god advokatskikk
Både prinsipal og fullmektig felt for mangelfull vurdering av prosessrisiko
«Rådgivningen skal gi grunnlag for klientens egne valg, og en generell henvisning til standardtekst om prosessrisiko inntatt i en oppdragsbekreftelse er ikke tilstrekkelig», skriver Advokatnemnda.
Illustrasjonsfoto:
Max Zolotukhin, Istock
En advokat og en advokatfullmektig er i to ulike beslutninger fra Advokatnemnda felt for sin opptreden i en og samme sak.
De to bistod klager i en arbeidsrettssak om oppsigelse i prøvetiden. I retten fikk motparten medhold og klager ble dømt til å betalte sakskostnader på nær 191.000 kroner.
Advokatfullmektigen var prosessfullmektig under hovedforhandlingen, mens advokaten var prinsipal og ansvarlig advokat på oppdraget.
De to innklagede frifinnes for flere forhold, men Advokatnemnda konkluderer samtidig med at de har forsømt sine plikter som advokater i vurderingen av prosessrisiko.
Krever både tilbakebetaling og erstatning
Klager mener han ikke ble tilstrekkelig opplyst om prosessrisiko, at de innklagede skapte urealistiske forhåpninger om erstatning, og at han ikke fikk informasjon om at han risikerte å måtte dekke motpartens sakskostnader ved tap.
Klager mener også at saken ble ført på feil rettslig grunnlag og den ble «(...) behandlet som om klager var fast ansatt, når han egentlig ble oppsagt i prøvetid. Dette har påvirket forutsetningene for å vinne saken og størrelsen på erstatningskravene.»
Fra de to innklagede krever klager både å få tilbakebetalt egenandelen på 9974 kroner, erstatning for betaling av motpartens sakskostnader og oppreisning på 100.000 kroner for konsekvensene saken har hatt for han.
- Forsøker å skylde på advokatene
Både advokatfullmektigen og advokaten avviser at klager ikke har blitt tilstrekkelig opplyst om prosessrisiko, inkluderte informasjon om de juridiske forholdene.
«Bakgrunnen for at klager tapte saken, var at retten fant anklagene bevist. I henhold til rådet som ble gitt klager, ville han vinne dersom anklagene ikke stemte. Anklagene ble belyst i tingretten gjennom konkret bevisførsel, og advokatfirmaet har naturlig ingen forutsetning for å bedømme en slik konkret bevisførsel på forhånd utover å gi råd om hvor tyngdepunktet i saken ligger», hevder de innklagede.
De mener videre at «klagers misnøye med saken skyldes manglende evne til å ta konsekvensene av egen oppførsel, hvilket retten påpeker. Klager forsøker nå å skylde dette på advokaten fremfor å ta ansvar selv.»
Anklagene som ble fremsatt i retten mot klager var såpass alvorlige at det var legitimt å kreve høy erstatning dersom retten fant dem motbevist, ifølge de innklagede.
- Klar feil eller forsømmelse
Advokatnemnda mener det ikke er grunnlag for å felle hverken advokaten eller advokatfullmektigen for slett kvalitet på arbeidet med saken, og begge frifinnes for anklager om feil valg av rettslig strategi.
Derimot er det ikke bevist at klager har blitt tilstrekkelig opplyst om prosessrisiko.
«Å ikke informere om prosessrisiko innebærer en klar feil eller forsømmelse fra advokatens side. Etter Advokatnemndas syn må advokaten ha bevisbyrden for at han har foretatt en tilstrekkelig vurdering av prosessrisikoen og at den er kommunisert til klienten», heter det i nemndas beslutning.
Utdyper rådgivningsplikten
Ifølge nemnda innebærer rådgivningsplikten en konkret redegjørelse av argumenter både for og imot at en sak er prosedabel.
«Rådgivningen skal gi grunnlag for klientens egne valg, og en generell henvisning til standardtekst om prosessrisiko inntatt i en oppdragsbekreftelse er ikke tilstrekkelig.»
De to innklagede har, i tillegg til å vise til oppdragsbekreftelsen, vist til at klager ble opplyst om prosessrisiko på e-post. Det holder ikke, konkluderer Advokatnemnda.
«En e-post med informasjon om at "Dersom arbeidsgiver ikke klarer bevise at de er sanne, har du antakeligvis krav på erstatning og oppreisning", er heller ikke tilstrekkelig.»
Advokaten (saksnummer: 22269) var også klaget inn for overfakturering til Statsforvalteren og misbruk av klientmidler, men ble frifunnet for begge disse anklagene.
Hva gjelder klagers krav om erstatning og oppreisning, mener nemnda at det må rettes direkte mot innklagede eller innklagedes forsikringsselskap.
Derfor ble fullmektigen felt
Før advokatloven trådte i kraft, ble disiplinærreaksjoner rettet mot advokater med bevilling. Prinsipalen bar altså det formelle ansvaret for fullmektigens eventuelle brudd på god advokatskikk (RGA).
Nå slår advokatloven § 57 fast at dersom Advokatnemnda finner det sannsynlig at en fullmektig har opptrådt i strid med RGA, kan denne gis disiplinær kritikk.
I advokatlovens forarbeider står det følgende:
«På samme måte som advokater, har advokatfullmektiger et selvstendig ansvar for å følge reglene som gjelder for advokaters opptreden. Advokatfullmektiger kan likevel ikke holdes ansvarlig for mer generelle forpliktelser som påhviler advokaten eller foretaket, organisasjonen eller enheten, for eksempel brudd på plikten til å stille sikkerhet eller brudd på regnskaps- og revisjonsplikten. Det vil i vurderingen av om det skal ilegges en disiplinærreaksjon kunne tillegges vekt at vedkommende er fullmektig.»
I den aktuelle saken mener Advokatnemnda at den innklagede fullmektigen (saksnummer: 22268) har hatt en aktiv rolle i bistanden og jobbet mye med saken, samt at fullmektigen har et selvstendig ansvar for arbeidet som ble utført når klagers anførsler handler om kvaliteten på dette.
