Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum la frem sin regjeringsplattform i Hurdal 13. oktober.
Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum la frem sin regjeringsplattform i Hurdal 13. oktober.

Reverserer domstolsreformen - men ny struktur kan opprettholdes

Det blir opp til domstolen, kommunene og de ansatte om de ønsker å reversere eller beholde ny struktur, ifølge Hurdalsplattformen. Regjeringen vil også gjøre det enklere for domstolen å redusere salærer.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen går inn for å reversere domstolsreformen.

I Hurdalsplattformen heter det at det skal gjøres unntak for domstoler der domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur.

Flere justispolitiske forslag

  • Byggje opp ein permanent og dedikert innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle gjengar og kriminelle nettverk i særorgan og politidistrikta.
  • Styrkje politiets arbeid mot kvitvasking, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet, fiskerikriminalitet og annan tilstøytande kriminalitet, vurdere auka strafferamme på desse områda og utvide lovverket for å innføre sivilrettsleg inndraging slik at kriminelle ikkje får behalde økonomiske verdiar frå kriminell verksemd.
  • Redusere soningskøen, utvide kriminalomsorga med fleire fengselsplassar og oppretthalde ein desentralisert struktur for fengsel og friomsorg. Styrkje innhaldet i soninga og gjenreise programverksemda.
  • Avvikle praksis med at barn under 18 år blir fengsla i ordinære fengsel, og utvide og styrkje ungdomseiningane og betre overgangen til ordinære fengsel etter fylte 18 år.

Kilde: Hurdalsplattformen

- Folk kommer til å merke at vi har fått en ny regjering, og det er en stor dag for oss i Sp at vi har fått til en regjering med Ap og Sp, sa Trygve Slagsvold Vedum da plattformen ble lagt frem i Hurdal i ettermiddag.

Hverken han eller Støre nevnte domstolstrukturen i pressekonferansen.

I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg en rekke mål innenfor justis- og beredskapssektoren.

Om domstolene heter det at regjeringen vil «gjeninnføre strukturen for domstolsreformen av 2021 for å ivareta borgernes rettssikkerhet og sikre selvstendige domstoler med stedlig ledelse».

Les hele plattformen her -se side 66.

- Hvem skal få det avgjørende ordet?

- Det er bra at regjeringen lar det bli opp til domstolen, kommunen og de ansatte selv å avgjøre om prosessen skal reverseres eller ikke. Men dette blir ikke enkelt. Hvem skal få det avgjørende ordet? Jeg synes dette er nokså uklart, sier Trude Marie Wold.

Hun er nestleder i Advokatforeningen, advokat på Sortland, og har vært en sterk motstander av domstolsammenslåingen.

Etter at prosessen er gjennomført, har hun skiftet syn.

- Jeg synes nå at man bør gi det litt tid. Og så bør man evaluere, og så kan det hende at konklusjonen blir reversering. Det kan ikke være enkelt å være ansatt i domstolene nå. De har nettopp vært gjennom noen tøffe tak, og nå skal de kanskje gjennom noen nye, sier Wold.

Venstre: En trist dag for domstolstrukturen

Justispolitisk talsperson for Venstre, Grunde Almeland, er ikke fornøyd med beslutningen om frivillig reversering av domstolsreformen.

- Det er en trist dag for alle som er opptatt av domstolstrukturen. Å gjøre om på dette nå er dårlig begrunnet, og viser at målet til den påtroppende reverseringsregjeringen ikke handler om kvalitet i tilbudet, sier Almeland.

Grunde Almeland har vært statssekretær i den avtroppende regjeringen, og er fra og med i morgen stortingsrepresentant for Venstre.
Grunde Almeland har vært statssekretær i den avtroppende regjeringen, og er fra og med i morgen stortingsrepresentant for Venstre.

Målet med domstolsreformen er å styrke borgernes rettsikkerhet, minske ventetider og sørge for sterkere fagmiljøer, påpeker han.

- Derfor er det oppsiktsvekkende å se at Sp og Ap prioriterer å omgjøre en reform som de aller fleste er godt fornøyd med.

Han tror ikke at å reversere reformen vil føre til et bedre rettstilbud der folk bor.

- Det er tvert imot dårlig distriktspolitikk som føre til lengre køer og et dårligere tilbud fordi man ikke får utnyttet kapasiteten til mindre domstoler, sier Almeland.

Lettere å redusere salærer

I Hurdalsplattformen legger regjeringen fram en lang rekke mål innen justissektoren, blant annet:

Legge til rette for at domstoler kan samarbeide bedre, og utrede hvordan mindre domstoler kan styrkes for å gjøre dem mindre sårbare.

Redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak av domstolene for særlig utsatte grupper, øke bruken av mekling, redusere tidsbruken i domstolene.

Et punkt er også viet advokater: Gjøre det enklere for domstolene å redusere urimelige salærkrav.

God ressursutnyttelse

En av årsakene til at Wold skiftet syn på domstolsreformen, er bedre ressursutnyttelse, fortalte hun i et intervju før helgen.

- Nå har vi fått stabilitet. Jeg opplever også at tingretten klarer å utnytte ressursene på tvers av de tre sammenslåtte domstolene i Vesterålen, Ofoten og Trondenes. Det ble overhodet ikke gjort før. Vi ser at det fungerer. Vi har fått ny domstolleder som jobber godt, og vi ser at Domstoladministrasjonen sier vi skal få nye lokaler på Sortland, sa Wold til Rett24.

Dommerforeningen ønsker heller ikke en reversering av domstolsreformen.

Ifølge Domstoladministrasjonen vil en reversering av Domstolsreformen koste 75 millioner kroner, og medføre årlige økte utgifter på 37 millioner kroner, skriver Klassekampen (saken krever innlogging).

Powered by Labrador CMS