Advokat og partner Randi Birgitte Bull støtter domstolsreformen og er kritisk til reversering, men forstår ikke hvorfor Oslo byfogdembete ikke fikk bestå som egen spesialdomstol.

Frykter for byfogdens fremtid

Norges største spesialdomstol ble slått sammen med Oslo tingrett mot sin vilje, og mot klare advarsler fra brukerne av domstolen, samt fra både ledelse og ansatte.

Publisert Sist oppdatert

Det skortet ikke på advarsler da Solberg-regjeringen besluttet at også Oslo byfogdembete skulle omfattes av domstolsreformen.

Domstolen var den tredje største førsteinstansdomstolen i landet, og var regnet som svært velfungerende.

Oslo krets: - Begrenset mulighet for spesialisering

«En sammenslåing av Oslo byfogdembete og Oslo tingrett er ikke sammenliknbart med sammenslåing av domstoler ellers i landet. (...) Advokatforeningen Oslo krets vil påpeke at Oslo, som landets finansielle sentrum, krever spesialkompetanse blant dommerne og saksbehandlerne. Dette gjør seg gjeldende både ved Oslo byfogdembetes behandling av særskilte problemstillinger knyttet til konkurs og arv- og skifte, samt ved begjæringer om midlertidige avgjørelser m.m.

Det er meget viktig at dommerne har erfaring fra behandling av tilsvarende saker tidligere, da viktige beslutninger skal treffes i løpet av meget kort tid. Oslo byfogdembete har dommere med den nødvendige erfaringen og har også utviklet rutiner, som gjør at kritiske avgjørelser treffes innen meget korte frister.

Mulighetene for spesialisering i en sammenslått domstol, innenfor de sakstyper Oslo byfogdembete betjener i dag, vil være begrenset.»

Les hele uttalelsen her.

Blant dem som uttrykte sterk skepsis mot å endre Oslo byfogdembete var sorenskriver Inga Merethe Vik, Oslo krets av Advokatforeningen, advokater som jobber med dødsbo og som bostyrere og den lokale Dommerforeningen.

Advokat Randi Birgitte Bull i Bull & Co sendte inn en egen høringsuttalelse mot sammenslåingen på vegne av ti advokater som arbeider med dødsbo.

Bobestyrere i dødsboer forvalter meget store verdier og håndterer kompliserte og konfliktfylte forhold mellom arvingene i boene, og er avhengig av at det er tett dialog mellom dommerne, saksbehandlere og bobestyrerne, poengterte hun.

Hun pekte på at Oslo byfogdembete har betydelig ekspertise som også øvrige domstoler nyter godt av, og mente det ville være en stor risiko for at spisskompetansen ville bli svekket ved en sammenslåing.

Ikke slått til

Ti måneder etter sammenslåingen erkjenner Bull at advarslene ikke har slått til – foreløpig.

– Det har gått helt greit, men det er bare fordi de har laget to nye avdelinger i tingretten og flyttet hele byfogden dit, sier Bull.

Som bruker merker hun ingen forskjell på før og nå.

– De som jobber i disse to avdelingene er veldig flinke; både dommerne, saksbehandlerne og sekretærene. Avdelingene blir brukt som kompetansesentre for hele landet. Vi brukere forholder oss til de samme personene som før. Men frykten er at dette er en overgangssituasjon, og at etter hvert som de ansatte slutter eller går av med pensjon, vil dette skille kunne bli opphevet, og sakstypene vil kunne bli jevnt fordelt over hele domstolen.

– Det er et paradoks at man har diskusjoner om egne domstoler for forvaltningsrett og barnesaker, men når man har en ekstremt velfungerende spesialdomstol, så skal plutselig den kompetansen spres utover, sier hun.

Mener at argumentene ikke gjelder

At Oslo byfogdembete ble en del av Oslo tingrett kan ikke sammenlignes med andre domstolsammenslåinger, poengterer hun.

– Argumentet har jo vært at sammenslåingen er viktig for å få robuste domstoler, det slår jo ikke ut her. Heller ikke storbruksargumentasjonen; begge domstolene satt jo allerede i samme hus. Jeg har aldri skjønt hvorfor det var viktig med akkurat denne sammenslåingen. Domstolen blir jo veldig stor, og hva oppnår man med det, egentlig, spør hun.

Hun minner om at et utvalg opprettet av Domstoladministrasjonen i 2013 foreslo å splitte Oslo tingrett i to rettskretser, eller alternativt å «gi bort» bydeler til tingretter i nabokommunene, fordi domstolen var blitt for stor. «Det finnes også en grense for hvor stor en domstol kan være», uttalte daværende leder i DA, Willy Nesset, til Aftenposten.

Sammenslåtte Oslo tingrett har i dag 270 årsverk.

25 bostyrere: Vesentlig ulempe med nedleggelse av Oslo byfogdembete

25 advokater fra Kvale, Schjødt, Haavind, Rime, Wikborg Rein, Langseth, Brækhus, Bull & Co og Ræder - som alle jobber som bostyrere i gjeldsforhandlings- og konkurssaker - sendte også inn en egen høringsuttalelse i 2020 der de advarte mot å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete (OBYF).

Blant disse var blant andre Stine D. Snertingdalen (bildet), Jon Skjørshammer, Siv Sandvik, Leif Petter Madsen, Frank C. Aase og Anne Helsingeng.

«OBYF har spisskompetanse som spesialdomstol, og fungerer som et faglig kompetansesenter ikke bare i Oslo, men for hele landet. Det kan også nevnes at EUs direktiv om rekonstruksjon og insolvens [EU) 2079 /7023 [som forventes også å få virkning for Norge), artikkel B5 og 86, forutsetter at dommerne på dette saksfelt har nødvendig kompetanse og dette kan gjøres ved at man har spesialiserte dommere for slike saker», skrev de 25 advokatene.

Og videre:

«Andre hensyn som gjør seg gjeldende i dag er de store økonomiske utfordringene for næringslivet i kjølvannet av covid-19-epidemien, og de lovendringene som er kommet som følge av denne. I forbindelse med iverksettelsen av ny rekonstruksjonslov, har 0BYF stått i spissen for implementeringen av denne i domstolene og gitt viktig veiledning utad.»

Les høringsuttalelsen fra advokatgruppen her.

Powered by Labrador CMS