Eirik Holmøyvik blir visepresident i europeisk rettsstatsorgan. – Arbeidet blir spesielt viktig i tiden fremover ettersom mange europeiske land har begynt å stille spørsmål ved europeiske normer for rettsstat og demokrati, sier han.
Det nye presidentskapet i Veneziakommisjonen. Fra venstre: Eirik Holmøyvik, Renata Deskoska (visepresident, Nord-Makedonia), Marta Cartabia (president, Italia) og Timothy Otty (visepresident, Storbritannia).Foto: Privat
- Veneziakommisjonen er en helt unik institusjon på verdensbasis, sier Eirik Holmøyvik, professor i juss ved Universitetet i Bergen.
Da den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning, oftest kalt Veneziakommisjonen, holdt sitt 145. plenumsmøte den 12. og 13. desember, ble Holmøyvik valgt til en av tre visepresidenter.
Annonse
Holmøyvik har representert Norge i kommisjonen siden 2016. Først som fast møtende vara, og siden 2022 som fullverdig medlem. Etter en tid i ledergruppen tar han nå enda et steg opp i organisasjonen.
– Den største utfordringen fremover er å sikre oppslutning rundt internasjonale konvensjoner. Det er nok et problem vi ikke så for oss for fem år siden, men som vi ser kommer nå, sier Holmøyvik.
Et eksempel er Latvia som nylig forsøkte å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen om bekjempelse av vold mot kvinner.
Veneziakommisjonen:
Et rådgivende ekspertorgan i Europarådet.
Fire årlige møter avholdes i Scuola Grande di San Giovanni Evangelista i Venezia.
Kommisjonens sekretariat ligger i Strasbourg i Frankrike.
Tidligere norske representanter er førsteamanuensis emeritus Jan Erik Helgesen med Fredrik Sejersted som vara. Helgesen var kommisjonens president fra 2007 til 2009, og visepresident frem til 2016.
Bildet viser utsnitt av en skulpturert marmorvegg i Scuola Grande laget av Pietro Lombardo. Skolen ble grunnlagt i 1261. Foto: Didier Descouens, Wikimedia Commons
- Sentral rolle for å styrke demokratiet
Til tross for at kommisjonen ikke har mulighet til å fatte bindende vedtak overfor medlemslandene, mener Holmøyvik den har en sentral rolle å spille når vestlige demokratier står på spill.
– Det er det flere grunner til. For det første kan vi reagere veldig mye fortere enn de internasjonale domstolene, som ofte kan bruke mange år. I tillegg ser vi at mye av anbefalingene vi kommer med senere plukkes opp av internasjonale domstoler, og dermed utvikler seg til håndfaste rettsregler.
– Unik i internasjonal sammenheng
Den største overgangen blir den økte mengden representasjonsoppdrag, forteller Holmøyvik. Blant annet har organisasjonen tett samarbeid med EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Arbeidet er ikke begrenset til Europa.
– Det jeg ser mest frem til er å kunne representere kommisjonen i andre internasjonale forum, fremfor å bare prate om enkelte rapporter eller temaer. Veneziakommisjonen har jobbet mye med å rådgi om grunnlovs- og demokratispørsmål også utenfor Europa, blant annet i Mexico, Chile og Peru, sier Holmøyvik.
Presidentskapet er også involvert i hasteavgjørelser om konstitusjonelle kriser blant medlemslandene.
For eksempel grep kommisjonen inn da Moldovas regjering nektet å gå av etter et valgnederlag i 2019. Rapporten fra kommisjonen bidro til å legge til rette for en fredelig maktovertakelse.
– De siste årene har vi fått en rolle som hurtigrespons på demokratisk tilbakegang. Da er presidentskapet involvert i beslutningen om vi skal uttale oss eller ikke. Det innebærer mange krevende vurderinger, sier Holmøyvik.
