Ber Norge vurdere egen miljødomstol

STAVANGER: Arne Oftedal er partner ved Simonsen Vogt Wiigs Stavanger-kontor, og leder Advokatforeningens lovutvalg for klima- og miljørett. Helt siden studiedagene i Bergen har advokaten vært opptatt av miljøspørsmål, og i dag arbeider han jevnlig med miljørettslige saker.

– Etter mitt syn er det liten tvil om at Klimakur 2030-satsningen til myndighetene, og de kravene norske myndigheter har forpliktet seg til å nå når det gjelder reduksjon av klimautslipp, vil får stor innvirkning, og føre til behov for en omfattende omlegging i grønn og mer klimavenning retning innenfor alle sektorer og bransjer, sier Oftedal.

Nye forretningsmuligheter

Klimakur 2030 er et initiativ for å halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 ved hjelp av atferdsendringer, ny teknologi og nye virkemidler.

Det grønne skiftet vil utvilsomt skape nye forretningsmuligheter, også for advokater, mener han.

– Eksempler er etablering av batteriproduksjon, hydrogen-løsninger, havvind, elektriske skip, fly og kjøretøy av alle slag, energieffektivisering og utvekling av energi mellom bygg og kjøretøy, og produksjon av fersk fisk til lands nær markedene med full kontroll av utslipp. Jeg bistår flere aktører her, blant annet med regulatoriske spørsmål, sier Oftedal.

Også oppdrag i tilknytning til bærekraftsvurderinger og ESG ser han som et fremtidig vekstområde.

Les mer om advokaters rolle i det grønne skiftet:

- Jussen sørger for at kapitalen kommer

Karbonfangst

- Vårt firma har for tiden også oppdrag med bistand til aktører som satser stort innen karbonfangst og lagring, såkalt CCS, der investormarkedet stiller forventninger til forretninger som skal investeres i, herunder krav til grønt regnskap og måloppnåelse, sier Oftedal.

Oftedal har spesialkompetanse innen området naturressurs- og miljørett, og er leder for Klagenemnda for miljøinformasjon, en rolle han overtok etter jusprofessor Hans Petter Graver for halvannet år siden. Nemnda er et uavhengig offentlig organ, og behandler klager på avslag om miljøinformasjon fra virksomheter etter miljøinformasjonsloven kapittel 4.

For eksempel ble barneklesprodusenten Polarn O. Pyret i 2018 pålagt å utlevere til klager en liste over hvilke stoffer eller kjemikalier de forbyr sine produsenter å benytte.

Egen miljødomstol?

– Nemnda har eksistert i seksten år, og er det nærmeste man kommer en miljødomstol i Norge. Der sitter jeg som en nøytral fagperson, sier Oftedal.

– Kanskje skulle vi hatt en egen miljødomstol, altså en spesialdomstol som behandler saker og problemstillinger som vedrører miljø-, naturressurs- og klimaspørsmål. Noen har tatt til orde for det og det kan ha sine fordeler. Men vi har liten tradisjon for spesialdomstoler her i Norge, og jeg er selv ikke sikker på om det vil være ønskelig. Men jeg ønsker en slik debatt velkommen, sier Oftedal.

- Et første skritt i en slik retning kan være å øke klagenemndas kompetanse til å omfatte flere typer saker, blant annet klagesaker etter kap. 3 i miljøinformasjonsloven, mener Oftedal.

Les også om Thommessens satsning i Stavanger:

- Startskuddet for norsk havvind går nå