Peter Frølich omtaler vrakingen av juryordningen som en seier for rettsikkerheten.Foto: Hans Kristian Torbjørnsen
- Før fikk man bare et nakent ja/nei. Nå får man 83 siders begrunnelse
- Svært viktig å kunne ettergå premissene for hvorfor vi faktisk avstraffer medmennesker, sier Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich etter at Eirik Jensen fredag ble dømt til lovens strengeste straff.
Den tidligere politimannen Eirik Jensen ble fredag dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til innførsel av store mengder hasj.
Like over klokken ti ble også Jensen pågrepet av politiets spesialenhet inne i Oslo tinghus der den 83 sider lange dommen leses opp.
Annonse
Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich er positiv til å få en skikkelig begrunnelse for dommen, og skrev i den forbindelse en oppdatering på Twitter.
Frølich var en av initiativtagerne til å fjerne juryordningen, en endring som ble vedtatt i Stortinget med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti.
Et massivt presseoppbud sto fredag utenfor Oslo tinghus der den 83 siders lange knusende dommen mot Eirik Jensen ble lest opp.Foto: Henrik Skjevestad
- Full seier
- Vi som ønsket å avskaffe juryen må nok kunne erklære full seier, og at det har vist seg å være en riktig avgjørelse. Både for den som dømmes og for resten av for samfunnet er det viktig å kunne ettergå premissene for hvorfor vi faktisk avstraffer våre medmennesker, sier Frølich til Advokatbladet.
Avskaffelsen av juryen må være blant de riktigste politiske vedtakene i nyere tid. Før fikk man bare et nakent ja/nei uten begrunnelse. Nå får man 6 timer og 83 sider med grunnlag og begrunnelse.
Han legger til at tilbakemeldingen han har fått om det nye systemet hittil, er at dette fungerer markant bedre enn det gamle.
- Tidligere fikk vi høre at det foregikk mye utenomfaglig synsing blant jurymedlemmer, samtidig som det sitter mennesker fengslet på lange dommer man ikke har fått en begrunnelse for. Det er noe man kan miste nattesøvnen av, mener Frølich, som likevel er åpen for nye tilpasninger.
- I juridiske kretser vil nok debatten om hvordan meddomsretten skal sammensettes leve videre, enten man ønsker tre, fire eller fem lekdommere. Denne sammensetningen har nok mer akademisk interesse, og er heller ikke skrevet i stein, sier Frølich.
Tidligere leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, er ikke overrasket over dommen.
– Den virket å være i samsvar med den tingrettens opprinnelige vurdering av skyld og straffutmåling. Det var en grundig og solid dom, og den ga hvert fall meg tillit til at det var gjort en omstendelig behandling og vurdering, sier Sulland.
Etter 130 år ble juryordningen fra 1. januar 2018 i teorien historie. I praksis holdt den seg i live frem til lagretten svarte på skyldspørsmålet i Eirik Jensen-saken.
For strafferettsadvokat Frode Sulland var det nærmest en sorg at juryordningen ble avviklet, uttalte han til Advokatbladet.
– Jeg prøver å venne meg til at vi står med disse meddomsrettene, men jeg opplever vel litt av det jeg fryktet, at det er fagdommerne som sitter i førersetet, sa han da ordningen var en saga blott.
Fagdommerne får en annen og sterkere rolle inn mot avgjørelsen og skyldspørsmålet, mener Sulland.
– Jeg opplever at flere fagdommere opparbeider seg en toleranse for tvil. Vi risikerer at flere uskyldige blir dømt med en meddomsrett. Det er verre enn at skyldige går fri, sa han.
- En folkedomstol
I dag sier han til Advokatbladet at han opplever at offentligheten gis et solid innblikk i saken.
– Jensen har blitt utsatt for det samme som en del andre i saker med ekstrem medieoppmerksomhet, nemlig at det blir en slags folkedomstol i tillegg til den formelle domstolsbehandlingen, hvor man langt på vei gjør seg opp en oppfatning på basis av det som kommer i mediene.
- På den annen side har rettssakene vært ekstremt fyldig dekket, både med løpende referater og ved gjengivelse av avgjørelsene. Tingrettens dom ble også lest opp i full offentlighet. Det betyr at man har fått et veldig solid innblikk i materialet fremlagt for domstolen og domstolens tidligere vurderinger, sier Sulland.
– Jeg er alt i alt av den oppfatning at man har fått et solid utgangspunkt for egne meninger gjennom medienes gjengivelse.
- Nødvendig begrunnelse
Saken er et eksempel på flere av de diskusjonspunktene som har vært rundt juryordningen, mener Sulland.
– Kritikken mot juryordningen var mangesidig, og en del av kritikken var at man ikke fikk begrunnelse for avgjørelsen. Det ble til slutt avgjørende for å avvikle ordningen. Nå får man en hel dag med begrunnelse, så sånn sett imøtekommer jo dette kritikken. En viktig del av diskusjonen, ikke mot juryordningen, men det som fulgte i kjølvannet, var denne adgangen til tilsidesettelse som man har sett i denne saken. Det var tilhengerne av juryordningen svært kritisk til, påpeker Sulland.
