Fosen-aksjonen i Høyesterett: - Er samer i praksis totalt rettsløse?

Torsdag behandlet Høyesterett straffesaken mot 13 demonstranter fra Fosen-aksjonen. I 2023 tok de seg inn i Olje- og energidepartementet i protest mot at staten ikke hadde fulgt opp Høyesteretts dom fra 2021, hvor konsesjonen til vindkraftutbyggingen på Fosen ble kjent ugyldig fordi utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til å utøve sin kultur.

Etter fire døgn med demonstrasjon grep politiet inn, ga pålegg om å forlate bygget og ila demonstrantene forelegg etter bortbæring og innbringelse.

Nå skal Høyesterett ta stilling til om straffereaksjonen innebærer et uforholdsmessig inngrep i demonstrantenes ytrings- og forsamlingsfrihet etter Grunnloven og EMK artikkel 10 og 11, og dermed ikke er «nødvendig i et demokratisk samfunn».

Frifunnet i tingrett og lagmannsrett

I april 2024 ble aktivistene frifunnet i Oslo tingrett. To meddommere stemte for frifinnelse, mens fagdommeren dissenterte. Påtalemyndigheten anket dommen, men også i lagmannsretten ble demonstrantene frifunnet - igjen under dissens. Denne gangen var det et frifinnende mindretall på tre meddommere som ble avgjørende.

Demonstrantenes forsvarer, Maria Hessen Jacobsen, mener straffeforfølgningen er et brudd på deres grunnleggende rettigheter.

– Det vil være et helt uforholdsmessig inngrep i aksjonistenes ytrings- og forsamlingsfrihet dersom de nå skal straffes for demonstrasjonen. Frifinnelsene i tingretten og lagmannsretten er etter vårt syn helt riktige. Når myndighetene ikke følger domstolens avgjørelser berører det selve kjernen i rettsstaten, sier Hessen Jacobsen i en pressemelding.

– Overreaksjon og en overdrevet maktbruk

I sitt sluttinnlegg for Høyesterett beskriver forsvarerne demonstrasjonen som fredelig, nødvendig og rettet mot staten, som hadde unnlatt å følge opp en dom fra landets øverste domstol.

De viser til rettspraksis som stiller krav om særlig gode grunner for å straffe fredelige demonstranter. Etter deres syn foreligger det ikke noe reelt allmennpreventivt behov for straff i denne saken, og en domfellelse kan ha en uheldig, nedkjølende effekt på lovlig politisk engasjement.

De peker også på at politiets maktbruk fremsto som unødvendig streng.

– Når politiet velger å kjøre fredelige demonstranter til politihuset i stedet for å bære dem ut av bygget, fremstår det som en overreaksjon og en overdreven maktbruk. Også dette må føre til at aksjonistene frifinnes, sier Jacobsen.

Er samer i praksis totalt rettsløse?

Som siste taler under behandlingen av saken, forklarte en av de tiltalte, Ella Marie Hætta Isaksen, seg for Høyesterett.

– I dag tenker jeg på Fosen-samene. De som utrettelig kjempet mot staten og vant i Høyesterett, både for sine egne rein og for Sápmi. Dagene gikk og regjeringen satte ikke i gang tiltak. Det er vanskelig å beskrive skuffelsen, håpløsheten og avmaktsfølelsen mange følte på, sa Isaksen.

Hun mente aksjonistene var tvunget til å bruke alle midler for å bli hørt.

– Vi var i en dyp tillitskrise. Er samer i praksis totalt rettsløse? Menneskerettighetene er et slags minstevern, og nå sådde staten tvil om vi i det hele tatt hadde disse i behold. Det var et nødskrik for vår egen sikkerhet.

– Vi har alle tatt på oss en felles oppgave, og det er den viktigste i livet. Vi skal beskytte jorda og landet. Vi skal ferdes i naturen uten å sette spor. Lykkes vi ikke med denne oppgaven, så lykkes vi heller ikke i livet, sa Isaksen avslutningsvis.

I et meningsinnlegg i VG skrev Isaksen at det er vanskelig å skulle godta å bli ilagt straff av staten Norge.

«Det ville vært absurd å bli dømt i Høyesterett for å ha forsvart en høyesterettsdom. For å ha forsvart rettsstaten og vår alles rettssikkerhet. Men den største straffen staten ilegger oss er likevel frykten for vår egen fremtid».

Påtalemyndigheten: – Inngrepene var nødvendige og lovlige

Påtalemyndigheten mener at demonstrantene brøt loven ved å nekte å etterkomme politiets pålegg, og at både bortvisning, innbringelse og bøter er i tråd med lovverket og menneskerettighetene.

I sitt sluttinnlegg for Høyesterett gjorde statsadvokat Stian F. Hermansen gjeldende at politiets innbringelse av demonstrantene var både lovlig og forholdsmessig. Han viser til at det forelå skjellig grunn til å frykte ordensforstyrrelse, slik det kreves etter politiloven § 8 første ledd nr. 2.

Påtalemyndigheten mener videre at inngrepet var i tråd med EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav b, som åpner for frihetsberøvelse når det er nødvendig for å sikre oppfyllelse av lovpålagte plikter.

Et viktig poeng for påtalemyndigheten er at vurderingen av inngrepets forholdsmessighet ikke kan ta hensyn til demonstrasjonens budskap. 

«Domstolene skal ikke sette seg i en situasjon hvor de vurderer aktverdigheten til saken det demonstreres for eller imot, eller budskapet som framføres», heter det i sluttinnlegget. Det fremheves at også hvem demonstrantene er, ikke kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen.

Straff i form av bot på 6000 kroner per person anses av påtalemyndigheten som en egnet og nødvendig reaksjon. Hermansen skriver at «hvert av de enkelte inngrepene er lovlige og forholdsmessige isolert sett» og at kravet til «særskilt begrunnelse» er oppfylt.

Extinction Rebellion-sakene som rettslig bakteppe

Spørsmålet om politiets adgang til å innbringe og bøtelegge demonstranter har vært tema i en rekke rettssaker de siste årene, særlig i forbindelse med aksjoner fra Extinction Rebellion.

I en høyesterettsdom fra 2023, som gjaldt en kortvarig demonstrasjon i Helse- og omsorgsdepartementet, la retten vekt på at politiet hadde vist betydelig tålmodighet før de grep inn. Pålegget ble ansett som et moderat inngrep, og politiet hadde anledning til å fjerne demonstranten med makt. Vedkommende ble likevel frifunnet, men på et annet grunnlag.

Påtalemyndigheten viser til XR-dommene som støtte for at politiets inngrep i Fosen-saken var lovlige og forholdsmessige, og mener at lagmannsrettens frifinnelse ikke er i tråd med denne rettspraksisen.

Forsvarerne viser også til XR-praksis, men understreker at det kreves særlig tungtveiende grunner for å straffe fredelige demonstranter, og at den samlede situasjonen i Fosen-saken skiller seg vesentlig fra tidligere saker.