Forsvarer må oppnevnes før fjernmøte eller skriftlig forhandling besluttes, mener Advokatforeningen.

Korona-forskriften for domstolene: Vil ha minst mulig skriftlighet

Videomøter ivaretar rettssikkerheten på en mye bedre måte enn skriftlige forhandlinger, mener Advokatforeningen, mens Agder lagmannsrett mener fjernmøter er uforsvarlig å gjennomføre med fem meddommere.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen er i ferd med å innføre nye og avvikende regler for gjennomføringen av rettssaker.

Med en høringsfrist på bare 24 timer sendte Justis- og beredskapdepartementet ut et forslag til midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe korona-konsekvensene for domstolene i går.

Hele forslaget kan du lese her.

Høringsfristen er nå utløpt, og det er kommet inn en rekke svar, blant annet fra Advokatforeningen, Gulating lagmannsrett, Agder lagmannsrett, fra flere tingretter, enkeltdommere og fra juridisk fakultet ved UiB.

Advokatforeningen understreker at dersom et rettsmøte ikke kan gjennomføres muntlig, må den absolutte hovedregelen være at møtet skal gjennomføres via videolink.

Fjernmøteteknologi er nå så allment tilgjengelig at mange parter enkelt kan delta i videomøter uten å ha tilgang til annet utstyr enn en PC eller nettbrett, skriver foreningen.

Forsvarer må oppnevnes først

I saker med avvikende prosessregler, må forsvarer alltid oppnevnes først, påpeker Advokatforeningen.

Hovedtrekkene i forslaget

  • Utvide adgangen til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør i domstolene .
  • Utvide adgangen til skriftlig behandling i domstolene.
  • Tilrettelegge for funksjonelle løsninger for signering av dokumenter, herunder avgjørelser i domstolene og påtaleunnlatelser i politiet og påtalemyndigheten.
  • Tilrettelegge for funksjonelle løsninger for avsigelse av rettslige avgjørelser mv.
  • Tilrettelegge for at utleveringsbegjæringer anses mottatt også ved elektronisk oversendelse, samt at rettsanmodninger kan mottas elektronisk fra stater utenfor EU og Schengen.

Se hele høringsnotatet her.

«En kan ikke forvente at en part i straffesak, som ikke er representert ved forsvarer, vil ha forutsetninger for å få frem eventuelle innsigelser til fjernmøte og/eller skriftlig behandling på en tilfredsstillende måte», skriver foreningen.

Den ber om at retten til oppnevnt forsvarer i slike tilfeller må fremkomme direkte i forskriftens ordlyd.

Les Advokatforeningens høringssvar her.

Rett til salær

Skriftlig behandling av ankesaker vil kreve økt tidsbruk fra advokatenes side, påpeker foreningen, og mener at rettsmøter som gjennomføres som fjernmøte, og ankesaker som behandles skriftlig for lagmannsretten, må utløse rett til salær utover stykkprisen.

«Stykkprisforskriften reflekterer derved heller ikke det reelle behovet for arbeid i denne type saker», skriver foreningen.

- Uforsvarlig at ikke kan ankes

Advokatforeningen er kritisk til forslaget om at en beslutning om at forhandlingene skal gjennomføres som fjernmøte eller fjernavhør, ikke kan brukes som senere ankegrunn.

«Advokatforeningen kan ikke se at en slik bestemmelse kan forsvares. Tvert imot vil det være nødvendig at ankedomstolen kan vurdere om en beslutning om fjernmøte eller fjernavhør er uforsvarlig gjennomført både for å sikre rettsenhet og for å sørge for en forsvarlig saksbehandling», skriver foreningen.

En uforsvarlig gjennomført hovedforhandling vil raskt kunne være i strid med EMK art. 6, hvilket uansett kan påberopes som ankegrunn, mener foreningen.

Skriftlighet bare når fjernmøte er umulig

I spørsmål om fortsatt fengsling, fortsatt beslag av førerkort og opprettholdelse av besøksforbud mener Justisdepartementet at det er forsvarlig å åpne for skriftlig behandling.

Advokatforeningen er enig i at skriftlig behandling kun kan være aktuelt innenfor de aktuelle sakstyper - men bare dersom fjernmøte «er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt.»

Grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas i betydelig større grad ved fjernmøte enn ved skriftlig behandling, understreker Advokatforeningen.

Foreningen mener at dette også må gjelde i Høyesterett.

«Forhandlinger for Høyesterett synes svært godt egnet til å gjennomføres som fjernmøte, og dette må tilstrebes før man åpner for en ren skriftlig behandling uten partenes samtykke. Vi ser ingen grunn til at subsidiaritetsprinsippet ikke også skal gjennomføres for forhandlinger for Høyesterett», heter det i uttalelsen.

To lovutvalg involvert

Det er Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess og lovutvalget for sivilprosess og voldgift som har jobbet med høringsuttalelsen.

Foreningen anbefaler at ordlyden i § 5 første ledd endres, og at spesifiseres at skriftlig behandling bare kan skje når fjernmøte «er umulig eller uforholdsmessig byrdefullt eller partene samtykker det, sakens spørsmål egner seg for det, og skriftlig behandling er forsvarlig».

Faste forsvarere: Ikke behov

De tre faste forsvarerne i Høyesterett har også levert en uttalelse. Advokatene Arild Dyngeland, John Christian Elden og Øystein Storrvik påpeker at muntlighetsprinsippet står helt sentralt i rettergangsordningen, også ved behandling av anke over dom i straffesaker.

«Det er åpnet for at retten kan beslutte muntlig behandling etter de skriftlige innlegg. Departementets begrunnelse er meget knapp, og vi kan ikke fullt ut slutte oss til forslaget», skriver de tre.

«Vi mener at det ikke er gitt en (tilstrekkelig) begrunnelse for å gjøre betydelige avvik fra helt grunnleggende prinsipper, og at det ikke er behov for å endre ordningen ved Høyesteretts behandling av anke i straffesaker», skriver de tre faste forsvarerne.

Foreslår å begrense antall meddommere

Agder lagmannsrett har også levert en høringsuttalelse, signert førstelagmann Dag Bugge Nordén.

Han mener det vil være vanskelig å avholde fjernmøter i saker med fem meddommere, og mener dette er mest aktuelt i begrensede anker som behandles av tre fagdommere.

«Fjernmøte med syv medlemmer av retten, hvorav fem meddommere, vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre. Det er vanskelig å forestille seg annet enn at rettens medlemmer må være fysisk samlet i rettssalen. Så lenge strenge smitteverntiltak opprettholdes, vil det neppe være forsvarlig å gjennomføre slike rettsmøter», skriver Nordén.

Han mener det vil være svært uheldig om enkelte sterkt prioriterte straffesaker ikke lar seg avvikle innenfor et akseptabelt tidsrom.

«Fristen på åtte uker i straffeprosessloven § 275 annet ledd er lite realistisk. Det kan medføre at siktede må løslates fra varetekt. Det kan derfor være grunn til å overveie om antallet meddommere kan begrenses, i praksis til tre.»

Nordén presiserer at uttalelsen står for hans regning, men skriver at han antar at det er alminnelig oppslutning om synspunktene blant de andre dommerne ved domstolen.

Tometers-regelen kan vare i to år

Sorenskriver Arnfinn Agnalt tar på vegne av Fredrikstad og Sarpsborg tingrett til orde for at domstolene raskt får økte bevilgninger for å kunne fortsette driften.

«Det er grunn til å tro at regelen om to meters avstand innendørs, som ble innført i går, kan vare i to år, jf. risikovurdering av 24. mars 2020 fra Folkehelseinstituttet. Det er derfor svært viktig for domstolene at den midlertidige forskriften om fjernmøter mv. vedtas og iverksettes raskt og at domstolene tilføres de nødvendige midler for å kunne avvikle rettsmøter fremover», skriver Agnalt.

Alle høringssvarene kan du lese her.

Powered by Labrador CMS