Advokat Tine Larsen.
Advokat Tine Larsen.

- Forsvinnende få saker i domstolene som omhandler rene miljøinteresser

Miljørettsadvokat Tine Larsen mener det er et stort behov for en rimeligere og raskere måte å overprøve forvaltningsvedtak innen miljøsektoren.

Publisert Sist oppdatert

Nylig tok Simonsen Vogt Wiig-partner Arne Oftedal til orde for at Norge bør vurdere en egen miljødomstol.

Miljørettsadvokat Tine Larsen fra advokatfirmaet DSA er blant dem som ønsker en slik debatt velkommen.

- Sett i lys av hvor viktig samfunnsinteresse miljø har, både når det gjelder klima og naturinngrep, og hvor utrolig mange vedtak som fattes, er det forsvinnende få saker i domstolene som omhandler rene miljøinteresser. En åpenbar grunn til det er at i saker som angår miljø- og naturhensyn er det ingen som har en økonomisk interesse. Slike søksmål blir dermed overlatt til ideelle organisasjoner, som har søksmålkompetanse, men gjerne ikke midler nok, sier Larsen, som er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for skjønns-, vassdrags- og ekspropriasjonsrett.

Advokaten viser til at bare en halv prosent av sakene i domstolene dreier seg om rene miljørettslige spørsmål.

Se til Sverige?

Larsen mener det derfor det bør etableres en egen miljødomstol eller klagenemnd der terskelen for å ta inn miljøsaker oppleves lavere. Hun viser til at man i Sverige har en egen miljødomstol der dommerne har spesialkompetanse på miljørettslige spørsmål.

– Denne domstolen er rimeligere enn en vanlig domstol. Om en egen domstol er riktig for Norge, vet jeg ikke, men det er et stort behov for en rimeligere og raskere måte å få overprøvd forvaltningsvedtak innen miljøområdet. Kanskje kunne det vært løst med en egen miljønemnd, foreslår Larsen, og peker på Trygderetten og husleietvistutvalget som enheter der publikum kan få overprøvd vedtak på en rimeligere måte enn i en normal domstol.

Flere utfordringer

Hun ser likevel flere utfordringer, ettersom miljø griper inn i så mange sektorer.

– De viktigste miljøvedtakene fattes ikke i klima- og miljødepartementet, men eksempelvis i olje- og energidepartementet, og rundt om i kommune-Norge der man vedtar areal og reguleringsplaner. Hver enkeltsak er kanskje ikke stor nok til at noen tenker at det er denne saken de skal redde verden med, men summen av alle vedtakene har stor miljøpåvirkning, påpeker Larsen.

- Ettersom miljøhensyn er sektorovergripende, er det så viktig å få en rettslig kontroll på at miljølovgivningen blir ivaretatt på tvers av sektorene, sier Larsen.

Høyesterett skal den 4. til 12. november behandle anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace mot staten i det såkalte klimasøksmålet, fire år etter at saken gikk i Oslo tingrett. Saken skal behandles i plenum. Justitiarius Toril Marie Øie besluttet denne uken at saken skal behandles som fjernmøte.