Retten konkluderer med at politiets inngrep manglet lovhjemmel, og at reaksjonen mot aksjonistene var et uforholdsmessig inngrep i demonstrasjonsfriheten. Maria Hessen Jacobsen beskriver det som en lettelse for demokratiet.
Maria Hessen Jacobsen og flere av de tiltalte under behandlingen i Høyesterett.Foto: Jonas Fosaas
Tretten unge aksjonister fra Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg og Natur og Ungdom kunne ikke straffes for å ha nektet å vedta politiets forelegg under en demonstrasjon i Olje- og energidepartementets lokaler i februar 2023. Det fastslo Høyesterett i en enstemmig dom.
– Det er en lettelsen dag for vår klienter, og for demokratiet vårt, sier forsvarer i saken, Maria Hessen Jacobsen.
Annonse
Høyesterett slutter seg til meddommernes vurdering i tingretten og lagmannsretten, som i motsetning til fagdommerne mente at politiets inngrep manglet lovhjemmel, og at aksjonistene derfor ikke kunne straffes.
Høyesterett: «Særlig gode grunner» kreves
Sakens dommere
Førstvoterende dommer Are Stenvik
Justitiarius Toril Marie Øie
Dommer Ingvald Falch
Dommer Borgar Høgetveit Berg
Dommer Erik Thyness
Høyesterett viser til tidligere avgjørelser i de såkalte XR-sakene, og gjentar det sentrale utgangspunktet om at fredelige demonstrasjoner som hovedregel ikke skal møtes med trussel om straff, med mindre det foreligger særlig gode grunner.
Vurderingen av om en straffereaksjon er forholdsmessig, må etter rettens syn foretas konkret, med utgangspunkt i myndighetenes samlede tiltak før, under og etter demonstrasjonen.
Med dette som bakteppe foretok Høyesterett en nærmere vurdering av de inngrepene politiet gjennomførte overfor de siktede, etterfulgt av en samlet vurdering av om det i denne saken var grunnlag for å ilegge straff.
Uhjemlet frihetsberøvelse
Det avgjørende for retten ble politiets bruk av politiloven § 8 første ledd nr. 2 som grunnlag for å innbringe demonstrantene til sentralarresten. Etter denne bestemmelsen kan innbringelse bare skje hvis det er skjellig grunn til å frykte at personen selv vil forstyrre ro og orden.
Høyesterett avviste påtalemyndighetens anførsel om at bestemmelsen kunne tolkes utvidende til også å omfatte hensyn som risiko for uro blant personer utenfor aksjonsområdet.
«Ordlyden gir (...) ingen støtte for at bestemmelsen har et så vidt virkeområde som påtalemyndigheten anfører. Jeg er ikke enig i at ordet «omstendighetene» taler for at hjemmelen også omfatter inngrep overfor andre enn den eller de som forventes å ville begå en ordensforstyrrelse. Ordet «omstendighetene» tilsier at det skal foretas en bred vurdering av om det foreligger skjellig grunn til å frykte en ordensforstyrrelse, men det sier i seg selv ingen ting om hvem et inngrep kan rettes mot», skriver førstvoterende Stenvik.
Sakens parter
Påtalemyndigheten (statsadvokat Stian F. Hermansen)
mot
Fosen-aksjonistene ved advokat Maria Hessen Jacobsen (på bildet med sine kollegaer Olaf Halvorsen Rønning og Aleksander Hatlem).
«Det må etter dette legges til grunn at bestemmelsen i politiloven § 8 første ledd nr. 2 bare gir hjemmel for å innbringe personer som selv forventes å ville forstyrre den alminnelige ro og orden. Det var ikke forventet at de siktede i vår sak ville begå noen ordensforstyrrelse. Innbringelsen til sentralarresten var derfor uhjemlet».
Ingen klare alternative ytringsmåter
I den samlede vurderingen av om det ville være
uforholdsmessig å ilegge straff, tok Høyesterett utgangspunkt i at
demonstrasjonen representerte en politisk ytring som lå i kjernen av det
forsamlings- og ytringsfriheten skal verne om. Retten beskrev aksjonen som en
ytring om «spørsmål av stor samfunnsmessig betydning og allmenn interesse», og
understreket at det i slike tilfeller kreves «særlig gode grunner» for å
rettferdiggjøre strafferettslige inngrep.
Høyesterett viste til at samiske miljøer over lengre tid
hadde forsøkt ulike former for aksjon og dialog uten å bli hørt. Selv om
demonstrantene i denne aksjonen gikk lenger enn tidligere, opptrådte de ifølge
retten «rolig og ordentlig» og uten aktiv motstand mot politiets inngripen.
Førstvoterende la til at det var vanskelig å se at
aksjonistene hadde alternative ytringsmåter som ville vært mindre forstyrrende og samtidig effektive.
Ved helhetsvurderingen la Høyesterett betydelig vekt på at
aksjonistene ble utsatt for en frihetsberøvelse som manglet hjemmel i lov.
Dette inngrepet, kombinert med demonstrasjonens fredelige og politiske
karakter, gjorde det uforholdsmessig å ilegge straff.
«Både i XR-2-dommen avsnitt 71 og i XR-7-dommen avsnitt 52 ble dette tillagt selvstendig betydning og medførte at det ikke kunne reageres med straff i tillegg. I det foreliggende tilfellet var frihetsberøvelsen mer kortvarig, under to timer, mot henholdsvis nærmere syv timer og mellom omtrent tre og en halv og fire timer i de andre sakene. Så lenge det er snakk om en frihetsberøvelse av mer enn ubetydelig varighet, mener jeg likevel at det må få stor betydning ved forholdsmessighetsvurderingen at den ble foretatt uten lovhjemmel».
Høyesterett konkluderte med at det ikke var adgang til å straffe aksjonistene.
«Etter en samlet vurdering er det etter mitt syn ikke grunnlag for å reagere med straff i dette tilfellet. Slik jeg vurderer saken, er det ikke nødvendig å ta stilling til om det ville vært grunnlag for bøteleggelse dersom frihetsberøvelsen hadde vært lovlig».
Ella Marie Hætta Isaksen, en av de tiltalte som forklarte seg for Høyesterett, uttrykker glede over dommen, men understreker at kampen for urfolks rettigheter langt fra er over.
– Vi er stolt over å ha vunnet fram i Høyesterett, og at Høyestrett annerkjenner at sivil ulydighet er en helt nødvendig sikkerhetsventil i det norske demokratiet. Akkurat nå aksjonerer politiet mot samiske demonstranter i Repparfjord, og kampen for urfolksrett fortsetter, sier hun på vegne av alle aksjonistene.
Forsvarer Maria Hessen Jacobsen mener dommen gir en klargjøring av rettslige rammer for inngrep overfor fredelige demonstrasjoner.
– Dommen tydeliggjør grensene for bruk av straff og frihetsberøvelse i møte med fredelige aksjoner. Høyesterett legger betydelig vekt på at aksjonen var en fredelig politisk ytring om menneskerettsbrudd mot en utsatt minoritet. Aksjonen ligger i kjernen av det forsamlings- og organisasjonsfriheten skal verne om, sier hun.
