Emilie Enger Mehl er bekymret for utviklingen av domstol-Norge.
Emilie Enger Mehl er bekymret for utviklingen av domstol-Norge.

Ser på domstol-forslaget som et pr-stunt

Selv om regjeringen ønsker å beholde like mange rettsteder som i dag, er Senterpartiets Emilie Enger Mehl ikke fornøyd med det nye forslaget til domstolstruktur. Om regjeringen får det som den vil, blir to av tre sorenskriver-stillinger borte, samtidig som en rekke av landets minste domstoler får felles ledelse.

Publisert Sist oppdatert

Senterpartiet har vært blant de mest kritiske til Domstolkommisjonens forslag om å legge ned en rekke av landets minste domstoler.

Senterpartiets justispolitiske talsperson Emilie Enger Mehl, er heller ikke fornøyd med regjeringens nye alternative forslag, som ble lagt frem på en pressekonferanse mandag.

Regjeringens forslag innebærer, i motsetning til hva Domstolkommisjonen foreslo, å beholde samtlige 69 rettssteder i Norge, men å kutte antall rettskretser fra 60 til 22.

– Jeg er overrasket over at regjeringen går så langt som de gjør. De legger opp til en sentralisering som svekker alle domstolene som mister sorenskriveren sin fordi domstolene reduseres til rettsteder, sier Mehl til Advokatbladet.

Kommisjonen foreslo da de kom med sin rapport i fjor høst, å kutte antall rettskretser fra dagens 60 til 22, med 30 rettssteder.

- Fortsatt uavklart

I dag må det gjennom politisk behandling for å legge ned en domstol, men ikke et rettssted.

- Gjør man om eksisterende domstoler til rettssteder, kan Domstoladministrasjonen i praksis legge dem ned. Jeg ser heldigvis at regjeringen vurderer å sikre seg mot dette. Det er veldig viktig, men fortsatt uavklart. Jeg mener uansett at dette er sentralisering av makt. Ved å fjerne to av tre sorenskrivere vil de gjenværende rettsstedene bli svekket, og på sikt kan det føre til ytterligere sentralisering ved at rettsstedene som ikke er hovedsete blir nedprioritert over tid.

Hun understreker at det foreløpig ikke ligger noen garanti om bemanning i forslaget.

- I Sogn og Fjordane, som trekkes frem som suksessoppskrift, er for eksempel ett av tre rettssteder ubemannet. Jeg ser på dette mer som et pr-stunt enn en gledens dag, selv om det selvfølgelig er positivt at flere får beholde sine rettsteder i første omgang, sier Mehl.

Frykter nedleggelser

Hun mener sorenskriverne som skal lede mange rettsteder vil måtte bruke mer tid på administrasjon og reising, enn på selve dommer-rollen.

- Sorenskriveren vil bli mer som en administrator enn en dommer, som de jo egentlig er. Det er et problem for uavhengigheten til de forskjellige domstolene, når du reduserer det fra 60 til 20 sorenskrivere blir det også færre ledere til å ta beslutninger, sier Mehl.

- Frykter du at dette er et første steg på veien til å legge ned flere domstoler?
- Ja, absolutt. Vi har sett det så mange områder. Regjeringen bestiller først en rapport som går veldig langt, så prøver de vise at de modererer seg litt, og så har de laget en ny struktur som gjør det lettere å sentralisere neste gang. Selv om de nå sier de skal beholde alle rettstedene, legger de fortsatt ned 40 sorenskriver-stillinger, og tar makt derfra, sier Mehl, som understreker at hun må sette seg mer inn i det endelige forslaget fra Regjeringen.

Monica Mæland, Linda Hofstad-Helleland, Kjell Ingolf Ropstad og Sveinung Rotevatn på mandagens pressekonferanse i Oslo sentrum.
Monica Mæland, Linda Hofstad-Helleland, Kjell Ingolf Ropstad og Sveinung Rotevatn på mandagens pressekonferanse i Oslo sentrum.

Flere dommer-reiser

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn mener to av de viktigste fordelene med det nye forslaget er at man nå vil opprettholde en nærhet til brukerne, og at landet vil kunne beholde gode fagmiljøer i flere steder av landet.

- Dommerne vil måtte reise mer enn de har gjort, og det oppfatter vi at de er innstilt på. Det er uansett bedre at få må reise, enn at mange må reise. Vi tror at vi med dette forslaget vil beholde fagmiljøer flere steder i landet. Med alle de fordelene det vil føre med seg, som struktur på advokatkontorene. Domstolstrukturen styrer andre arbeidsplasser også, det har man vært ærlige på hele veien, men Domstolkommisjonen har vektet det litt annerledes enn det vi har valgt å gjøre i vårt alternative forslag, sier Rotevatn til Advokatbladet.

- Er dette et knefall for Sp, som jo var svært kritiske til Domstolkommisjonens forslag?
– Nei, absolutt ikke. Hadde det vært det vi drev med, skulle vi reversert mange reformer - og det har vi ikke tenkt å gjøre. Jeg mener det har kommet frem reelle argumenter i debatten, som ikke har noe med klassiske Senterparti-tilbakeskuende tankegang om at alt var bedre på 50-tallet, men flinke fagfolk som mener det er viktig å ha nærhet til domstolene, og at vi klarer å opprettholde sterke fagmiljøer over hele landet. Det er argumenter vi velger å lytte til, poengterer ministeren.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn på mandagens pressekonferanse.
Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn på mandagens pressekonferanse.

– Hvordan skal man nå klare å innføre lyd og bilde-opptak i domstolene?

- Det vil bli krevende, og føre til høyere kostnader, som regjeringen er innstilt på at vi må ta. Lyd og bilde-opptak i rettssalene vil selvfølgelig være billigere jo færre rettsaler som finnes, men det går en grense der avstanden til brukerne vil bli for stor, sier Rotevatn.

- Gode argumenter

–Er dette en god dag for advokatene i distriktene?

– Jeg vil tro det, ihvertfall de stedene der domstolene sto i fare. Signalene har, forståelig nok, vært sterke fra de som opererer rundt rettsteder som var i ferd med å bli lagt ned. Vi skal ikke alltid tillegge det avgjørende vekt, men her har det kommet frem gode argumenter, som ikke bare handler om å kjempe for sitt, men som om rettssikkerhet, sier Rotevatn.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad peker på at man med det nye forslaget vil kunne danne sterkere fagmiljøer.

- Forslaget gir mulighet til å kunne konsentrere noen saksområdene til enkelte steder. Jeg tror det vil være bra, både for spesialiseringen, team og fagmiljø, og at dommerne kan få økt interesse til å gå dypere inn i enkelte fagområder. I domstoler med tre eller fire rettssteder vil eksempelvis alle barnesaker kunne gå i den ene domstolen, sier Ropstad.

- Regjeringens forslag sikrer både dagens struktur, men vil også gi tyngre fagmiljøer i enkelte rettsteder, sier Kjell Ingolf Ropstad til Advokatbladet.
- Regjeringens forslag sikrer både dagens struktur, men vil også gi tyngre fagmiljøer i enkelte rettsteder, sier Kjell Ingolf Ropstad til Advokatbladet.