Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger er kritisk til Statens sivilrettsforvaltnings regelforståelse. Foto: Henrik Evertsson
- Feil at man maksimalt kan kreve 400 kroner timen for delegerte vergeoppdrag
Ifølge Sivilombudsmannen var Statens sivilrettsforvaltnings (SRE) oppfatning om at en oppnevnt verges medhjelper maksimalt kan kreve en timesats på 400 kroner, en uriktig forståelse av vergemålsforskriften. Sivilombudsmannen mener Fylkesmannen og advokatvergen kan avtale en timepris for medhjelper innenfor rammen av salærsatsen for advokater.
Dette kommer frem i en fyldig uttalelse fra Sivilombudsmannen.
Saken gjelder rundt 70 vergeoppdrag, og reiser spørsmål om arbeid utført av andre enn vergen selv kunne godtgjøres med en lavere timesats enn det vergen selv mente var avtalt.
Statens sivilrettsforvaltning (SRF) mente en maks godtgjørelse i et slikt tilfelle kunne være 400 kroner pr time.
Vergemålforskriften § 16
- «Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det unntaksvis gis godtgjøring time for time etter en timesats på inntil kr 200 for alminnelige verger og inntil kr 400 for faste verger.
- Advokater som oppnevnes som verge, lønnes etter den offentlige salærsats, jf. forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. § 2
- Vergen må godtgjøre at en fast årlig sats ikke gir en rimelig dekning, og dokumentere timeforbruk for vergearbeidet. Fylkesmannen bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til oppdraget.»
Advokaten delegerte arbeidet videre til to kolleger, en advokat og en advokatsekretær. For arbeidet som ble utført av den andre advokaten ble det avtalt å benytte offentlig salærsats, mens det for advokatens sekretær ble inngått en avtale om en timesats på 600,-.
Timesatsen for arbeid utført av både den ansatte advokaten og advokatsekretæren ble så redusert til 400 kroner.
SRE: - Et personlig oppdrag
SRE begrunnet avkortingen med at oppdraget som verge er personlig og normalt ikke kan delegeres. De viste så til vergemålsforskriften og et rundskriv der det fremgår at enkelte delegerte oppgaver likevel kan godtgjøres med en timesats på maksimalt 400 kroner. SRE mente at dette er den maksimale satsen som fremkommer i vergemålsforskriften som kan benyttes ved timegodtgjøring for andre enn advokatverger.
Sivilombudsmannen opplyser at de ikke er enige i denne tolkningen.
Etter ordlyden i § 16 beror det på om vergen er oppnevnt i egenskap av alminnelig verge, fast verge eller advokat hvilken maksimalsats som gjelder. Det er på det rene at medhjelperen i dette tilfelle ikke er verge, og heller ikke kan anses som en alminnelig eller fast verge etter forskriften. Hverken vergemålsloven eller forskriften omtaler arbeid som andre enn vergen selv utfører. Heller ikke forarbeidene til vergemålsloven gir direkte veiledning om dekning for slikt arbeid.
- Uriktig rettslig forståelse
Ombudsmannen påpeker videre at det i tilfeller hvor en advokatverge er oppnevnt i kraft av å være advokat, vil kunne inngå avtaler med Fylkesmannen innenfor rammene av salærsatsen.
«Ombudsmannen er derfor ikke enig med SRF i at forskriften er til hinder for å avtale en høyere maksimal timesats enn 400 kr i et slikt tilfelle. Det er derfor også ombudsmannens mening at rundskriv 1-2014 punkt 3.1 delvis gir uttrykk for en uriktig rettslig forståelse i omtalen av maksprisen ved eventuelle avtaler mellom Fylkesmannen og vergen om delegering.»
Sivilombudsmanenn konkluderer med at SREs oppfatning om at en maksimal timesats på 400 kroner for arbeid utført av andre enn vergen selv, beror på en uriktig forståelse av vergemålsforskriften.
Må behandles på nytt
Ifølge Sivilombudsmanenn kunne derfor SRE ikke på dette grunnlaget se bort fra vergens anførsel om at det var inngått en avtale om godtgjøringssatsene. Ombudsmannen mener også at arbeidet med å utarbeide en oversikt over vergeoppdragene etter pålegg fra Fylkesmannen må regnes som arbeid vergen kan kreve godtgjøring for.
Sivilombudmsannen ber derfor SRF om å behandle den konkrete saken på nytt.
