Illustrasjonsfoto/iStock:
Illustrasjonsfoto/iStock:

Advokat felt for å ha brukt opplysninger feilsendt av domstolen

Under dissens er advokaten ilagt kritikk av Disiplinærnemnden.

Publisert Sist oppdatert

En advokat ble ved en feil tilsendt skatteoppgjøret til motparten usladdet i en tvistesak. Nå er advokaten under dissens blitt ilagt kritikk av Disiplinærnemden for brudd på regler for god advokatskikk (RGA) punkt 2.3.2 om fortrolighetsplikt, etter å ha brukt opplysninger fra skatteoppgjøret til egen klients fordel.

Det var en feil hos domstolen som gjorde at innklaget advokat ble gjort kjent med skattedokumentene gjennom Aktørportalen. Selv om vedkommende fikk beskjed fra motpartens advokat om ikke å «nyttiggjøre seg informasjonen eller å videreformidle opplysningene til andre», skal dette likevel ha skjedd.

«Uredelig opptreden»

Klager anfører at innklaget advokat ble kontaktet like etter publiseringen av skatteoppgjøret med beskjed om å lukke dokumentet. Ifølge klager bekreftet så advokaten at dette ble gjort, samt at informasjonen ikke skulle brukes eller videreformidles.

RGA punkt 2.3.2

En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen.

Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset.

Ifølge klager har innklaget advokat likevel delt opplysninger fra dokumentet i et prosesskriv.

«Advokaten har i prosesskrivet listet opp alle bankene som var oppgitt i skatteoppgjøret. Denne informasjonen var ikke på dokumentets første side, og advokaten har derfor gjort mer enn å åpne dokumentet for å verifisere at det var klagers skattedokumenter. Advokaten har søkt i dokumentet», hevder klager.

«Det er ikke riktig at advokaten ikke kan lastes for formidlingen av informasjonen fordi dette er opplysninger klager ville være forpliktet til å gi i forbindelse med saken. Det er uansett ikke advokaten selv som skal treffe en slik avgjørelse, men retten.»

Klager beskriver den innklagede advokatenes handlinger som «uredelig opptreden».

Mener klager var forpliktet til å dele opplysningene uansett

Ifølge den innklagede ble han kun bedt om ikke å videreformidle informasjonen i skatteoppgjøret til egen klient. Dette ble også bekreftet.

«Advokaten lukket dokumentet umiddelbart, og informasjonen har aldri blitt formidlet til advokatens klienter. Advokaten kunne imidlertid ikke unngå å legge merke til hvilke banker klager benyttet seg av. Det fremgikk tydelig av dokumentet, og er uansett opplysninger klager ville være forpliktet til å gi i forbindelse med den sivile saken», fremkommer det av advokatens tilsvar.

Advokaten mente det var nødvendig å be om kontoutskrifter fra bankene som klager benyttet. I den forbindelse benyttet advokaten seg av den informasjonen han hadde fått om klagers bankforbindelser i skatteoppgjøret, opplyser han.

«Det ville være unødvendig å be om at klager ga opplysninger som advokaten allerede hadde. For å forsikre seg om at advokaten husket riktig, ble klager bedt om å bekrefte at hun ikke hadde ytterligere bankforbindelser», kan man lese videre.

Felt under dissens

Disiplinærnemnden legger til grunn at den innklagede advokaten åpnet skatteoppgjøret omtrent en time før vedkommende ble kontaktet av motpartens advokat.

Nemnden mener ingen av partene kan bebreides for at domstolen ved en feil lastet opp et dokument med konfidensielt innhold i Aktørportalen.

«Det vil være helt tilfeldig når domstolene ved bruk av portalen gjør feil, og hvilken part som eventuelt rammes av feilen. Hensynet til tilliten til rettssystemet tilsier at alle brukere av portalen i en slik situasjon har en plikt til å bidra til å redusere skadevirkningene av feil så langt det er mulig, og så langt det kan skje uten urimelig anstrengelse og kostnad», skriver nemnden og mener den innklagede advokaten heller ikke kan klandres for å ha lest dokumentet.

Derimot mener flertallet at advokaten må ha forstått at han ikke skulle benytte seg av opplysningene etter at han ble kontaktet av motpartens advokat. Flertallet er heller ikke enig med advokatens påstand om at motparten uansett var forpliktet til å fremlegge opplysningene, og at advokaten dermed hadde rom til å benytte seg av dem.

«Umulig situasjon»

Mindretallet er enig med flertallet i at advokaten ikke kan bebreides for å ha mottatt dokumentet, men mener samtidig at vedkommende ikke har handlet i strid med RGA ved å benytte seg av informasjonen.

Mindretallet skriver også at «noe annet ville skape en umulig situasjon for advokaten i forhold til hans klient», og legger vekt på at «opplysningene har kommet til advokaten før han fikk kjennskap om at han egentlig ikke skulle ha dem».

«Dette må videre gjelde uavhengig av hvem sin feil dette er, så lenge advokaten selv ikke kan lastes for feilen», heter det i avgjørelsen.

Mindretallet konkluderer derfor med at advokaten ikke har opptrådt i strid med RGA og må frifinnes.

Hele avgjørelsen kan du lese HER!