Den 15. september går søknadsfristen ut for å søke jobben som Arnfinn Bårdsens etterfølger i EMD - en stilling Justis- og beredskapsdepartementet betegner som «ekstremt viktig». Den overnasjonale domstolen er essensiell i beskyttelsen av Europas demokratier og rettsstater, sier han.
Arnfinn Bårdsen er dommer i EMD.Foto: Nina Schmidt
I 2028 vender Arnfinn Bårdsen snuten hjem til Oslo og jobben som dommer i Høyesterett etter ni år som dommer i EMD i Strasbourg.
Norge skal nå nominere tre kandidater som har kvalifikasjoner til å etterfølge ham - og søknadsfristen utløper straks.
Annonse
Bårdsen, som har rykket opp til visepresidentvervet i EMD, ser nå mange mørke skyer over Europa, fortalte han da han nylig møtte norske jurister, advokater og akademikere på et seminar i Oslo.
Arrangementet, som hadde fått tittelen Europarådet i en brytningstid, ble arrangert i fellesskap av Universitetet i Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.
- Vi ønsker å rette fokuset mot Europarådet som organ, et organ vi mener ikke får den oppmerksomheten det fortjener, sa avdelingsdirektør i lovavdelingen i departementet, og leder av Europarådets styringskomite for menneskerettigheter, Tonje Meinich.
- Særlig viktig i vår tid
Europarådet har menneskerettigheter, demokrati og rettsstat som hovedformål, og er derfor særlig viktig i vår tid, sa hun.
Hun minnet om at stillingen som norsk dommer i EMD er utlyst.
På seminaret innledet også professor ved UiB, Eirik Holmøyvik, om Veneziakommisjonen, der han er visepresident, mens temaet til nederlandske Janneke Gerard, som er professor ved Utrecht-universitetet, var subsidiaritet, eller kunsten å utøve rettslig minimalisme.Foto: Nina Schmidt
- Det er en ekstremt viktig dommerstilling som gir anledning til å påse at menneskerettighetene i Europa blir overholdt, og i norske saker er vi avhengige av at vi får en korrekt fremstilling av norsk rett, sa Meinich.
- Ingen solskinnshistorie
Bårdsen innledet med å si at bakgrunnen for hans møte med de norske juristene ikke er en solskinnshistorie.
- Å si at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene er under press, er et understatement. Vi ser store, sammensatte, gjensidig forsterkende prøvelser over hele verden, også i det Europa som Norge er en del av, sa han.
Geopolitiske strømninger, allianser som trekkes i tvil, kamp om naturressurser, organisert kriminalitet og utvikling av kunstig intelligens med en stigende konsentrasjon av samfunnsmakt hos noen få selskaper og enkeltpersoner, er bakteppet, påpekte han.
- Forholdene i dag preges av et påtrengende behov for bærekraftige, demokratiske beslutningsprosesser, godt lederskap, internasjonalt samarbeid og adekvat beskyttelse av grunnleggende rettigheter og rettsstaten.
Samtidig eroderer tilliten til demokratiet som styringsform, og til demokratiets institusjoner, pekte han på.
- Mange har en følelse av stemmeløshet, av at makta rår. Denne erfaringen er til dels orkestrert av fremmede makter hvis mål er å destabilisere våre samfunn. Narrativet er bygget på en motsetning mellom oss og dem.
- Autoritære krefter styrkes mange steder i Europa, og respekten for internasjonale institusjoner forvitrer. Rettsstaten erstattes av jungelens lov, sa Bårdsen.
Tiden vi lever i er preget av et dypt alvor, fortsatte han.
- Det blir stadig tydeligere hva som står på spill. Våre verdier må beskyttes for å stabilisere Europa og vise retning.
46 land er medlemmer av Europarådet
Han gjorde et poeng av at han er norsk dommer i Strasbourg, ikke Norges dommer.
- Dette er grunnleggende viktig for vår uavhengighet. Det er en grunn til å dvele ved at dommerkollegiet sett under ett speiler Europas enorme mangfold.
Norge var ett av ti land som grunnlag Europarådet i 1949. Per i dag er alle europeiske land unntatt Russland, Belarus og Kosovo medlemmer. EMD og Veneziakommisjonen er blant rådets organer.
EMD har totalt 46 dommere i EMD, og av disse har omtrent halvparten dommerbakgrunn. To andre store grupper er advokater og akademikere, og staben består av hele 650 mennesker.
- Den viktigste samarbeidspartneren for EMD er de nasjonale høyesterettene. Vi bruker mye tid på å lese og forstå de nasjonale avgjørelsene derfra, og vi er generelt meget tilbakeholdne med å overprøve nasjonal rett, sa Bårdsen.
Russlands demokratiske sammenbrudd
I menneskerettskonvensjonen, EMK, uttrykkes ambisiøse mål om å beskytte Europas verdier og mål om likhet; noe som gir dybde og mening i dommerarbeidet, ifølge Bårdsen.
- Europarådet og menneskerettskonvensjonen ble etablert for at Europa skulle ha et system for å varsle og beskytte menneskerettene og demokratiet mot den type grusomheter vi erfarte under annen verdenskrig.
I vår tid er det et særlig dypt alvor knyttet til dette, sa han videre.
- Det er umulig å forestille seg Russlands annektering av Krim i 2014 og fullskalainvasjonen i 2022 uten å se det fullstendige sammenbruddet av demokrati og rettsstat i Russland. Dette kan avleses i tusenvis av dommer mot landet; en tragisk påminnelse om at prosjektet rettsstat henger sammen med prosjektet fred.
Slik sett kan man si at selve overgrepet mot Ukraina er et av de største nederlagene for Europarådet noensinne, mener Bårdsen.
- Europarådet klarte ikke å alarmere tidlig nok eller høyt nok til at man reagerte på den autoritære vendingen i Russland.
Når ting havarerer, har det en side mot domstolens rolle, påpekte han.
- EMD har understreket at Russland forblir ansvarlig for de brudd på EMK som fant sted frem til 16. september 2022, da landet ble ekskludert fra Europarådet, og at domstolen forblir kompetent til å behandle saker mot landet. Vi har tusenvis av verserende saker mot Russland.
Russlands nedskytning av et nederlandsk passasjerfly og de massive menneskerettsbruddene som Russland har gjort seg skyldig i etter starten av sin fullskala invasjon i Ukraina fra 2022, er en av de viktigste sakene i så måte, fortalte han.
- Beskytter mer enn 700 millioner mennesker
Historien har lært oss at vi må insistere på at rettsstatens kvern maler videre, understrekte Bårdsen.
- Demokrati og rettsstat kan ikke overleve i et nasjonalt vakum over tid, men må støttes av et internasjonalt apparat av internasjonale domstoler og dommere hvis avgjørelser blir respektert. EMDs bidrag i dette stabiliserende arbeidet ligger i å avgjøre konkrete saker om påståtte brudd. Vi beskytter mer enn sju hundre millioner mennesker, og avgjør 35.000 saker årlig.
Å utøve rettferdighet i den enkelte sak er et kjernepunkt for domstolens virke, sa Bårdsen. Men han fremhevet samtidig presedensvirkningen av dommer og beslutninger
- Disse setter retning for, stort sagt, Europa som sådan.
- Skal være reaktiv snarere enn proaktiv
Både i og utenfor EMD eksisterer det forskjellige syn om farten i den enkelte sak.
- Det er noen perioder i domstolens liv som har vært preget av det enkelte i dag kanskje vil si var en overdreven optimisme om hva domstolen skulle bidra med, og hva traktatene kan beskytte av grunnleggende rettigheter. Under de rådende forhold, vil man kanskje forvente at domstolen tar en noe mer tilbakeholden linje, og bygger på en europeisk og internasjonal konsensus som en nøkkelfaktor for å drive rettsutvikling. Men domstolen skal være reaktiv snarere enn proaktiv, og tilpasse seg en utvikling som er i gang, snarere enn å drive fram og ligge foran.
Noe av det viktigste grepet domstolen bruker i dag for å utvikle et felt, starter med en bred komparativ undersøkelse, fortalte han.
- Disse er basert på svar fra de nasjonale høyesterettene, og ender ofte opp som en omfattende rapport som gir legitimitet, kvalitet og færre overraskelser til medlemslandene. Jeg sier dette fordi jeg tror at dette er en metode domstolen vil bruke mer for å gi nødvendig ryggdekning.
