM.

NIM om reparasjonsplikten

Plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd følger av SP artikkel 2 (3), og sier at staten må sikre at alle som har opplevd menneskerettighetsbrudd skal ha «adgang til effektive rettsmidler.» I dette begrepet ligger mer enn bare tilgang til domstolsapparatet. For det første må pågående menneskerettighetsbrudd stanses. Også rehabilitering av områder, tilbud om erstatningsområder, kompensasjon eller andre tiltak som offentlige beklagelser, samt å gi garantier mot gjentakelse av bruddet, for eksempel gjennom endringer i lover og praksis, kan være aktuelle tiltak.

Vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert brudd, må statene rapportere innen seks måneder om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet.

Kilde: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Nasjonale og internasjonale tillitsproblemer

Foruten den reelle risikoen for nye krenkelser, er det heller ikke god reklame for Norges troverdighet internasjonalt at interne menneskerettighetsbrudd ikke repareres, mener Holm.

– Ett menneskerettighetsbrudd er ille nok i seg selv, men hvis det går mot et andre brudd i én og samme sak, så er det ikke bare tilliten fra den samiske befolkningen som står på spill. Det kan i tillegg få betydning for Norges anerkjennelse på det internasjonale menneskerettighetsfeltet, understreker hun.

Ifølge Holm er det heller ikke utenkelig at tillitskrisen vil avansere blant den øvrige delen av den norske befolkningen.

– Norge ligger på tillitstoppen i verden, og de fleste har for vane å stole på at myndighetene fatter riktige og veloverveide beslutninger. Når man svart på hvitt får se hvordan myndighetene bevisst unnlater å etterleve en høyesterettsavgjørelse, kan det oppfattes som at en seier i domstolene ikke utgjør en seier i praksis.

– Det ville være veldig uheldig å skulle komme til et punkt hvor folk på forhånd tar høyde for at domstolens avgjørelse ikke vil bli respektert, sier Holm.

For sin egen sikkerhet øver aksjonistene foran Stortinget på sivil ulydighet.

Opprettholder presset mot myndighetene

Hva som vil skje med vindturbinene på Fosen etter at nye aksjoner nå er satt i gang, synes hun det er vanskelig å skulle forutse.

– Selv om staten skulle anerkjenne at den riktige løsningen egentlig ville være å fjerne alle vindturbinene, så tviler jeg på at full tilbakeføring er et realistisk utfall – i så fall ville jeg blitt svært overrasket. Likevel mener jeg det er viktig å opprettholde dette kravet, og særlig så lenge avbøtende tiltak uteblir.

– Så lenge det ikke er noen løsning i sikte som reineierne aksepterer, vil Menneskerettighetsutvalget fortsette å sette søkelys på saken og legge press på myndighetene, understreker Holm.

– Fosen-samene må få landområdet tilbake og vindturbinene må fjernes. Reindrift og vindmøllepark kan rett og slett ikke kombineres, sier Biret Helene Eira (i midten). I likhet med Eila Márjá Engkvist Muotka (t.v.) og Kaisa Elena Vangen (t.h.) har hun reist til Oslo for å delta på aksjonen. Eira er selv reindriftssame, men på grunn av de store utfordringene som reindriftsnæringen møter kan hun ikke se for seg en fremtid i yrket, forteller hun.
Powered by Labrador CMS