Styret i Advokatforeningens utvalg for internasjonale advokater. F.v.: Anna Berna Passalacqua (Ernst & Young), Florian Krumbacher (Norsk Hydro), Zachary William Simon (Assuranceforeningen Skuld), Mads Schjølberg (BAHR) og Emily Mary Weitzenböck (Wikborg Rein).
Styret i Advokatforeningens utvalg for internasjonale advokater. F.v.: Anna Berna Passalacqua (Ernst & Young), Florian Krumbacher (Norsk Hydro), Zachary William Simon (Assuranceforeningen Skuld), Mads Schjølberg (BAHR) og Emily Mary Weitzenböck (Wikborg Rein).

- Den amerikanske drømmen eksisterer ikke lenger, men det gjør den norske!

- Du har mye å bevise når du som internasjonal advokat skal lykkes med en karriere i Norge. Men alt er mulig hvis du jobber knallhardt, viser verdien din og hva du er god for.

Publisert Sist oppdatert

Det sa advokat og Wikborg Rein-partner Charlie Pope i en panelsamtale om internasjonale advokaters roller i den norske advokatbransjen.

Tirsdag kveld samlet nærmere 60 advokater seg i Advokatforeningens lokaler for det første faglige og sosiale arrangementet i regi av foreningens utvalg for internasjonale advokater.

Utvalget ble etablert i 2019, etter initiativ fra de to shipping-advokatene Mads Schjølberg i BAHR og Zachary William Simon i Assuranceforeningen Skuld. Simon har siden den gang fungert som utvalgets leder. Han er opprinnelig fra Los Angeles i USA og har jobbet som advokat i Norge i seks år.

Leder Zachary William Simon i utvalget for internasjonale advokater.
Leder Zachary William Simon i utvalget for internasjonale advokater.

– Vi opplevde at mange internasjonale advokater satt litt på utsiden i sin egen silo. Det finnes jo mange av oss, men det har frem til nå ikke eksistert noe synlig form for faglig eller sosialt nettverk blant de internasjonale. Folk er definitivt sultne på å skape et fellesskap og en arena for å møtes, fordi man naturligvis har et behov for å føle en form for kontakt og tilhørighet til en gruppe mennesker som befinner seg i samme situasjon som en selv, forteller Simon.

- Å være internasjonal er en ressurs

Tirsdagens samling var utvalgets første offisielle arrangement. Etter en åpningstale fra Simon og en introduksjon til Advokatforeningen fra generalsekretær Merete Smith, ga seniorrådgiver Robin Mackenzie-Robinson i Tilsynsrådet en innføring i hva som skal til for at en utenlandsk advokat skal kunne drive advokatpraksis i Norge.

Med Mads Schjølberg som moderator, ble det i tillegg arrangert en paneldiskusjon om hvordan det er å jobbe som internasjonal advokat i Norge. I panelet satt partner Charlie Pope i Wikborg Rein, assosiert partner Anna Scapa Passalacqua i Ernst & Young Advokatfirma, juridisk seniorrådgiver Luca Tosoni i Datatilsynet og advokat og leder for Legal Building Systems i Norsk Hydro, Patrick Vorburger.

F.v.: Luca Tosoni, Anna Scapa Passalacqua, Charlie Pope og Patrick Vorburger.
F.v.: Luca Tosoni, Anna Scapa Passalacqua, Charlie Pope og Patrick Vorburger.

Passalacqua, som opprinnelig er fra Peru, kunne fortelle om en trend mot en økt aksept av utenlandske advokater som kommer til Norge for å drive advokatvirksomhet, sammenlignet med holdningene hun ble møtt med da hun kom til Norge i 2004.

- På den tiden var det mer uvanlig at advokater med utenlandsk utdanning og opprinnelse kom til Norge for å jobbe. Dette perspektivet føler jeg har endret seg, og i dag anses vi mer som en ressurs enn som en som er «annerledes». Vi har kunnskap om andre rettssystemer enn bare det norske, vi kan andre språk og kan derfor tilby noe mer enn bare det rent juridiske, fortalte hun.

- Enklere å velge det trygge og kjente

Også Vorburger opplevde en viss skepsis blant nordmenn da han kom til Norge fra Sveits i 2016 for å prøve lykken som advokat.

- Mange av firmaene jeg var på intervju hos sa at det var positivt med en internasjonal bakgrunn slik jeg hadde. Men til syvende og sist: Hvis du har to personer med like faglige kvalifikasjoner, så er det typisk at du velger den norske foran den utenlandske. Det er rett og slett enklere å velge det som er kjent og trygt, selv om vi selvfølgelig også har sett en utvikling mot et mer åpent sinn når det gjelder ansettelser av folk med internasjonal bakgrunn, forklarte han.

Nesten 60 internasjonale advokater møtte opp på samlingen i Advokatforeningens lokaler i Oslo.
Nesten 60 internasjonale advokater møtte opp på samlingen i Advokatforeningens lokaler i Oslo.

Det er heller ikke uvanlig at man som nyansatt advokat med utenlandsk opprinnelse blir tildelt oppgaver på et nivå som man for lengst har passert i hjemlandet, innvendte Pope.

- Du må virkelig jobbe hardt og vise hva du er god for. Jeg tror ikke at den amerikanske drømmen lenger finnes, men den norske drømmen eksisterer hvis du er villig til å legge inn en skikkelig innsats, sa han.

- Språk og kommunikasjon er en nøkkel

Pope påpekte også at det er viktig å bruke den internasjonale bakgrunnen og egne personlige kvaliteter som et konkurransefortrinn, snarere enn å strebe etter å bli en «fake norwegian».

- Jeg har gitt opp forsøket på å bli skiløper for å kunne være med på å bygge klientrelasjoner i skiløypa. Jeg er og forblir en «New Yorker» som har mye positivt å bidra med i kraft av nettopp det. Jeg tror også det kan være et fortrinn å drive buisness på engelsk. Hvis du kan få en norsk motpart til å bruke sitt andrespråk, mens du kan drive forhandlinger på ditt førstespråk, så kan dette brukes som en fordel for klienten, forklarte han.

Arrangementet var det første sosiale og faglige møtet i regi av utvalget for internasjonale advokater.
Arrangementet var det første sosiale og faglige møtet i regi av utvalget for internasjonale advokater.

Selv om språket kan være et konkurransefortrinn i jobbsammenheng, var de andre i panelet samtidig opptatt av å understreke de sosiale fordelene ved å lære seg norsk.

- Språk er virkelig en nøkkel. Hvis du ønsker å være mer uavhengig, kunne forstå hva som står i loven og i avisa, så lønner det seg å lære norsk. Du kommer langt med å vise at du er investert og interessert i å lære, for dette er også egenskaper som kan telle positivt for en arbeidsgiver, sa Passalacqua.

Tosoni, som kom til Norge fra Italia, har tatt doktorgrad på Universitetet i Oslo og stort sett vært omgitt av norsktalende kollegaer.

- Jeg ble eksponert for det norske språket helt fra start, og ble på denne måten tvunget til å ta det ekstra steget videre for å integrere meg selv. For meg har dette vært viktig for det profesjonelle, men enda viktigere for det sosiale og for den sosiale integreringen i lunsjen og etter arbeidstid, fortalte han.

Powered by Labrador CMS