Endrer voldsoffererstatningsloven

Den nye voldsoffererstatningsloven som trer i kraft den 1. juli innebærer at den øvre grensen for voldsoffererstatning heretter skal gjelde per person per sak, i stedet for per sak. Men den gjelder også med tilbakevirkende kraft for personer som har fått voldsoffererstatning tilkjent i retten og saker som ennå ikke er avgjort.

Det skjer blant annet etter at advokat John Christian Elden, som representerer de etterlatte foreldrene i Kristin-saken i Larvik, har presset på for en lovendring, og en samlet Justiskomite på Stortinget har sagt seg enig i prinsippene.

- Oppleves urettferdig

I proposisjonen til Stortinget heter det at «Den øvre grensen for voldsoffererstatning er krevende å forstå og oppleves urettferdig. Det skyldes særlig at bestemmelsen har blitt endret en rekke ganger, og at det er handlingstidspunktet som avgjør hvilken øvre grense som kommer til anvendelse.

Når beløpsgrensen varierer fra 150 000 kroner til 6 millioner kroner, gir handlingstidspunktet store utslag i utbetalingen. Formålet med endringene som foreslås i denne proposisjonen er at det skal være enklere for voldsutsatte å vite hva den øvre grensen for voldsoffererstatning er og at regelen skal oppleves mer rettferdig».

Ber om nær 4 millioner

- Vi fant ut at når loven er gal, får vi endre loven. Til nå har standard-erstatningen vært på 100.000 for hver av de to voksne. I denne saken har de pårørende vært påført ekstra kostnader i forbindelse med prosessen, og sykemelding som følge av saken. Vi mente det var urimelig at de ikke skulle få dette dekket, ettersom Norge har en plikt til det etter europeisk lovgivning og forpliktelser, sier John Christian Elden.

Mannen som drepte Kristin ble i 2003 frikjent i Lagmannsretten, men ble 17 år etter hendelsen dømt igjen i 2016 etter at Gjenopptakelseskommisjonen hadde tatt opp igjen saken.

Likevel fikk familien avslag på erstatning med henvisning til voldsoffererstatningsloven § 19. Overgangsregler, at kapittel 2 i loven ikke kommer til anvendelse for straffbare handlinger som har funnet sted før lovens ikrafttredelse. Det avgjørende ble dermed tidspunktet for når den skadevoldende handlingen fant sted, ikke tidspunktet for domfellelse. Dermed fikk ikke Kristin Juel Johannessens foreldre tildelt voldsoffererstatning, til tross for domstolens avgjørelse om at de hadde krav på erstatning.

Klageinstansen, Statens sivilrettsforvaltning, stadfestet vedtaket.

Advokat Elden tok på vegne av Kristin Juel Johannessens foreldre ut stevning med utgangspunkt i at dette måtte være feil, og har nå altså vunnet frem. Moren vil nå få tilkjent en erstatning på 3,3 millioner for tapt arbeidsfortjeneste, og ytterligere 200.000 kroner i erstatning. Også faren får den samme erstatningen, mens søsteren, som tidligere ikke er blitt tilkjent erstatning, får 300.000 kroner.

Får tilbakevirkende kraft

- I denne saken er det blitt gjort et møysommelig arbeid for å endre loven med tilbakevirkende kraft for å oppnå et resultat «alle» mente måtte være rimelig. Nå ser det ut som vi er i mål, og at familien får erstatningen sin, takket være en pågående justiskomite på stortinget, sier Elden.

Den øvre grensen skal fortsatt være på 60 ganger folketrygdens grunnbeløp, men skal kunne fravikes i særlige tilfeller. Grensen skal gjelde for alle førstegangssøknader som fremmes etter at endringen har trådt i kraft.

Den nye øvre grensen skal få virkning for allerede avgjorte saker der søker ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolder, og der voldsoffererstatningen har blitt avkortet på grunn av den øvre grensen.

- Denne saken viser at jurister må se utover det å bare bruke lover, men også bidra til å skape lover, sier Elden, som også benytter anledningen til å rose Justiskomiteens leder Lene Vågslid for at saken kom i mål.