Hva med dem som ikke klarer å gråte, eller er flinke til å vise følelser, spurte Ellen Wessel.
Hva med dem som ikke klarer å gråte, eller er flinke til å vise følelser, spurte Ellen Wessel.

- Lavere straff for tiltalte som gråter i retten

En tiltalt som gråter i retten under sin forklaring, øker sin troverdighet, mener Ellen Wessel, som er ekspert i vitnepsykologi og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Et pent utseende og høy sosial status gir også økt troverdighet, ifølge forskning.

Publisert   Sist oppdatert

Ellen Wessel foreleste blant annet om hvordan troverdighet ofte feiltolkes som pålitelighet i rettsapparatet under Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden nylig.

– Si at en tiltalt i retten begynner å gråte når han forteller at han trodde kvinnen han er tiltalt for å ha voldtatt, likte litt røff sex. Da får han i gjennomsnitt to år mindre i straffeutmålingen sammenliknet med om tiltalte er helt nøytral i retten. Gråter offeret, øker det sannsynligheten for domfellelse – uavhengig om saken er svak eller sterk, sa Ellen Wessel.

Forskningen viser at det er en rekke grunner til at en troverdig forklaring er lite pålitelig, ifølge Wessel.

– De vanligste oppfatningene er at vi tror at manglende blikkontakt og flakking betyr lite troverdig. En nervøs person vurderes ofte som mindre troverdig, selv om det er ganske naturlig å være nervøs hvis man er tiltalt for noe, eller sitter overfor noen som har misbrukt deg grovt. En strukturert og konsistent fremføring oppleves troverdig, sa Ellen Wessel.

Talefeil trekker ned

– Etnisk tilhørighet og alder påvirker troverdigheten. Taleforstyrrelser og pauser tolkes som usikkerhet, og kodes som lav troverdighet. Høy sosial status gir høyere troverdighet. Ser du også snill, pen og attraktiv ut, er det større sannsynlighet for at du vil oppleves troverdig, sa hun.

Poenget er at ingen av disse tingene har noe med sannhet eller pålitelighet å gjøre, men det påvirker oss ubevisst, fortsatte Wessel.

- Overstyrer bevis

– Førsteinntrykket gjør noe med hvordan vi lytter, hva vi hører og hva vi er interessert i. Det fører til et selektivt informasjonssøk. I de rettslige prosessene er ikke dette noe særlig. Da ender man opp med å søke etter egne hypoteser og bekreftelser på dem, framfor å undre seg mer og å utforske.

– De vi har intervjuet mener reaksjoner som gråt viser følelser; tårer hos fornærmede vitner om smerte, mens tårer hos tiltalte vitner om innsikt. Denne effekten er så sterk at den overstyrer bevis.