Flere synes forslaget om at domstolene bør ta utgangspunkt i en snittpris av hva dyktige advokater er villige til å påta seg et oppdrag for, er godt.

Vil ha makspris på 2000 kroner i timen

Forslaget om makspris for saksomkostninger møter kritikk. - Vi har fri prisdannelse i Norge, sier Erling Lind, partner i Ro Sommernes. - Vi betaler gjerne, sier Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen.

Publisert Sist oppdatert

Finansavisen har over flere dager skrevet om forretningsadvokaters timepriser.

«I de største advokatfirmaene tar toppadvokatene nå opptil 6250 kroner timen», skrev Finansavisen. Avisen skriver at den har fått opplyst at timeprisen hos de største firmaene har passert seks tusen kroner med god margin.

I en annen artikkel uttaler advokat Christian Lundin i advokatfirmaet Ness Lundin at «selv om man må stille godt forberedt i Høyesterett, kan det ikke forsvare noe i nærheten av den høye timesatsen som de store firmaene opererer med».

Lundin forteller til avisen at han nylig representerte to brødre etter et drap i det han omtaler som «oversiktlig og relativ enkel personskadesak» for Aust-Agder tingrett. I saken hadde motpartens advokat krevd omkostninger basert på en timesats på 5500 kroner, ifølge Lundin.

Ber politikere ta grep

Dette har fått redaktør Magne Lerø i nettavisen Dagens Perspektiv til å reagere. I en leder med tittelen Advokater truer rettssikkerheten foreslår han at det innføres et tak på maksimalt 2000 kroner pr. time for saksomkostninger i domstolene.

«Politikerne bør skjære igjennom og slå fast at domstolene ikke får operere med saksomkostninger basert på en timepris over 2000 kroner. Hvis betalingssterke bedrifter vil betale advokatene sine høyere timepriser, må de dekke dette selv og ikke kreve det som del av saksomkostninger som motparten kan komme til å måtte dekke», skriver Lerø.

Betalingsvilje finnes

Ro Sommernes-partner Erling Lind er tidligere hovedstyremedlem i Advokatforeningen, og initiativtager til Forum for de store, en møteplass i regi av Advokatforeningen for landets største advokatfirmaer.

Advokat Erling Lind er partner i Ro Sommernes, og var frem til 2017 partner i Wiersholm.

- Det er viktig å huske at vi har fri prisdannelse i Norge. Det er bra, og jeg tviler på om noen ønsker å endre på dette. Dermed er det nødvendigvis slik at noen klienter vil være villige til å betale særdeles høye honorarer til sine advokater. Grunnene til dette kan være mange, høyt etterspurt spisskompetanse hos advokaten er et eksempel, sier Lind til Advokatbladet.

Han understreker at rettens utmåling av erstatning for egne saksomkostninger når man har vunnet en sak, er et helt annet spørsmål.

- Dette dreier seg ikke om hva en part er villig til å betale sin advokat for den bistanden man har fått - men i hvilken grad den tapende motpart skal erstatte dette. Det er det opp til dommerne i saken å avgjøre, det følger av Tvistelovens § 20-5. Her står det klart og tydelig at man – hvis man blir tilkjent slik erstatning – skal ha dekket alle sine «nødvendige kostnader ved saken». Dette betyr at man slett ikke har krav på å få dekket alle sine kostnader, presiserer Lind.

- Passive domstoler

Dermed er det domstolens ansvar å passe på at nivået ikke blir for høyt, mener Lind.

I en artikkel om de økte sakskostnadene i Høyesterett i Lov og Rett, foreslo tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn følgende:

Økte med 186 prosent

Sakskostnadene i Borgarting økte med 186 prosent fra 2007 til 2017, ifølge en undersøkelse gjort av utreder Gjermund Aasbrenn i Høyesterett.

Overfor Finansavisen understreker Aasbrenn at undersøkelsen er langt mindre omfattende enn en tilsvarende undersøkelse han og tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen gjorde om saksomkostningene i Høyesterett, som viste en økning på 126 prosent i samme periode.

«Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for.» (Lov og Rett nr 6/2019).

– Dette er i denne sammenheng et godt forslag som bør tas på alvor av domstolene. De har nok vært for passive i forhold til dette, sier Erling Lind.

Han mener at det selvfølgelig er greit å ha meninger om inntektsnivået til advokater og deres timepriser.

Priskonkurranse

- Hva den enkelte klient er villig til å betale sin advokat bør imidlertid være en sak mellom disse to. Så er det lov for enhver å invitere til priskonkurranse for dermed å bidra til å presse det alminnelige nivået nedover. Jeg konstaterer at advokat Christian Lundin gjør nettopp dette, sier Lind.

Han opplyser at det er blitt nokså vanlig å ta forbehold i oppdragsbekreftelser for prosedyreoppdrag om at klienten ikke nødvendigvis vil få alle sine omkostninger dekket selv om man vinner fullt ut.

- Det er en konsesjon til domstolens adgang til å utmåle en lavere erstatning hvis de finner dette riktig, altså hva som er «nødvendig». I denne saken er dermed ballen plassert godt nede på dommernes banehalvdel, fastslår Lind.

Alt er blitt dyrere

Han minner om at det ikke bare er advokaters timepriser som har økt.

- Det er viktig å huske på at alle tjenester i Norge har blitt dyrere over de siste decenniene. Dette er en konsekvens av den alminnelige velstandsutviklingen i samfunnet, og ikke noe som bare gjelder advokattjenester. For privatpersoner kommer effekten av merverdiavgift også inn, og medvirker til at det kan bli nærmest umulig å ta den økonomiske risikoen ved å forfølge sine rettigheter i domstolene.

- Det ligger dermed et betydelig samfunnsproblem her som neppe kan løses alene ved å piske advokatene for deres inntektsnivå, sier Lind.

Hegnar: - Det er forskjell på advokater

I sin leder i Finansavisen i dag skriver redaktør Trygve Hegnar om timepris-debatten.

Faksimile av Finansavisen leder i dag.

«Det er faktisk stor forskjell på advokater. På kunnskapsnivå, dyktighet, erfaring og arbeidskapasitet. Vil man ha de beste, koster dette penger. Og det er nesten for dumt å snakke om timepriser, for det en middels advokat må bruke fem timer på, vil stjerneadvokaten kanskje få unna eller løse på en time. På noen områder kan de dyreste advokatene være de eneste med den spisskompetanse vi etterspør (vi velger Wiersholm). Kvalitet betyr alt», skriver Hegnar.

Hegnar synes også det er grunn til å spørre hvorfor det reageres så sterkt på timeprisene til akkurat advokater.

«Generelt må man også spørre seg hvorfor det er så gøy og imponerende at landets beste skiløpere og komikere tjener 10 millioner i året, mens de beste advokatene henges ut som «kakseklasse»», skriver Hegnar.

I likhet med Erling Lind, synes Hegnar at forslaget fra Endresen og Aasbrenn om å ta utgangspunkt i den timeprisen et antall dyktige advokater fakturerer, er noe som kan innføres, men at redaktør Lerøs forslag er «altfor unyansert».

«Både høyesterettsdommere og klienter vil helst lytte til de beste, og de lar seg ikke prisregulere. Vi betaler gjerne.»

Link til Hegnars leder her (krever innlogging).

Powered by Labrador CMS