Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og nestleder av justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp). Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Stortinget
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og nestleder av justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp). Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Stortinget

- Håpløst at justisministeren ikke ser behovet for å trekke strukturforslaget fra Domstolkommisjonen inn i evalueringen

Denne høsten skal Justisdepartementet evaluere den halverte reisegodtgjørelsen, men kartleggingen inkluderer ikke potensielle konsekvenser av de foreslåtte strukturendringene i domstolen dersom de blir gjennomført.

Publisert   Sist oppdatert

På bakgrunn av Advokatbladets artikkel om Justisdepartementets evaluering av reisegodtgjørelsen, sendte Senterpartiets justispolitiske talsperson og nestleder av justiskomiteen, Jenny Klinge, i forrige uke et skriftlig spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr.

Her ba hun statsråden undersøke hvilke konsekvenser halveringen av reisegodtgjørelsen vil få for advokatene, dersom strukturendringene i domstolen blir gjennomført som foreslått.

Nå har Kallmyr svart, og svaret er nei.

Ikke en del av mandatet

I sitt svar viser Kallmyr til anmodningsvedtak nummer 276 fra desember 2016, hvor Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften i løpet av tre år.

Å se på hvilke betydning det halverte reisesalæret vil få for advokatene ved ny domstolstruktur, er ikke en del av oppdraget, skriver Kallmyr.

«Evalueringen skal således ta for seg endringen i reisegodtgjørelsen som trådte i kraft 1. januar 2017 og hvordan den har virket frem til i dag. Oppdraget ble tildelt eksterne konsulenter i juni 2019 og rapport skal foreligge i desember. Konsekvenser som følge av strukturendringer i domstolene, som foreslått i NOU 2019: 17, er ikke en del av mandatet.»

Håper evaluering selv vil gi flere svar

Videre skriver Kallmyr at Domstolkommisjonen selv har vurdert konsekvensene deres forslag kan få for reisekostnader. I kommisjonens forslag står det blant annet:

«Hvis strukturforslaget gjennomføres, er det mye som taler for at de samlede reiseutgiftene til offentlig oppnevnte aktører vil bli lavere enn om dagens struktur videreføres. Reisekostnadsandelen er typisk lavere i mer befolkningstette områder, og disse områdene har generelt god tilgang til lokale advokater, tolker og sakkyndige.»

Samtidig er Kallmyr enig med Klinge i at det er verdt å undersøke dette nærmere.

«Jeg legger til grunn at funn fra evalueringen kan brukes til å si noe om hvilke konsekvenser halveringen av reisegodtgjørelse vil få ved eventuelle strukturendringer i domstolene. Dette er det grunn til å se nærmere på.»

- Burde prioritere kunnskapshenting før en viktig politisk prosess

Klinge på sin side mener det er «håpløst» at justisministeren ikke ser behovet for å trekke strukturforslaget fra Domstolkommisjonen inn i evalueringen av reisegodtgjørelsen.

- Jeg forstår at det akkurat nå er vanskelig å avgjøre hva som blir den fremtidige strukturen av domstolene. Men nettopp fordi dette skal avgjøres politisk i løpet av kanskje det neste året, burde vi få bedre kunnskap om hvilke konsekvenser en massiv sentralisering av domstolene vil kunne få for advokatene og for samfunnet. Regjeringen har halvert reisegodtgjørelsen, samt fått en rapport som foreslår en domstolstruktur som vil medføre betydelig lenger reiseavstander mange steder. Dersom Kallmyr hadde bedt om å ta med strukturspørsmålet inn i en evaluering av reisegodtgjørelsen, hadde han lagt til rette for nyttig kunnskapsinnhenting før en viktig politisk prosess, sier Klinge til Advokatbladet.

- Sentralisering vil drenere distriktene for advokater

Hun mener det er ganske tvilsomt det Domstolkommisjonen skriver om i rapporten sin, og som Kallmyr viser til, om at reisekostnadsandelen er lavere i befolkningstette områder.

- Ja, hva ventet de? Er det kort vei, koster det mindre å reise. Hvorfor er ikke dette problematisert og sett på fra flere sider, i stedet for å bli brukt som et argument for nedlegging av mange domstoler? En kan jo spørre seg hva som skjer med advokatene rundt om i landet dersom et stort antall domstoler blir nedlagt. Skal de fortsette å bo og drive virksomhet ved en nedlagt domstol, eller skal de flytte til disse fantastiske «befolkningstette områdene»? Dessverre vil nok mange gjøre det siste, og det vil drenere distriktene for viktig juskompetanse og advokattilgang.

Klinge peker også på det hun hevder er en forglemmelse av et viktig moment.

- For å oppnå en eventuell stor besparelse på de offentlig dekte reiseutgiftene til advokater, må man samtidig sørge for en massiv kostnadsoverflytning fra det offentlige til privatpersoner. Lenger avstander til domstolene vil bety lenger reisevei for mange aktører, og reiser koster både i tidsbruk og pengebruk. Sentralisering som sparer det offentlige for penger, er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk lurt. Det er heller ikke i tråd med det ønsket, som i alle fall vi i Senterpartiet har, om at viktige tjenester – som rettsvesenet – skal finnes i rimelig avstand til der folk bor.