Regjeringen foreslår å øke domstolenes budsjett med mer enn 240 millioner kroner

Fredag morgen ble statsbudsjettet for 2024 lagt frem, og her økes driftsbudsjettet til domstolene med mer enn åtte prosent. Dette utgjør en økning med omtrent 246 millioner kroner fra 2023.

Samlet er nesten 3,2 milliarder budsjettert den tredje statsmakt.

LES MER OM TALLENE I STATSBUDSJETTET FOR 2024:

Rettshjelpssatsen øker til 1215 kroner

Økning fra 2023

Dette er en solid økning fra fjorårets budsjett, da domstolene opplevde en budsjettreduksjon på mer enn 100 millioner kroner.

I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2023 som ble lagt frem i juni, ble 25,2 millioner kroner tilført, i tillegg til ti millioner kroner øremerket styrking av digitaliseringsarbeidet i domstolene.

- Budsjettet vårt er fortsatt svært stramt, og vi mangler fortsatt betydelige ressurser til helt nødvendig digitalt utstyr og digital utvikling, sa direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, til Advokatbladet den gang.

I det reviderte budsjettet for 2023 sto domstolene oppført med om lag 2,9 milliarder kroner.

15 millioner øremerket digitalisering

I budsjettet for 2024 er summene altså økt, og dette gjelder også midlene til digitalisering.

Regjeringen foreslår nemlig at 15 millioner kroner skal øremerkes arbeidet med tilrettelegging for lyd- og bildeopptak i domstoler over hele landet.

«Målet er at alle tingretter skal kunne ta lyd- og bildeopptak ved minst ett rettssted i løpet av 2025», heter det i budsjettforslaget.

Ifølge justispolitisk talsperson for Senterpartiet, Else Marie Rødby, er dette et viktig grep for å styrke folks rettssikkerhet.

- Vi begynte en satsing på digitalisering i domstolene i årets RNB, nå styrker vi den satsinga. Dette er et arbeid domstolene selv har vært ivrige på å få gjort, så nå gjelder det å få mest mulig ut av disse pengene, sier hun i en pressemelding fra partiet.

Venter uttalelser fra DA

Domstoladministrasjonen formidler blandede følelser om neste års budsjett.

- Budsjettet gir svært stramme rammer for driften av domstolene også i 2024, innleder direktør Sven Marius Urke i en pressemelding fra DA.

Han mener det er en god start at regjeringen har gitt en rammeøkning på 15 millioner kroner til innkjøp og drift av opptaksutstyr i én rettsal i hver rettskrets fra og med 2025.

Samtidig påpeker han at det ikke er bevilget midler til fornying av digitalt utstyr for rettssaler og ansatte i domstolene.

- Her hadde Domstoladministrasjonen anmodet om en rammeøkning på 55 millioner. Regjeringen har heller ikke fulgt opp vår anmodning om 75 millioner til opprustning av domstollokaler og nye leieavtaler i hele landet, slår Urke fast.

Viderefører stillingsstopp og bemanningsreduksjon

Den manglende oppfølgingen fra regjeringen gjør at stillingsstoppen i domstolene og Domstoladministrasjonen må fortsette, melder han.

Dette vil komme i tillegg til bemanningsreduksjonen på cirka 60 årsverk i 2023 både i domstolene og DA.

- Dette er svært uheldig og vil medføre at saksbehandlingstiden i domstolene sannsynligvis vil øke, påpeker Urke.

De vil nå gå i dialog med regjeringen og Stortinget om hvordan de mest akutte budsjettbehovene for Norges domstoler kan løses i 2024 og fremover.

- Det trengs en rammeøkning på 50 millioner til drift av våre digitale løsninger og nye leieavtaler for domstollokaler. I første omgang vil vi ta dette opp med Stortinget som nå skal behandle regjeringens budsjettforslag, sier Urke.