- Dommere og advokater må bevisstgjøre befolkningen om rettsstatens betydning 

Advokatforeningens hovedstyre var i begynnelsen av april på tur til Svolvær i Lofoten, der de blant annet møtte sorenskriveren i Salten og Lofoten tingrett og lokale advokater.

Sorenskriver Alf-Anton Røst tok opp flere aktuelle temaer med advokatene: Utfordringene med det han mener er en for lite synlig domstol og med domstolenes nye bemanningsnorm, samt trender i sakstypene og suksess med mekling.

Alf-Anton Røst ble utnevnt til sorenskriver sommeren 2025, og driver en domstol med et splitter nytt tinghus i Bodø og et rettssted i Svolvær. Domstolen betjener femten kommuner, og har ni dømmende årsverk.

- Må skape et bolverk

 Sorenskriveren er bekymret for rettsstatens velbefinnende.

- Vi er inne i den mest krevende tiden for rettsstaten siden annen verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten er under sterkt press. Vi som dommere - og dere som advokater - har et stort ansvar for å hegne om rettsstaten og for å gjøre befolkningen og folkevalgte kjent med hvor viktig den er, innledet Røst.

Den vanlige mannen i gata har ikke noe stort forhold til hva en domstol eller et forvaltningsorgan er, mente han.

- Her har vi en jobb å gjøre. I Bodø har vi invitert inn skoleklasser og arrangert fiktive rettssaker for at elevene skal bli nærmere kjent med hvordan en rettssak foregår. Dette er veldig artig, men krever masse ressurser som vi ikke har. Men vi må klare å skape et bolverk mot det som skjer, og domstolene er ganske usynlige i mediene.

Lever i adskilte bobler

At befolkningen ikke lenger samler seg rundt noen få nyhetskilder som Dagsrevyen, men lever i adskilte bobler, får innvirkning på samfunnet, mener han.

- Vår felles referanseramme er svekket. I dette ligger det en risiko for at tilliten til myndighetene reduseres. Dette kommer vi til å merke, sa Røst.

Undersøkelser viser at så mange som åtte av ti unge voksne nå bruker sosiale medier som hovedkilde til nyheter.

Blant de beste i Norge på rettsmekling

Noe av det Salten og Lofoten tingrett er mest fornøyd med, er rettsmekling, fortalte Røst.

- Vi har nå tre dommere som driver med dette, og som har gjennomført Domstoladministrasjonens kompetanseløp. Dette har vært det mest virkningsfulle effektiviseringstiltaket vi har gjort. Saker vi løser i rettsmekling sparer mange dagsverk, og stort sett blir også løsningene bedre, enn om det ble avsagt en dom.

Nå går om lag tretti prosent av tvistesakene til rettsmekling. I hele 91 prosent av sakene inngås det forlik.

- Vi er helt i det øverste sjiktet i Norge på dette området. Vi legger et visst press på advokatene for at de skal godta rettsmekling, det holder ikke at de sier at saken ikke er aktuell for mekling. 

I litt større entreprisesaker har tingretten brukt eksterne meklere, også dette med gode erfaringer, ifølge Røst.

- Barnelovssaker er ikke en del av dette tallet, men det pågår en diskusjon om vi bør begynne med mekling også i disse sakene.

Få vil bli faste forsvarere

I den nye veilederen for sivile saker er det satt tidsrammer for ulike sakstyper, for eksempel halvannen dag for barnevernssaker, foreldretvister, utlendingssaker og arbeidsrettssaker. 

- Vi ser på sakskostnadsoppgavene at advokatene bruker mye tid utenfor hovedforhandlingene, og vi vil jo ha godt forberedte advokater. Så om hovedforhandlingene blir enda mer konsentrert, så må advokatene forberede seg enda mer, og da vil kanskje sakskostnadene gå opp, sa Røst.

Tingretten opplever at få advokater søker på vervene som fast forsvarer.

- Mange har kuttet ut strafferett fordi det er for dårlig betalt, sa Kristin Fagerheim Hammervik. Hun er advokat i Bodø, og representerer kretsene i Nordland, Troms og Finnmark i hovedstyret.

Et annet moment, er at faste forsvarere kan oppleve å bli byttet ut med utenbysadvokater kort tid før hovedforhandling, og derfor har lite å hente på å være fast forsvarer, fortalte hun.

- For stort fokus på effektivitet

Såkalt new public management har de siste årene sneket seg gradvis inn i domstolene, opplyste Røst.

- Fokuset er på hurtig saksbehandling, færrest mulig saksbehandlere og minst mulig ressurser, men ikke tilstrekkelig på rettssikkerhet. Vi som dommere og dere som advokater må stå imot dette. Når dommere blir presset på saksbehandlingstiden, vil kvaliteten senkes, og tilliten til oss svekkes.

Et uttrykk for dette er at Domstoladministrasjonen fra nyttår innførte en ny bemanningsnorm i tingrettene som tilsier at dommere skal ha en «produksjon» tilsvarende 42 timers arbeid pr. uke, påpekte Røst.

Kritisk til bemanningsnormen

- Det er gjort en tidsundersøkelse i ti utvalgte domstoler over hvor mye tid dommere bruker i ulike sakstyper. Så er tidsbruken ganget opp med antallet saker som kommer inn til domstolen, forklarte Røst.

Fra dommerhold er det kommet innvendinger om at normen normaliserer høy arbeidsbelastning. I en artikkel i Rett24 skriver tingrettsdommer Øyvind Johnsen at «det er uforståelig at domstolene ikke skal bemannes basert på en forutsetning om en normalarbeidsuke på 37,5 timer».

Dommere får ikke overtidsbetalt, påpeker Johnsen i artikkelen.

Normalarbeidsuke for dommere var 45 timer pr. uke i 2025, ifølge Domstoladministrasjonen. 

«Hovedformålet med modellen er å fordele tilgjengelig samlet bemanning i tingrettene på en slik måte at arbeidsbelastningen for den enkelte dommer blir mest mulig lik i alle tingretter», heter det i DA-styrets vedtak fra november i fjor.

- Risiko for kvalitetsfall

- Hva er utfordringen med en bemanningsnorm på 42 timer, hvis man jobber femti timer pr. uke, spurte advokat Mette Yvonne Larsen.

- At vi ikke har nok dommere til å oppfylle normen.  Den vil kunne få konsekvenser for kvaliteten, og på sikt for rekrutteringen. Det er et spørsmål om den er lovlig og forsvarlig, sa Røst.

- Hvis vi blir presset på dette og skal levere på tallene Stortinget har fastslått, så er det en risiko for at kvaliteten synker.

- De rikes lekegrind

Røst er en ivrig forkjemper for å redusere sakskostnadene i sivile saker.

- I sivile saker er domstolene langt på vei de rikes lekegrind. Hvis vi ikke klarer å være en konfliktløser for vanlige folk, så mister vi vår relevans, sa Røst.

I rettskretsen har man implementert veilederen for sivile saker, noe som har ført til at tiden i retten er blitt redusert i flere sakstyper. 

- Vi er opptatt av å implementere nye rutiner, og samarbeide med advokatene og med andre aktører, og være en relevant konfliktløser for befolkningen, og ikke minst forstå vårt samfunnsoppdrag.