Professor Jørn Øyrehagen Sunde mener det er mildt sagt uheldig for den videre prosessen i saken at et jurymedlem har røpet detaljer fra stemmeavgivningen. Foto: Nina Schmidt
Professor Jørn Øyrehagen Sunde mener det er mildt sagt uheldig for den videre prosessen i saken at et jurymedlem har røpet detaljer fra stemmeavgivningen. Foto: Nina Schmidt

– Katastrofe at jurymedlem snakket

- At et av jurymedlemmene i Eirik Jensen-saken uttalte seg om stemmegivningen i mediene i går, er katastrofalt, mener jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde. – Det vil nå være nesten umulig å finne meddommere som ikke vil være farget av at juryen nesten dømte Jensen for narkotikainnførsel, og fant ham skyldig i grov korrupsjon, sier Sunde.

Publisert   Sist oppdatert

Om Høyesterett avviser Eirik Jensens anke, skal saken opp på nytt for en ny meddomsrett. Men det vil ikke bli lett å finne fem meddommere som er nullstilte i skyldspørsmålet, mener Jørn Øyrehagen Sunde.

– Fagdommerne er vant med å skulle viske ut all eksisterende kunnskap fra sin bevissthet. Men for fem meddommere vil det bli vanskelig ikke å tenke på stemmeresultatet i juryen, sier han.

Sunde er professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og forfatter av boken Høgsteretts historie 1965 – 2015, som kom ut i anledning Høyesteretts 200-års jubileum i 2015. At jurymedlemmer uttaler seg om rådslagningen i en sak, har skjedd flere ganger tidligere, forteller han.

– Men da har det skjedd lenge etterpå. Nå kom uttalelsene samme dag som dommen. Det var veldig uheldig, mildt sagt, sier han.

Avstemningsresultat: Fire - seks

Ett av jurymedlemmene uttalte seg mandag anonymt til pressen om juryens arbeid og om stemmegivningen.

«Det var fire for å frikjenne og seks for å dømme», uttalte et jurymedlem til Dagbladet om tiltalepunktet som gjaldt innførsel av narkotika.

Jurymedlemmet røpet også informasjon om hvilke bevis de la vekt på.

«Tidslinjene var det som gjorde at de som fant ham skyldig i spørsmål én om medvirkning til narkotikainnførsler var overbevist, men flere var uenige her», sa jurymedlemmet til Dagbladet.

På spørsmål om konkret hva som ble sagt, svarte jurymedlemmet:

«Det gikk mye på enkeltstående meldinger, det ble snakket om at «dette er tydelig mønster, han hjelper til med innførsel», mens andre mente at hvis man legger forsvarets hypotese til grunn så fins det ved flere punkter god grunn til å stille tvil ved skyldspørsmålet.»

Videre har et anonymt jurymedlem snakket med VG og fortalt at det stod om bare én stemme i spørsmålet om korrupsjon: At syv stemte for å dømme, tre for å frikjenne.

Mediepress på juryen

At jurymedlemmer bryter taushetsplikten de er pålagt, forteller oss at vi lever i en annen medievirkelighet enn da juryordningen ble til, påpeker Sunde.

- Det er nok mediepresset som er årsaken til at jurymedlemmer velger å snakke med pressen. Den medievirkeligheten vi lever i nå, har dommerne erfaring med å takle, mens jurymedlemmer ikke har denne erfaringen, sier han.

Borgarting lagmannsretts presseavdeling sendte i ettermiddag ut en melding der de ba pressen om ikke å kontakte jurymedlemmene.

"Juryens ordfører i Jensen/Cappelen-saken har tatt kontakt med lagmannsretten på vegne av lagrettemedlemmene og bedt oss videreformidle at de ikke ønsker direkte henvendelser fra journalister i anledning oppdraget som jurymedlemmer. Vi ber om at dette respekteres", heter det i e-posten fra Borgarting.

"Gnagende uro"

Sunde tror at de tre lagdommerne må ha hatt «en gnagende følelse av at det som skjedde på juryrommet ikke var helt greit», sier han.

– Når Jensen ble frifunnet for medvirkning til narkotikainnførsel, men dømt for korrupsjon, og korrupsjonen henger sammen med narkotikahandelen, så får man en følelse av hestehandel, eller at juryen har misforstått bevisene i saken. Da synes jeg at dommerne ikke hadde så mye annet å gjøre, det er jo en overbevisning om skyld som skal avgjøre. Hvis de har sittet med en følelse av at her er ikke alt OK, da måtte man i rettsikkerhetens navn, og også for Eirik Jensens skyld, sette til side kjennelsen. Jeg synes dommerne tok en klok avgjørelse, og den indikerer hva som har foregått på juryrommet, sier Sunde.

Mener jurister er dårlige til å vurdere bevis

Tidligere politisk kommentator i Dagbladet og historiker Gudleiv Forr synes det var litt trist at fagdommerne satte juryens kjennelse til side, og forteller at han ofte har ment at jurister er dårligere til å vurdere bevis enn lekfolk.

– Legg merke til at det er ikke bevisvurderingen som legges til grunn når fagdommerne setter kjennelsen til side, men logikk. Men retten behøver jo ikke alltid å være logisk. Vi må tro at juryen har funnet gode nok bevis for korrupsjonstiltalen, og simpelthen ikke funnet at bevisene i narkotiltalen var sterke nok, sier Forr.

Han mener at jurister er dårligere enn lekfolk til å vurdere bevis, fordi de er blitt så profesjonelle i sin tilnærming til bevisene.

– Lekfolk vil lytte til sine ryggmargsreflekser når bevisene er tynne, mens de profesjonelle nærmer seg dette mer kjølig og rasjonelt, i alle fall tror de det selv.

Han tror at juryens avgjørelse også kan ha vært påvirket av den lange straffen som var forespeilet Jensen.

– Kanskje juryen rett og slett synes at 21 års fengsel er for mye, at narkotikastraffen er for tøff, og at de landet på en delt kjennelse av den grunn. Det er ikke urimelig å tenke seg at juryen så hen til hva Jensen kunne ha blitt dømt til.

«Pinlig for juriststanden»

<html><head></head><body> Det har stormet rundt professor Benedikte Høgberg den siste uken, men hun har også mottatt bred støtte. Høgberg stilte imidlertid ikke på debatten på Frokostkjelleren Arkivfoto: Advokatbladet</body></html>
Det har stormet rundt professor Benedikte Høgberg den siste uken, men hun har også mottatt bred støtte. Høgberg stilte imidlertid ikke på debatten på Frokostkjelleren Arkivfoto: Advokatbladet

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo deltok i debatt om fagdommerens tilsidesettelse på Facebook i går, i likhet med en lang rekke andre jurister.

Hun var ikke glad for fagdommernes handling.

«Jeg synes dette er pinlig for juriststanden; nesten kollektivt beskytter juristene tre fagdommere som mener deres skjønn er viktigere enn de - minst fire - lekdommere som har frifunnet. Jeg gir blaffen i om Jensen er skyldig eller ikke, men å si at juryens kjennelse utvilsomt er gal i denne saken, står seg rett og slett ikke til troende.

Det er også helt feil når et nesten kollektivt juridisk elitistisk hylekor mener juryens kjennelse er ulogisk. Det vitner om juristers manglende forståelse for strafferett: For der skal nemlig også subjektiv skyld bevises. Og det krever dokumentasjon som underbygger slik subjektiv skyld. Det som trolig har skjedd, er at juryen ikke har funnet bevist slik subjektiv skyld for narko-innførsel, men for korrupsjon. Dette er virkelig ikke ulogisk, selv om forholdene henger sammen.

Dette er, som Eirin Eikefjord skriver, ingen god dag for rettsstaten, og da på mange måter. Den viser nemlig at jurister er villige til å kaste bevis på båten (og jurister er ikke trenet i bevisbedømmelse, slik andre kanskje tror), for noe de hevder er logikk. Men når ble egentlig menneskets handlinger logiske og rasjonelle? Til å forstå hvor sammensatt mennesket er, trenger vi i hvert fall ikke jurister!», skriver Høgberg.

Kommentaren er skrevet på siden til professor Geir Woxholth, under et innlegg han delte av kommentator i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord.

«Forsvarernes rituelle anke fører neppe frem, så nå er det duket for tredje runde av Eirik Jensen-saken. Farsen er komplett. Dette er ingen god dag for rettsstaten», skriver Eikefjord i kommentaren "De har ham ikke helt ennå".