Jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen.
Jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen.

– EØS-retten styrker posisjonen til de store advokatfirmaene

– Klientene er ikke interessert i å betale for at advokaten skal lære seg EØS-retten – de vil jo ha en advokat som faktisk kan jussen, sier jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen. Justisminister Emilie Enger Mehl etterlyser økt kunnskap og kompetansedeling på EØS-feltet.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag ble det arrangert et heldagsseminar om EØS-rettens betydning for norsk forvaltning på Handelshøyskolen BI i Oslo, som et kick off-arrangement for departementenes satsing på kompetanseheving innenfor EØS-retten.

Med over 1000 påmeldte var det for en fullstappet sal i Nydalen at justisminister Emilie Enger Mehl åpnet dagen med en EØS-rettslig preken – paradoksalt nok fra en Sp-statsråds ståsted, som hun selv påpekte til latter fra salen.

– Selv om jeg som Sp-politiker skulle ønske at Norge hadde en annen tilknytning til Europa enn EØS-avtalen, så er dette den mest omfattende folkerettslige avtalen vi har inngått, og den den skaper både muligheter og utfordringer på en rekke samfunns- og rettsområder, innledet Mehl.

– Departementet kan ikke gjøre jobben alene

I Hurdalsplattformen har Støre-regjeringen slått fast at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa, og at det skal jobbes enda mer for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen.

Justisminister Emilie Enger Mehl åpnet EØS-seminaret.
Justisminister Emilie Enger Mehl åpnet EØS-seminaret.

– Noe av det første jeg gjorde som statsråd var å bevilge mer penger til EØS-forskning. EØS-dimensjonen reiser viktige spørsmål om rettssikkerhet, og vi må sikre at både forvaltningen, domstolene og myndighetene forvalter retten riktig. Da må regelverket være så forståelig og tilgjengelig som mulig. Det er ingen selvfølge å få til dette – det kreves økt kunnskap, for vi departementet kan ikke gjøre denne jobben alene, understreket Mehl for forsamlingen.

Med foredragsholdere både fra statsforvaltningen, akademia, domstolene og advokatbransjen, la seminaret til rette for en utveksling av kunnskap og erfaringer som skulle bidra til å møte utfordringene og utnytte de mulighetene som EØS-avtalen byr på.

– Må ta seg tid til EØS

Professor Finn Arnesen ved Det juridiske fakultet i Oslo påpekte i sitt innlegg at det ikke nytter å late som at EØS-avtalen ikke finnes.

– Den er selve hjørnesteinen i Norges europatilpasning, og det er helt avgjørende at forvaltningen og domstolene er i stand til å identifisere de EØS-rettslige problemstillingene. Jeg bruker å si at hvis du har et glass med gin og tonic, så er det ikke nødvendigvis så lett å identifisere hvor mye gin og hvor mye tonic som er i glasset. Men samtidig kan det jo gå fryktelig galt hvis du ikke vet blandingsforholdet.

– EØS-rett er ikke vanskelig, men det er krevende. Det handler om å ta seg tid til å sette seg inn i det, fordi det er så omfattende. Jurister er flinke til å sette seg inn i ting, men dette med tiden er det litt verre med, sa Arnesen.

Over tre hundre av de tusen påmeldte seminardeltakerne møtte fysisk på Handelshøyskolen BI i Oslo. Mer enn sju hundre personer fulgte seminaret digitalt.
Over tre hundre av de tusen påmeldte seminardeltakerne møtte fysisk på Handelshøyskolen BI i Oslo. Mer enn sju hundre personer fulgte seminaret digitalt.

Fordel for større advokatfirmaer

Den store mengden regelverk og behovet for spesialisering på feltet skaper også utfordringer for advokatene, ifølge professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Det juridiske fakultet i Bergen.

– Jeg vil tro at det særlig for små og mellomstore advokatvirksomheter kan være vanskelig å holde oversikt. Sånn sett styrker nok EØS-retten posisjonen til de store advokatfirmaene, fordi de har ressurser nok til å ha spesialister på feltet som følger ekstra med på utviklingen.

– Det er mye å holde oversikt over, men har man tilstrekkelig med tid så vil man jo alltids klare å finne ut av det. Samtidig er ikke klientene interessert i å betale for at advokaten skal lære seg EØS-retten – klientene vil jo ha en advokat som faktisk kan jussen, sier Fredriksen til Advokatbladet.

– Må stille de riktige spørsmålene

For strafferettsfirmaene er utgangspunktet litt annerledes enn for de større forretningsfirmaene, mener han.

– Jeg tror det på sett og vis er litt enklere for firmaene som driver med strafferett, selv om de ofte er litt mindre, fordi forsvarsadvokatene primært har som oppgave å stille de riktige spørsmålene: Er det er EØS-problem i den aktuelle saken? Deretter blir det domstolene og påtalemyndighetens oppgave å ta hensyn til det.

– I NAV-saken var det jo ikke nødvendig at forsvarsadvokatene var eksperter på trygdeforordningen – det hadde holdt om de hadde påpekt at «dette må jo være i strid med EØS». Hvis man først heiser EØS-flagget, så vil ballen forhåpentligvis begynne å rulle derfra, forklarer Fredriksen.

– Prosessfullmektigene har et ansvar

Høyesterettsdommer Henrik Bull påpekte i sitt innlegg for forsamlingen at det både i sivilprosessen og i straffeprosessen er partene som i praksis har hovedoppgaven med å drive saken fremover.

Høyesterettsdommer Henrik Bull.
Høyesterettsdommer Henrik Bull.

– Dommeren tar normalt ikke initiativ til å undersøke om det er juridiske problemstillinger i saken som ingen har tenkt på tidligere, og som dommeren i utgangspunktet heller ikke ser – man kan jo bruke uendelig av tid og ressurser på å lete etter noe som ikke finnes. Vi regner med at prosessfullmektigene på forhånd har gjort en god jobb med å undersøke rettskildene, sa han.

Samtidig er ikke dette noen unnskyldning når det faktisk går galt, ifølge Bull. Retten har et selvstendig ansvar for at rettsanvendelsen blir riktig.

Trekker inn EØS i siste liten

Overfor Advokatbladet påpeker han at dommere og advokater har en gjensidig og like klar oppfordring til å undersøke om saken har en EØS-rettslig dimensjon.

– Jeg tror nok også en utfordring kan være å avdekke EØS-retten tidlig nok i prosessen. Advokater som fører saker for domstolene leverer ofte tilleggsjuridiske utdrag, og ikke sjelden er det her EØS-jussen dukker opp. Det hender at slike utdrag leveres til dommeren kvelden før rettssaken, og da risikerer man at de EØS-rettslige spørsmålene aldri blir løftet skikkelig frem. Dette er en utfordring ved prosessformen vår, forklarer Bull.

Powered by Labrador CMS