Sven Marius Urke er lite fornøyd med kuttet som foreslår i statsbudsjettet for 2020. Foto: Monica Kvaale
Sven Marius Urke er lite fornøyd med kuttet som foreslår i statsbudsjettet for 2020. Foto: Monica Kvaale

Varsler kutt på mellom 20 og 25 stillinger i domstolene

- Regjeringen utarmer den dømmende statsmakt, mener direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene fra 2,540 milliarder kroner i 2019 til 2,596 milliarder kroner i 2020.

Samtidig foreslår den et effektiviseringskutt på 13,3 millioner kroner i den såkalte ABE-reformen. Dette kommer på toppen av at det siden 2015 er foretatt tilsvarende kutt på til sammen 77 millioner kroner, eller 65 årsverk, opplyser Domstoladministrasjonen (DA).

Hovedprioriteringer i justissektoren

Justis- og beredskapdepartementet har disse hovedprioriteringene på justisfeltet, ifølge forslag til statsbudsjett for 2020:

  • Kapasitet i politiet.
  • Grense- og territorialkontroll.
  • Fengselsbygg.
  • Beredskap i nordområdene.
  • Oppfølging av sikkerhetsloven

- Det er bare én måte å håndtere et slikt kutt på, og det er gjennom nedbemanning. Kuttet vil kunne utgjøre mellom 20 og 25 stillinger, sier direktør i DA, Sven Marius Urke, til Advokatbladet.

Han mener smertegrensen for effektivisering i domstolene for lengst er passert.

Den generelle økningen i budsjettet er bare en prisjustering, ikke en reell økning, påpeker Urke, og det er spesielt to satsingsområder i domstolene som ikke tilgodeses i budsjettforslaget, mener han.

- Den ene satsingen er en utvidelse av prosjektet digitale domstoler, som vi ønsket skulle omfatte alle domstolene. Det andre er en utvidelse av vår faste ramme for å finansiere ekstra utgifter til digitalisering av rettssaler og dommerkontorer, sier Urke.

Digitale domstol-prosjekt bremser opp

- Vi er spesielt misfornøyde med at vi ikke får midler til digitalisere alle domstolene, slik vi ønsket. Prosjektet digitale domstoler har gått over flere år, og vi er kommet svært godt i gang. Prosjektet har gitt så entydige gode signaler at regjeringen trygt kunne ha utvidet det til å gjelde alle domstolene. At vi ikke får penger til at prosjektet kan omfatte alle domstolene, er vår største skuffelse i budsjettet, sier Urke.

Prosjektet digitale domstoler omfatter i dag de tolv største tingrettene, alle lagmannsrettene og Høyesterett, samt domstoler med felles ledelse, totalt om lag 25 prosent av landets domstoler.

Tilbake i 2017 ba DA om 208 millioner kroner over en seksårsperiode for å finansiere digitalisering av alle landets domstoler. Ifølge DAs daværende beregninger, ville nettogevinsten være 8 millioner kroner etter to år, og øke til 36 millioner kroner innen prosjektslutt i 2024.

- Rammer brukerne

Ifølge Urke vil kuttene ramme brukerne av domstolene.

- Bare halvparten av tingrettene greier å holde seg innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid. Det er alvorlig og beklagelig, men en direkte konsekvens av de rammer vi får tildelt, sier Urke.

Han mener at domstolene ikke lenger har noe å effektivisere.

- Vi har ikke stort mer å skjære i, særlig ikke med dagens struktur. Det er problematisk at regjeringen utarmer den dømmende statsmakt, sier han i meldingen fra DA.

Trenger minst 15 millioner

Nå håper Urke at politikerne i Stortingets justiskomité vil sørge for påfyll i domstolens budsjetter.

- Vi setter vår lit til at Justiskomiteen igjen kommer domstolene til unnsetning, og i alle fall sørger for at vi får en utvidelse av budsjettrammen så vi kan få på plass det utstyret som er nødvendig for å opprettholde den digitaliseringen som allerede er gjennomført. Til dette trenger vi femten millioner kroner, men vi vil gjerne ha femti millioner, slik at alle domstolene kan bli digitalisert, sier Urke.

Digitalisering av arvelov

Her er noen av postene i forslaget for domstolenes budsjett for 2020:

  • 36 mill. kroner til videreføring av prosjektet Digitale domstoler.
  • Gevinster fra prosjektet Digitale domstoler er tallfestet til om lag 32 millioner kroner i 2020. Det blir foreslått at domstolene beholder disse gevinstene.
  • 8,1 millioner kroner til tilpassing av domstolenes IKT-system knyttet til innføring av ny arvelov.
  • 4,4 millioner kroner til domstolene og 3,6 mill. kroner til politi- og påtalemakta til videreføring av prosjektet med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo.
  • 2 millioner kroner til videreføring av prøveprosjektet med opptak i retten.
  • 0,5 million kroner til økt utrederkapasitet i Høyesterett.
  • 1 million kroner til vakthold og sikringstiltak i Høyesterett.