- Det er ikke noe som heter midlertidig lov i Norge, sier Marius Dietrichson.
- Det er ikke noe som heter midlertidig lov i Norge, sier Marius Dietrichson.

Slakter lovforslag om å fjerne meddommere

- Et elitistisk lovforslag som ikke tar innover seg den betydningen vanlige folk har i strafferettspleien. Det bør bli lagt dødt først som sist, sier Marius Dietrichson i Forsvarergruppen. Han er spesielt kritisk til at lovforslaget er permanent, uten utløpsdato.

Publisert Sist oppdatert

Advokatforeningen reagerer sterkt på lovforslaget om midlertidige endringer i prosessregelverket, som Justis- og beredskapsdepartementet i går kveld sendte på høring med én ukes høringsfrist.

I forslaget, som er utarbeidet av Domstoladministrasjonen og videresendt på høring uten departementets syn på saken, foreslås det å redusere antall meddommere i lagmannsretten fra fem til tre, samt å kunne sette rett i tingretten uten meddommere i det hele tatt.

Formell lovendring

Lovforslaget er fremmet som formell lovendring, og ikke som en unntaksforskrift hjemlet i korona-loven.

Dette innebærer at endringen vil bli stående også etter at korona-loven opphører den 27. mai.

«Det er etter Domstol-administrasjonens syn ikke grunn til å knytte lovens varighet direkte til korona-lovens varighet. Loven vil derfor gjelde til den blir opphevet ved ny lov. Det ligger likevel i begrunnelsen for loven at den er ment å gjelde midlertidig, så lenge Covid-19-situasjonen tilsier det», skriver Domstoladministrasjonen i forslaget.

- Forslaget er lite gjennomtenkt, og her sies ikke ting som de er. I beste fall tilslører forslaget realitetene. Innsalget i notatet er ordet «midlertidig», som brukes mange ganger. Men det er ikke noe som heter midlertidig lov i Norge, og her foreslås det en varig og permanent lovendring som må oppheves av Stortinget, noe som kan ta lang tid, sier Marius Dietrichson.

Han sitter i Advokatforeningens hovedstyre og er leder av Forsvarergruppen.

Tok 110 år å endre straffeloven

- Til sammenligning var gjeldende straffelov over 110 år gammel da den ble endret i 2015. Så dette er lover som kan bli stående lenge, sier han.

Et annet eksempel er den såkalte Mellombels lov om innførselsforbod (NB; lenke krever innlogging) som ble innført i 1946, men som først ble opphevet i 1997.

Forslaget strider mot korona-loven slik den nå vil lyde, påpeker han.

- Der er det satt opp en begrensning som sier at korona-lovene ikke skal stride mot grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Og det er jo nettopp det dette forslaget om å fjerne meddommere gjør; det fjerner straffeprosessuelle prinsipper som vi har hatt i Norge i over ett hundre år.

- Jusseliten skal bestemme

At vanlige folks stemme er med på å avgjøre i rettssaker er med på å gi straffeprosessen legitimitet, understreker han.

- Men nå vil man altså fjerne vanlige folk fra dommerbordet. Nå skal det kun være jusseliten og fagdommeren som skal bestemme, og fagdommeren skal dømme alene. Slik kan vi ikke ha det, sier Dietrichson.

Forslaget i korthet:

  • Antall meddommere i lagmannsretten reduseres midlertidig fra fem til tre.
  • Straffutmålingsanker i seksårssakene skal kunne behandles uten meddommere hvis partene samtykker og retten finner det forsvarlig.
  • Hovedforhandling i tingretten skal kunne avholdes uten meddommere dersom partene samtykker til det og retten ikke finner en slik behandlingsmåte betenkelig.
  • Adgangen til tilståelses-pådømmelse utvides ved at kravet på ti års strafferamme oppheves.
  • Endringer i reglene om meddommervalg, trekningskretser og tilkalling av meddommere.

I forslaget heter det at ankesaker i lagmannsretten i saker med mer enn seks års strafferamme kan behandles uten meddommere «hvis partene samtykker til det».

- Vi har ingen tradisjon i Norge for at tiltalte kan samtykke seg vekk fra helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, sier Dietrichson.

Foreslo skift-ordning

Bak forslaget ligger det et ønske om å redusere bruken av meddommere, mener han.

- De anfører som årsak at de ikke har store nok saler som gir tilstrekkelig avstand mellom dommerne og meddommerne. Fra Advokatforeningens side har vi spilt inn et forslag om to skift pr. dag; ett om morgenen, og ett på ettermiddags- og kveldstid. Da ville man ha hatt et overskudd av store saler. Men dette forslaget har ikke domstolen villet gå videre med, noe vi mener er uforståelig.

- Er ikke meddommere verdt mer? Er ikke dommerne villige til å bistå med sin del av dugnaden i disse krisetider? Og er ikke domstolen en såkalt samfunnskritisk virksomhet? Jeg var ikke klar over at den samfunnskritiske virksomheten opphørte klokka 15.30 på hverdager, sier Dietrichson.

Han kan ikke forstå hvorfor en enslig fagdommer i tingretten ikke kan sitte sammen med to meddommere, når to fagdommere i lagmannsretten skal kunne sitte samme med tre.

- Da spør jeg om dette egentlig handler om et ønske om å bli kvitt meddommere, som er sneket inn bakveien i disse krisetider.

- Må trekke pusten

At Justisdepartementet har sendt lovforslaget på høring uten selv å ta stilling til det, er spesielt, mener han.

- Dette er en ren videreformidling av Domstoladministrasjonens lite gjennomtenkte forslag. Jeg tror at Justis- og beredskapsdepartementet har sett at forslaget har så store mangler ved seg, at det ikke lar seg gjennomføre. Nå må vi trekke pusten og komme oss gjennom denne helt spesielle situasjonen uten å gjøre varige, inngripende endringer som det ikke er behov for, sier Dietrichson.

Høringsfristen for forslaget er torsdag 30. april.

- Saken skal nå behandles av flere av våre lovutvalg, og vi skal selvsagt avgi en høringsuttalelse. For oss er dette et veldig viktig spørsmål og det handler om grunnleggende rettsikkerhetsgarantier, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.